En barnemisbruker i ditt nabolag?

[Gjest Anonymous]

En amerikansk undersøkelse av nyere dato konkluderte med at hele 1 av 20 amerikanske menn har begått overgrep mot barn. (Da regnes uanstendige forslag også som overgrep)

Har dessverre ikke finnet link til kilden, men det er en autentisk undersøkelse.

Mange foreldre er sjokkerte når de finner ut at det bor en eller flere dømte pedofile i deres nabolag.

For mange er dette en virkelighet de ikke aner noe om.

Myndighetene opplyser ikke folk om hvor det bor pedofile som har sonet straffen sin, og det får meg til å tenke: Hvem er det viktigst å beskytte? De pedofile, eller barna?

Pedofile kan aldri forandre seg.

Men vi kan beskytte barna ved å vite hvem som er pedofile, og ha åpenhet med overgriperen. (Altså, ingen jakt og mord, men at man vet hvem som har gjort hva, og så kan man beskytte barna deretter.)

En pedofil sa: "Vi er bare gjester i samfunnet etter å ha sluppet ut av fengsel for det vi har gjort. Liker jeg å gå i parken, men det leker barn der, må jeg finne en annen park uten barn.

Jeg ble for mange år siden dømt for seksuelle overgrep på min 3 år gamle datter.

Jeg kjemper mot fristelsene, men fordi de rundt meg vet hva jeg har gjort, holder jeg meg på matta. Jeg har ikke begått nye overgrep siden jeg slapp ut av fengselet for 12 år siden. Jeg har en regel som sier at når jeg begynner å bli kjent med et menneske, så har dette mennesket rett til å vite om fortiden min. Spesielt hvis dette mennesket har barn.

Da er falskheten borte; og falskheten er en overgripers første våpen.

Jeg har opplevd at folk takker meg for tilliten jeg viser dem ved å være ærlig om min fortid.

Når min datter fortalte moren sin hva jeg gjorde mot henne, følte jeg en enorm lettelse. Jeg visste at det jeg hadde gjort var galt, men driftene var sterkere enn alt. Men hver gang ble jeg knekt av skammen, sjokket og skyldfølelsen over at jeg kunne gjøre noe sånt mot min egen datter. Jeg er hennes far, og jeg burde beskytte henne.

Plutselig var jeg blitt det som hun burde beskyttes mot!

Når jeg nå blir fristet innimellom, og lysten kommer, spør jeg straks meg selv: "Vil jeg ødelegge dette barnets liv?" Terapien har hjulpet meg til å sette meg inn i deres perspektiv. Jeg vil aldri ødelegge et barns liv igjen."

Jeg tror IKKE at det hjelper å utslette alle pedofile, de trenger hjelp, og offentlighetens søkelys.

Hva mener dere?

[-Fisken-]

Jeg er både enig og uenig med deg.

Det å gå rundt å konstant frykt for barna sine, og måtte beskytte dem til en hver tid er både slitsomt og vanskelig.DEssuten vet man jo aldri hvem som er pedofil og hvem som ikke er det. Det er ikke alle som er så åpne som mannen du fortalte om.

Selvfølgelig, det må være vanskelig for den pedofile å komme ut av fengselet og leve et normalt liv, men dette gjelder vel de fleste som har sittet i fengsel.. Selv om man ikke alltid vet hvem som har gjort det eller ikke, er det veldig lett å dømme en person om den forteller at hun/han har sittet inne.