Hva når jeg ikke elsker min sammboer mer

[Gjest Glemt]

Sitter her og har det så vondt.

Jeg elsker ikke min sammboer mer.

Har lenge vært redd for at dette skulle skje og nå sitter jeg her.

Har ett lite barn sammen og jeg er helt knust.

Jeg er glad i han men elsker han ikke mer.

Hvordan kan jeg takle dette, vil ikke miste han.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Sitter her og har det så vondt.

Jeg elsker ikke min sammboer mer.

Har lenge vært redd for at dette skulle skje og nå sitter jeg her.

Har ett lite barn sammen og jeg er helt knust.

Jeg er glad i han men elsker han ikke mer.

Hvordan kan jeg takle dette, vil ikke miste han.

Er du sikker på at du ikke elsker han lengre da?

Har du nettopp kommet fram til dette, eller har du følt det slik lenge?

I alle lengre forhold går det gjerne litt opp og ned. Kan fortelle av erfaring at jeg også har hatt perioder hvor jeg ikke har trodd at jeg elsket samboeren min, men jeg forsto ikke hvorfor tanken på et liv uten han gjorde meg så trist. Det jeg kom fram til tilslutt var at egentlig elsket jeg han jo allikevel.

Ta tiden til hjelp og ta iallefall ikke noen forhastede beslutninger. Livet er ikke bare enkelt.

[Gjest annemor30]

Sitter her og har det så vondt.

Jeg elsker ikke min sammboer mer.

Har lenge vært redd for at dette skulle skje og nå sitter jeg her.

Har ett lite barn sammen og jeg er helt knust.

Jeg er glad i han men elsker han ikke mer.

Hvordan kan jeg takle dette, vil ikke miste han.

Tenk hvor vondt det må være for samboeren din at du ikke elsker han men alikevel er sammen med han.. Dette merker han garantert.

[Gjest *smak*]

Sitter her og har det så vondt.

Jeg elsker ikke min sammboer mer.

Har lenge vært redd for at dette skulle skje og nå sitter jeg her.

Har ett lite barn sammen og jeg er helt knust.

Jeg er glad i han men elsker han ikke mer.

Hvordan kan jeg takle dette, vil ikke miste han.

Hva tenker du er forskjellen på å være glad i og elske?

[Gjest Gjest]

Sitter her og har det så vondt.

Jeg elsker ikke min sammboer mer.

Har lenge vært redd for at dette skulle skje og nå sitter jeg her.

Har ett lite barn sammen og jeg er helt knust.

Jeg er glad i han men elsker han ikke mer.

Hvordan kan jeg takle dette, vil ikke miste han.

Jeg er i samme situasjon og det ødelegger meg fullstendig. Forskjellen er at vi er gift og har flere barn. Jeg har i mange år etterlyst "den gode samtalen" og evne til å prate om ting som er vanskelig. Men han har alltid oppført seg som strutsen når ting er vanskelig. Jeg har i mange år fortalt han at når følelsene først begynner å forsvinne så kan en ikke bare trykke på en knapp og vips,- så er de tilbake. Dette året har alt som heter følelser forsvunnet fra min side. Det har tatt meg fullstendig på sengen. Jeg som før kunne få tårer i øynene og føle at hjerte svulmet over bare jeg så på han, og nå,-ingenting.

Han merker at jeg har forandret meg, at jeg sier at jeg elsker han, at jeg legger meg i en annen seng/legger meg senere enn han. Han merker at jeg er fraværende og kald. Men ikke en eneste gang det siste halve året har han spurt meg hva som skjer. Ikke et eneste forsøk på å redde forholdet. han later som om alt er fint og fortsetter å snakke om felles fremtid.....

