Jeg vil fortelle min historie, men stoler ikke på noen.

[Gjest udetonert bombe]

Jeg går og bærer på en historie og et problem som jeg ikke finner ut av. Jeg tør ikke betro meg til mine venninner eller noen andre. Min ektemake er kjendis og jeg kan ikke stole på noen. Min historie er også så spesiell at jeg blir nok fort gjenkjent om jeg legger den ut et sted. Er det noen som har ett eller flere forslag til hva jeg kan gjøre? Hva gjør andre i min situasjon?

[Gjest Marlo]

Psykolog eller noe kanskje ?

[Nigo-san]

Enkelt: psykolog eller dagbok Man trenger ikke "legge det ut" for å få noe ut av systemet, nemlig. Et tredje alternativ er jo det mange folk gjør hver dag: bærer på noe, men biter tenna sammen, og forsøker å gå videre.

[Gjest rags]

Heller skrive dagbok enn å bite tenna sammen.Det er bedre å få "letta på trykket".

[Gjest ts]

Heller skrive dagbok enn å bite tenna sammen.Det er bedre å få "letta på trykket".

Jeg skriver dagbok, den er tjukk som en bibel. Det er fint, men den kan ikke diskutere eller komme med innspill....

Ikke synes jeg at jeg kan bry en psykolog heller, jeg er jo ikke syk.

[Gjest Tara1]

Er det noen her inne du kjenner litt til, og finner tillitvekkende, kan du jo sende en PM til den personen, og spørre om du kan lufte litt gruff til den personen...

Det kan kanskje hjelpe litt.

Sjansen for å bli gjenkjent er mindre hvis du snakker med en bruker og i tillegg anonymiserer og ikke bruker navn... sjansen for gjenkjennelse øker proporsjonalt med antallet som leser historien...

Endret 10. juli 2009 av Tara1

[Gjest Gjest]

"Bry en psykolog" ? De tar seg sabla godt betalt de skrottene der... så det skal du ikke tenke på. Man trenger slett ikke være syk for å bruke psykolog.

Forøvrig, kanskje en prest?

[Gjest here]

Jeg skriver dagbok, den er tjukk som en bibel. Det er fint, men den kan ikke diskutere eller komme med innspill....

Ikke synes jeg at jeg kan bry en psykolog heller, jeg er jo ikke syk.

en psykolog er ikke bare til hjelp for syke mennesker.

du sier du har en historie med et tilhørende problem, og det er jo akkurat dette en psykolog kan hjelpe deg med å få orden i.

en psykolog får jo faktisk betalt av deg, så det er ikke på "bry" noen.

de har jo også taushetsplikt, så ingen vil få vite noe.

om du ikke vil til noen som har folk på venterommet så kan du jo oppsøke en som driver egen praksis alene.

[waco]

`Visste dere at ni av ti psykologer går selv til psykolog?

[Gjest rags]

Jeg skriver dagbok, den er tjukk som en bibel. Det er fint, men den kan ikke diskutere eller komme med innspill....

Ikke synes jeg at jeg kan bry en psykolog heller, jeg er jo ikke syk.

Ikke noen søsken som du kan snakke med heller ?

[Ethereal]

Se & Hør

[Gjest Gjest]

Bruk en psykolog, men spør hva de fokuserer på i terapien. Det er viktig i fht hva du selv mener kan hjelpe. Og som flere har sagt, de tar godt betalt så se på det som om du har bestilt rørlegger. De skal levere varen sin på samme måte.

Og de spør ikke etter ID i fht navn eller noe så du behøver heller ikke ha riktig navn, hvis du er paranoid i fht det.

Jeg ba om at ikke noe skulle bli referatført, ble tatt notater eller brukt i intern veiledning. Det er også mulig.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg har da både vært hos psykolog og annen type terapeut uten å være syk. Men sliter du, så sliter du

Du får nok ikke time hos en med offentlig støtte om du ikke er syk, men du kan godt betale en privat. Det koster mellom 500 og 1000 kroner pr time, men er vel verdt det. Du får diskutert det som plager deg og satt ting på plass.

[Gjest ts]

Jeg har da både vært hos psykolog og annen type terapeut uten å være syk. Men sliter du, så sliter du

Du får nok ikke time hos en med offentlig støtte om du ikke er syk, men du kan godt betale en privat. Det koster mellom 500 og 1000 kroner pr time, men er vel verdt det. Du får diskutert det som plager deg og satt ting på plass.

Å herremin så dyrt! Nei, det blir ikke aktuelt med psykolog.

Har hørt flere som sier at friske folk ikke skal gå til psykolog, for ER man ikke syk når man kommer dit, BLIR man det når man går derfra. De lager en diagnose for å få en kunde som de pumper for penger. Iallefall de privatpraktiserende..

Kanskje en totalt fremmed hadde vært tingen. En som ikke kjenner meg, fra en annen verdensdel, annen kultur...

[Gjest *Mim*]

Har du en virkelig god venn...?

Hvis ikke, er psykolog et greit alternativ. Lykke til!

[Gjest Gjest]

`Visste dere at ni av ti psykologer går selv til psykolog?

