Omsider kontroll på økonomien

[Gjest Gjest_Lene_*]

Jeg har i årevis slitt med dårlig råd. Ustabil jobbsituasjon, mye sykdom og mange utgifter har gjort det til en utfordring å få hjulene til å gå rundt. Før det var jeg student i årevis, og før det igjen var jeg tenåring som bodde hos foreldrene mine. Nå har ting endelig blitt stabilt og godt, for første gang i mitt voksne liv har jeg ikke økonomiske bekymringer!

Men jeg merker at jeg trenger en plan for å ta vare på økonomien. Det er altfor lett å sløse bort masse penger på god mat, klær og frisør og slikt, ting jeg har vært svært sparsommelig med i mange år.

Hva er beste sparemåte? Jeg har en såkalt høyrentekonto som jeg sparer på, men i disse dager så finnes det jo ikke høy rente noen steder som helst, så det er ikke rare utbyttet der. Men så har jeg null peiling på sparing i fond osv, og har hørt så mange skrekkhistorier om folk som har mistet sparepengene sine på sånt, at det tør jeg ikke.

Jeg er 33 og er vel for gammel for BSU? Men der har jeg vel ingen mulighet likevel, for jeg hadde BSU for noen år siden men måtte avslutte den i en periode jeg levde på sultegrensa. Er det sånn at manetterpå ikke kan få BSU i akkurat den banken igjen, eller gjelder det alle banker?

Finnes det andre lure måter å spare på, foruten vanlig sparekonto?

Jeg har tre ting jeg vil spare til, grovt sett: En bufferkonto i tilfelle jeg havner i knipe igjen, ferie til neste år og huskjøp om noen år.

PS: Har også et stort studielån, men har forstått at det ikke er lurt å betale fort ned på det.

[MRN]

Først, BSUen varer bare en gang. Har du brukt den, kan du ikke opprette ny i en annen bank. Er sikkert et sentralt register.

Dessuten er du 33 som du sier, så du kan bare bruke det i det året du fyller 33 (kanskje det er 34?). Uansett er det ikke mye å hente der, og det ER ikke noe å hente der.

Ikke vær redd for fond. Kjøp heller i et stort fond som Skagen f.eks. Ulempen med fond er at man betaler for det, så vinninga går kanskje opp i spinninga. Det er overdrevent, men det er faktisk noe i det. Det er gebyrer man betaler for at noen er flinkere enn deg til å gamble. Selv har jeg aksjer, og finner det mye greiere. Da kjøper jeg direkte i selskapet og det er mitt ansvar å følge med. Det vil si, alt det behøver å følge med på er om selskapet går konkurs eller ikke. Tror du Statoil går konkurs med det første? Nemlig, sikkert som banken.

Du har også rett i at renta er ikke høy nå, selv ikke høyrentekontoer. Renta + inflasjon betyr at det er gratis å låne penger. Eller sagt på en annen måte, man taper penger på å ha de i banken.

Så hva gjør man?

Bufferkonto er det viktigste for deg, tror jeg. Spar om til 2, kanskje 3 måneders lønn innpå en konto, og la de stå der. Bruk de når du har bruk for det. Har du ingen andre lån enn studielånet, så er det det jeg hadde gjort. I første omgang.

Jeg hadde valgt å spare direkte i aksjer, noe som jeg også gjør.

Jeg vet også at mange sier at studielånet er det beste lånet man kan ha og blabla, men jeg har betalt ned mitt og er i dag gjeldfri (men jeg har heller ikke bil eller hus). Så jeg sparer penger på å betale på lånet, men jeg "taper" også fordi jeg må betale mere skatt.

Så, fortsett å spar i banken din

[Gjest Gjest]

MRN er veldig singel og veldig økonomisk dristig. Jeg tror ikke Lene trenger noen som helst dristige forslag. Det kan hun gjøre når hun er 60, har store barn og skikkelig trygg økonomi!

Kontakt banken du hadde BSU i. Se om du kan spare der i år. Om så bare for ett år. Maksgrensa er 20.000 nå og av det får man 20% skattelette (altså 4.000,- i skattelette). Disse pengene får du ekstra som du kan spare vet du.

Dropp fond og akser. Fond skal man spare i 10-20 år før det lønner seg. Du skal ha pengene dine før det er gått så lang tid! Og akser er for risikabelt (evt. kan du ha morro med en hundrings her og der om du vil ).

Opprett en regningskonto og før regnskap. Da vil du etterhvert kunne se et budsjett - og få en forutsigbar økonomi. Opprett en bufferkonto (gjerne i en annen bank enn der du har minibankkortet og regningskontoen) - og finn ut hvor mye du kan overføre der hver måned. Desto mer du klarer å spare på bufferkontoen, jo mer har du i egenkapital når du skal kjøpe bolig (eller bil). Betal ned det du skal på studielånet, noe gunstigere lån får du ikke!