[Karry]

Jeg er i samme situasjon og det ødelegger meg fullstendig. Forskjellen er at vi er gift og har flere barn. Jeg har i mange år etterlyst "den gode samtalen" og evne til å prate om ting som er vanskelig. Men han har alltid oppført seg som strutsen når ting er vanskelig. Jeg har i mange år fortalt han at når følelsene først begynner å forsvinne så kan en ikke bare trykke på en knapp og vips,- så er de tilbake. Dette året har alt som heter følelser forsvunnet fra min side. Det har tatt meg fullstendig på sengen. Jeg som før kunne få tårer i øynene og føle at hjerte svulmet over bare jeg så på han, og nå,-ingenting.

Han merker at jeg har forandret meg, at jeg sier at jeg elsker han, at jeg legger meg i en annen seng/legger meg senere enn han. Han merker at jeg er fraværende og kald. Men ikke en eneste gang det siste halve året har han spurt meg hva som skjer. Ikke et eneste forsøk på å redde forholdet. han later som om alt er fint og fortsetter å snakke om felles fremtid.....

Men du tar jo ikke så mye initiativ du heller da, når du ikke tar initiativ til en samtale? Det er da ganske feigt også å gå rundt grøten?

[Gjest Blondie65]

Han er vel redd - alt for redd for at forholdet er over og slutt dersom han sier noe som helst. Han tørr ikke av denne grunnen, derfor later han som ingenting. Men du vet ikke om han gråter seg i søvn hver kveld.

Dette er en ond sirkel dere er kommet inn i. Hva med å ta initiativ til en samtale og kontakte enten familievernkontor eller en samlivsterapeut slik at dere kan få hjelp til å finne tilbake til hverandre? Du får si til han at dette ikke kommer til å bli bedre av seg selv og at dere må ha hjelp til å finne tilbake til hverandre.

[Gjest Gjest]

Men du tar jo ikke så mye initiativ du heller da, når du ikke tar initiativ til en samtale? Det er da ganske feigt også å gå rundt grøten?

Helt feil. Jeg har tatt initiativ til samtale helst siden vi kom sammen. Men handling sier mer enn ord. Nå er jeg tom. Frem til 6 mnd siden har jeg aldri tvilt på mine følelser for han, selv alle de gangene han vet at jeg har det vondt og selv da klarer han ikke å være der for meg.

Nå er jeg kommet så langt at jeg ønsker meg ut av forholdet. Jeg blir kvelt, føler at det går ut over ungene å ha en mor som er totalt fraværende mentalt fordi dette tapper meg helt for energi. Vi har vært hos familierådgiver ved to dårlige perioder før. Forskjellen var at da var mine følelser fremdeles til stedet. Nå er det borte. Tårene står i øynene hele dagen, klump i halsen, vondt i magen, jeg leter fortvilt etter følelser som ikke er der.

I dag sa jeg til han at jeg sliter skikkelig og at jeg ikke har mer å gi ang forholdet. Fortalte han at jeg har slitt i 6 mnd og at jeg vet at han vet det, uten at han har spurt en eneste gang hvordan det går/hva skjer.

Svaret jeg fikk i dag var "jeg vet ikke hva jeg skal si." så tok han seg en røyk før han gikk opp for å se tv.... Jeg klarer ikke dette alene.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har vært der du er. Vet hvor tungt og frustrerende det er. Og hvis han ikke er villig til å delta i terapi, kommer ikke dette til å endre seg.

Han vet faktisk ikke hva han skal si. Han har ikke verktøy til å håndtere det du sier til han. Derfor går han vekk. Tenker som blondie sier, at han er redd. Redd for at det går galt, uansett hva han sier eller gjør.

Du kan ikke redde dette alene, men når det har gått så langt, må dere ha hjelp utenfra. Det er ikke sikkert det fører fram heller, men da har dere hvert fall prøvd.

Og barn har ikke godt av å leve med foreldre som er ulykkelige sammen. Da er det bedre med foreldre som er lykkelige hver for seg, og som har overskudd til barna sine.

Lykke til

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Bond, mod