Tror nok ikke tallene dine stemmer heeeelt. Men de psykologene som selv går i terapi når de har behov for terapi, gjør et klokt valg. Alle har godt av å gå til psykolog fra tid til annen. Da hadde verden vært et bedre sted.

[Gjest ts]

Har du en virkelig god venn...?

Hvis ikke, er psykolog et greit alternativ. Lykke til!

Jeg HADDE en god venninne, trodde jeg.... Men det skjedde noe med vennene mine da min mann ble kjendis. Dessuten må man tenke på hva man belaster sine medmennesker og omgangskrets med. En prest hadde sikkert ikke vært så dumt, men jeg er ikke kristen og tror ikke han klarer å se det fra mitt perspektiv.

[Gjest Tingelin]

Jeg kan ikke se at det er noe galt med psykologer som selv benytter seg av terapi. De er jo bare mennesker de også. Enig at alle har godt av å lette på trykket uansett hvem de er og hva slags yrke de har. Det fører til at folk får mer overskudd i sitt eget liv og overskudd til å ta vare på hverandre. Møter daglig mennesker som synes livet er virkelig skjipt, som klager hele tiden, snakker dritt om andre fordi de desperat forsøker å sette seg selv i et bedre lys eller forsøker å legge skylden for sitt dårlige (les: ulykkelige liv) på andre. Verden er kald (les: mennesker) fordi mange har nok med seg og sine problemer, og klarer ikke se lengre enn sin egen tåspiss. Så hvis alle disse menneskene hadde tatt en tur innom en terapeut for å lufte tanker og følelser, så er jeg overbevist om at verden hadde vært et mer harmonisk og godt sted.

@TS:

Du bruker selv nicket "udetonert bombe", så det er tydeligvis noe som tærer på deg, og at du må snakke med noen før det går helt galt i livet ditt. Hvis du ikke vil gå til en psykolog, så anbefaler jeg at du kontakter en prest. Prester har taushetsplikt, og du behøver ikke være redd for at h*n skal forsøke å omvende deg (hvis du ikke er troende). Mange menigheter, altså statskirka, har også personer som er kurset innen blant annet sjelesorg, og de lytter til deg uansett hva slags problemer du måtte ha (de har også taushetsplikt).

Du kan jo alltids ta deg en "ferietur" til våre naboland Sverige eller Danmark (eller annet europeisk land), og kontakte en terapeut eller en prest/sjelesørger der. Sjangsen er da større for at de ikke kjenner deg. Du kan sikkert google deg fram til en eller annen kirke eller terapeut i utlandet. Island har muligens billige teraputer (og reise) pga finanskrisa, og det skulle være mulig å finne en som snakker svensk, norsk eller engelsk.

Men uansett hvem du kontakter så forsikre deg først om at vedkommende har taushetsplikt, eller forsikrer deg om at det du forteller ikke formidles videre.

Ellers kan du sikkert finne noen fremmede som bor i utlandet via nettet, å snakke med. Hvis du har et spesifikt problem så går det kanskje an å søke etter andre med tilsvarende problemer det ute i cyberspace. Men husk da at du ikke kan være sikker på at samtalen ikke blir loggført eller lagret hos den andre.

Håper du virkelig finner ut av det.

[Gjest hare]

Jeg HADDE en god venninne, trodde jeg.... Men det skjedde noe med vennene mine da min mann ble kjendis. Dessuten må man tenke på hva man belaster sine medmennesker og omgangskrets med. En prest hadde sikkert ikke vært så dumt, men jeg er ikke kristen og tror ikke han klarer å se det fra mitt perspektiv.

med fare for å være ufølsom: når man virkelig har nådd en bunn, så blir man såpass desperat at man er villig til å forsøke hva som helst.

men det virker jo som om du argumenterer deg litt bort fra mulige løsninger, og kanksje det betyr at du bare ikke har motivasjon nok til å ta tak i problemet?

jeg har gått til psykolog uten å være syk, målet var da heller ikke å bli frisk fra noe som helst - men å lette litt på et trykk som hadde vært der lenge.

men vil du ikke det, så har du det nok ikke vondt nok med ditt problem......

den eneste grunnen som er forståelig for å unngå å få hjelp er jo at man er redd for hva som skal skje når man "utløser" følelser - men jeg oppfatter jo bare deg til å diskutere bort løsninger.

så, du kan enten oppsøke noen å snakke med nå(er faktisk totalt likegyldig hvem dette skulle være) - eller du kan vente til du når en bunn.

ditt valg, ditt ansvar.

i tillegg så tror jeg du overvurderer din manns kjendisstatus innvirkning på den normale delen av befolkningen, som faktisk er de alle fleste av oss. . folk gir blaffen.....

som jeg ville sagt til en venn: ta et aktivt ansvar og gjør noe!

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale en prest hvis du har dårlig råd. De tar ikke betalt. Og de har taushetsplikt. Men hvis det skurrer for deg, så må du være innstilt på å betale. Du kan også snakke med legen din. I stedet for psykolog kan jeg for eksempel anbefale en coach. Men de koster også penger.