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe spesielt tips til sparing bortsett fra at det er lurt å ha en solid bufferkonto i banken.

For å ha oversikt over hvor mye du har og hvor mye du bruker anbefaler jeg å føre budsjett og regnskap. Hos SIFO finner du et standardbudsjett som kanskje kan være til hjelp. Jeg anbefaler i så fall å lese det de skriver om hva som er med i ulike poster.

Når jeg har satt opp budsjett, har jeg gjerne begynt med tall fra SIFO, for så å justere summene slik at de passer bedre til mitt faktiske forbruk (sett i regnskap) etter et par-tre måneder.

[Alison]

Jeg er 33 og er vel for gammel for BSU? Men der har jeg vel ingen mulighet likevel, for jeg hadde BSU for noen år siden men måtte avslutte den i en periode jeg levde på sultegrensa. Er det sånn at manetterpå ikke kan få BSU i akkurat den banken igjen, eller gjelder det alle banker?

Du har kun mulighet til å opprette BSU-konto en gang i løpet av livet. Har du avsluttet kontoen har du ingen mulighet til å opprette ny. De som har mulighet for BSU-konto kan spare der til og med det året de fyller 33 år.

Finnes det andre lure måter å spare på, foruten vanlig sparekonto?

Jeg har tre ting jeg vil spare til, grovt sett: En bufferkonto i tilfelle jeg havner i knipe igjen, ferie til neste år og huskjøp om noen år.

PS: Har også et stort studielån, men har forstått at det ikke er lurt å betale fort ned på det.

Både bufferkontoen og feriekontoen er kortsiktig sparing. Da skal du kun spare i renter. Valget står da mellom vanlig høyrentekonto eller et rentefond. Rentefond har vanligvis noe høyere rente enn høyrentekonto.

Når det gjelder sparing til huskjøp vil valg av spareform avgjøres av hvor langt frem i tid huskjøpet er, og i tillegg hva slags risiko du er villig til å ta. Er huskjøpet minst 3 år frem i tid ville jeg valg fondssparing for dette. Jeg ville tatt kontakt med banken din slik at du får hjelp til å finne riktig spareform. Da vil de kartlegge hva slags risiko som er riktig for deg (lav, middels eller høy). Ut fra risikoklasse og tidsperspektiv vil du da få hjelp til å finne den riktige spareformen.

Hva er beste sparemåte? Jeg har en såkalt høyrentekonto som jeg sparer på, men i disse dager så finnes det jo ikke høy rente noen steder som helst, så det er ikke rare utbyttet der. Men så har jeg null peiling på sparing i fond osv, og har hørt så mange skrekkhistorier om folk som har mistet sparepengene sine på sånt, at det tør jeg ikke.

Nå skal du ikke høre på alt av skrekkhistorier. Det å spare i fond er ikke skummelt, men det er viktig å finne riktig type sparing til hver enkelt basert på risikoklasse og tidshorisont. Det er slett ikke alle som skal spare i rene aksjefond, men det finnes mange alternativer mellom vanlig banksparing og rene aksjefond.

Kontakt banken du hadde BSU i. Se om du kan spare der i år. Om så bare for ett år. Maksgrensa er 20.000 nå og av det får man 20% skattelette (altså 4.000,- i skattelette). Disse pengene får du ekstra som du kan spare vet du.

TS har ingen mulighet til å få opprettet BSU når hun har hatt det tidligere. Det hjelper ikke om det er samme bank som tidligere. Du får kun en BSU-konto i løpet av livet.

[Gjest strykebrett]

Hvis det er noen trøst er det ganske sikkert at renta kommer til å stige raskt framover, da får du nok bedre avkastning på høyrentekontoen din innen ikke så lang tid

[Gjest Lene - ts]

Takk for mange råd!

BSU hadde jeg egentlig avskrevet allerede ja, men tenkte det kunne være et smutthull av noe slag.

Bufferkonto blir absolutt det viktigste. Jeg skal kunne spare minst 5000 kr pr mnd framover, gjerne opptil 10.000 kr pr mnd unntatt nå i sommer og i desember, så kontoen bør få vokse godt i tida som kommer.

Siden det tydeligvis er mange her med god peiling på økonomi tar jeg sjansen på å stille et ekstraspørsmål: Omtrent hvor mye bør man ha i egenkapital dersom man kjøper ei leilighet til ca. en million pluss ei fellesgjeld på ca. 200.000? Husleie ca. 4000 pr mnd. Det er leiligheter i den prisklassen som er aktuelle for meg, men så kan jeg jo ikke kjøpe før om 2-5 år, så prisene kan såklart være veldig mye høyere da. Vi er to som skal kjøpe sammen, men samboeren vil neppe ha særlig tyngde hos banken.

