Taushetsplikt og barnevern..

[Gjest g]

Samboeren min har bestillt seg time hos psykolog for å få hjelp.

Han har problomer med sinnet. Jeg synes det er flott at han gjør dette!

Men jeg er litt redd for eventuelle konsekvenser.. Om min mann forteller at han skriker og kjefter på barna og har slått dem (ikke så hardt, men nok at det var vondt for dem, ingen merker eller noe!). Kan han eller hun kontakte barnevernet?

Og hvis han eller hun skulle gjøre det, hva skjer da? Blir barna tatt fra oss? Vi har ingen nær familie som kan ta dem. Vil selvfølgelig ikke at de skal bli satt i fosterhjem!

[Gjest SmallTalk]

Ja, de kan kontakte barnevernet hvis de mener det er grunn til det.

Det andre skal ikke jeg uttale meg om, for det vet jeg for lite om.

[Jade]

jeg har ikke noen erfaring med barnevernet. Men hvis du mener at det er så gale at dere kan miste barna, så går jeg utifra at du kan beholde dem ved å gå fra mannen din?

[elikatt]

Barna blir ikke tatt fra dere! Hvis barnevernet henter ungene så er det noe som er alvorlig galt i et hjem. Når det er sånne broblemer som du beskriver vil barnevernet gå inn med forskjellige hjelpetiltak for å gjøre hjemmesituasjonen for barna lettere.

Barnevernets mål er at unger skal vokse opp med sine foreldre, og de strekker seg langt for å få det til.

Når det er sagt, så vil jeg påpeke at en psykolog el. liknende har rapporteringsplikt hvis de er alvorlig bekymret for barnas oppvekstmiljø. Og de er, så vidt jeg vet, også pliktige til å informere dere om en eventuell melding til barnevernet.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Barna blir ikke tatt fra dere! Hvis barnevernet henter ungene så er det noe som er alvorlig galt i et hjem. Når det er sånne broblemer som du beskriver vil barnevernet gå inn med forskjellige hjelpetiltak for å gjøre hjemmesituasjonen for barna lettere.

Barnevernets mål er at unger skal vokse opp med sine foreldre, og de strekker seg langt for å få det til.

Når det er sagt, så vil jeg påpeke at en psykolog el. liknende har rapporteringsplikt hvis de er alvorlig bekymret for barnas oppvekstmiljø. Og de er, så vidt jeg vet, også pliktige til å informere dere om en eventuell melding til barnevernet.

Opplysningsplikt til foreldre om bekymringsmelding til barnevernet gjelder ikke der det foreligger særs fare for barnets helse eller liv, ved alvorlig omsorgssvikt eller seksuelle overgrep.

[Gjest MåneSkygge]

Ja, de kan kontakte barnevernet hvis de mener det er grunn til det.

Ikke bare kan heller. Om de mener det er grunn til bekymring for barna så skal de kontakte BV.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

Kjempeflott at samboeren din søker hjelp!! Ikke la frykten for barnevernet være en hinder for det! Dersom psykologen/legen melder til barnevernet er det for å hjelpe dere som familie først og fremst, er jo ikke bra for barna å vokse opp med en far som har problemer med sinnet og som er redde for at han kan slå.

Derfor er det faktum at han har søkt hjelp et STORT skritt i riktig retning og det er jeg nesten sikker på at barnevernet også vil mene dersom de blir innblandet.

[Gjest Gjest]

Som mor, hva gjør du for å beskytte barna mot vold?

Psykologen har meldeplikt ved mistanke om barnemishandling. Skulle det være så ille at det blir snakk om barnevern, vil de se på din villighet til å beskytte barna, om det evt blir at dere to må bo fra hverandre mens han bearbeider sinnet.

[Gjest Gjest]

Ikke bare kan heller. Om de mener det er grunn til bekymring for barna så skal de kontakte BV.

De kan snart bli straffet med ett års fengsel dersom de ikke kontakter BV ved den aller minste mistanke om at noe ikke er som det burde være. Dette gjelder også alle andre i samfunnet, så som personale på skole og barnehage, naboer, familie og bekjente av barnet. Spesielt når det gjelder små barn kan dette bli svært omfattende, da tolking av symbolikk i barns tegninger og utsagn ofte vil kunne vekke slie mistanker. Jeg tror at den største grunn til bekymring er om ikke BV får de ressurser som skal til for å gå alle sakene etter i sømmene.

[Gjest Gjest]

har selv fått behandling hos Alternativ til Vold. Der skrev jeg under på et skjema som gjorde meg klar over at de kan kontakte barnevernet om de mente det var nødvendig (eller noe slikt)

Har man et voldsproblem som skader barna må man nesten være voksen nok til å stå ansvarlig for egne handlinger. Dette er ikke vondt ment mot din mann, men et faktum jeg selv måtte svelge og ta innover meg. Det beste han kan gjøre er å være så bunn ærlig som han makter og være dedikert og målrettet om å endre seg, og ikke minst jobbe med problemene utenfor terapitimen hjemme hos barna.

Jeg tror ikke en instans som ser at ting er i bevegelse vil "ta fra han barna" eller hva barnevernet gjør.

Jeg ønsker han og dere veldig mange lykkeønskninger. Jeg har ihvertfall fått et helt nytt liv.