[Alison]

Siden det tydeligvis er mange her med god peiling på økonomi tar jeg sjansen på å stille et ekstraspørsmål: Omtrent hvor mye bør man ha i egenkapital dersom man kjøper ei leilighet til ca. en million pluss ei fellesgjeld på ca. 200.000? Husleie ca. 4000 pr mnd. Det er leiligheter i den prisklassen som er aktuelle for meg, men så kan jeg jo ikke kjøpe før om 2-5 år, så prisene kan såklart være veldig mye høyere da. Vi er to som skal kjøpe sammen, men samboeren vil neppe ha særlig tyngde hos banken.

De fleste banker krever nå at du må stille med 10% egenkapital ved førstehjemslån. For å regne ut hva du må ha i egenkapital ved kjøp av borettslagsleilighet med fellesgjeld, må fellesgjelden tas med i regnestykket. Kjøper du en borettslagsleilighet med et innskudd på kr 1 mill og fellesgjeld på kr 200.000,-, vil du da ha mulighet til et lån på 880.000,- og må stille 120.000,- i egenkapital. Kjøper du en selveierbolig til 1,2 mill. kan du ha et lån på kr 1.080.000,- for å komme innenfor 90% og må stille med 120.000,- i egenkapial. Omkostninger kommer i tillegg. For en selveier er det 2,5 % av kjøpesummen, og for en borettslagsbolig ligger det på ca 3-5.000,-.

Hva er det som gjør at samboeren din ikke vil ha særlig tyngde hos banken ved en lånesøknad?

Endret 11. juli 2009 av Alison

[Gjest Lene - ts]

Hva er det som gjør at samboeren din ikke vil ha særlig tyngde hos banken ved en lånesøknad?

Takk for svar!

Samboeren min har mye gjeld som han sliter med å få nedbetalt. Det er mulig jeg må kjøpe bolig alene og at han heller kjøper seg inn i den senere, det får tida vise. Jeg har pr i dag en årsinntekt på 370.000 brutto. Men han vil jo betale en "husleie" til meg, så for min del vil han være en tryggere partner enn banken vil vurdere han som.

Og for de som er skeptiske til at parforhold skal vare osv: I en nødsituasjon er jeg forberedt på å leie ut et rom i leiligheta som hybel.

[Alison]

Og for de som er skeptiske til at parforhold skal vare osv: I en nødsituasjon er jeg forberedt på å leie ut et rom i leiligheta som hybel.

Du må bare være oppmerksom på at banken ikke kan ta det med i regnestykket når de ser på hvor mye du kan få i totalt lån. Skal leieinntekter tas med må det være en separat utleiedel med egen inngang. Det kan heller ikke legges til grunn leieinntekter fra samboer. Du får dermed ikke høyere lån enn du kan klare å betjene på egen inntekt.

Hvis boligkjøpet er noen år frem i tid bør det vel være mulighet for din samboer å få kontroll over økonomien sin? Gjelder det forbruksgjeld kan han prøve og kontakte kreditorene i håp om å inngå en betalingsplan som han kan klare.

[Gjest Gjest]

Skal leieinntekter tas med må det være en separat utleiedel med egen inngang. Det kan heller ikke legges til grunn leieinntekter fra samboer. Du får dermed ikke høyere lån enn du kan klare å betjene på egen inntekt.

Det der stemmer ikke i alle tilfeller. Jeg har vært i snakk med en bank som sa at jeg kunne få lån alene og at samboeren min kunne regnes inn som leietaker.

[Alison]

Det der stemmer ikke i alle tilfeller. Jeg har vært i snakk med en bank som sa at jeg kunne få lån alene og at samboeren min kunne regnes inn som leietaker.

Det vil alltid finnes unntak, men det er ikke vanlig å ta med leieinntekter fra samboer. Grunnen til det er at det ikke er så enkelt å leie ut et enkelt rom i en leilighet hvis samboerskapet blir slutt. Banken har heller ingen garanti for at samboer betaler leie for å bo der.

[Gjest Blondie65]

Du har allerede fått gode råd. Jeg vil også anbefale deg å lage et budsjett. I budsjettet lar du det være rom for slike ting som ferie, klær og frisør. Jeg sparer til ferien hver måned til en egen konto med et fast beløp. Etterhvert som jeg får bedre råd vil jeg også opprette en konto for klær og frisør som faste beløp settes av til hver måned. Dette fungerer godt for meg.

Jeg sparer også i fond, men jeg har Skandiabanken og har fått rådene derfra. Der kan man velge "pakker" utfra tidshorisont og risiko.