Noen som har samme følelse noen ganger?

[Pingvinsukker]

Jeg føler det sånn med min svigermor.

Det er skikkelig fælt. Hun er verdens søteste dame, kjempesnill, godt likt i sitt miljø (menigheten sin), og har aldri gjort meg eller samboeren min noe vondt.

Likevel må jeg tvinge meg selv til å være hyggelig mot henne. Det er noe. Men jeg aner ikke hva!!

Hun har provosert meg noen ganger m.h.t. troen sin, hun er veldig kristen og jeg er ikke kristen i det hele tatt. Men det er det eneste jeg kan sette fingeren på..

Har hatt det sånn i et par andre tilfeller også, med andre personer, og da viste det seg å stemme.

Jeg føler meg bare skikkelig ond som bare tenker negativt om henne, for jeg er ikke sånn som misliker folk uten grunn!

[Gjest Supermimz]

Noen mennesker strever med tunge mørke følelser og depresjoner, eller er overveldende usikkre. Det er klart at man vil være ubekvem i deres selskap, om man er god på å legge merke til slikt, eller om man tilpasser seg andre på en observant og våken måte.

[TipsyTopsy]

Tankene/følelsene våre blir motatt av en motpart som en magnet. Enten passer magneten sammen, eller ikke.

Vi (alt) er energi. Følelsene våre og tankene våre, ja sansene våre i det hele tatt vibrerer på en frekvens og er energi. Når dette da treffer en motpart som vibrerer på en annen hastighet f.eks, så kan det føre til "kræsj" mellom menneskene (eller polene - +/- poler).

Andre faktorer som spiller inn, er at karen egentlig er innmari hyggelig, men vibrerer på en frekvens som minner om noen som f.eks har mobbet deg, eller lignende som yngre. Så prøv å komme litt mer under huden på han. Kanskje han egenlig er kul.

Og; jeg har ikke noe bevis for dette. Jeg orker ikke bruke min ENERGI på å diskutere det heller (bevis/ikke bevis, og hele den mølja der). Tro det den som VIL!

Endret 6. august 2009 av TipsyTopsy

[TipsyTopsy]

Jeg føler det sånn noen ganger.

Har også hørt at jeg gir negativ energi, noe jeg tror kommer av at noe ondt har festet seg på/i meg.

Njah... Ellers kan du bare være litt deppa eller vibrere på en negativ frekvens, slik at du dessverre blir dårlig mottatt.

[KriiZzY]

nei dette har jeg også opplevd en del!

jeg bodde i et hus hvor vi visste det gikk igjen noen, og på soverommet mitt kunne det merkes godt!

plutselig kunne jeg få opp i hodet mitt at det er en mann som er der, som er bitter/ sint, en eller annen form for dårlig energi ihvertfall!

og dette fikk vi bekreftet da vi hadde en klarsynt i huset for å fjerne denne mannen da det ble litt for mye, det er en annen historie men!

men jeg var bombesikker på at det var en mann og han var i en negativ sinnstilstand som kunne merkes godt!

fikk også høre senere at naboene har sett en mann stå i vinduet på det soverommet og vinduet i stua!

og den "stemmen" du snakker om har jeg ofte!

når noe skjer i mitt eller mine venners liv for eks, så pleier jeg og spørre den stemmen om det vil gå bra. og jeg får en følelse av at det går bra og klarer og roe meg, og da går det også bra!

jeg fikk derimot den motsatte følelsen da en venn av familien lå for døden og til slutt døde, det innsåg jeg etter han var død! ingen vil vell si at man tror noen dør!

prøver hele tiden og lære meg mer og forstå og bruke den "stemmen", som jeg egentlig tror er magefølelsen på et vis.

kjekt og vite at det er flere som har det sånn

Min lille "stemme" forandrer hele tiden meningen og sånn da, så jeg får ikke helt stolt på den eller ikke. Eller om jeg faktisk spørr den altfor ofte så den blir ganske fort "forvirra" som jeg blir.

nå for tiden er den maks forvirra og får ikke helt bestemt seg.

Jeg har det sånn her jeg bor å, men jeg har såpass sterk energi så den mannen som går her, lar meg være ifred. Venninnen min har opplevet han ganske ofte og at han prøver å ta kontakt. Men med meg så er han på avstand og kommer ikke innpå meg. Ganske morsomt egentlig!!! Men føler mange ganger at hvis ting er altfor vanskelig i livet mitt, kan noen komme å trøste meg på en måte.... Brått så kan jeg "høre" noen si at det vil gå bra og kjenner at noen sitter ved siden av meg

[Gjest Bubba]

Opplever at jeg får en oppfatning av en person jeg møter for første gang, men de gangene jeg får dette er det kun hvis det virker å være noe som skurrer, og ikke bare fordi personen er veldig hyggelig.

Har følt meg urettferdig siden jeg fort "dømmer" personen utifra hva jeg føler når jeg møter den, da jeg ikke kjenner personen og bør egentlig være nøytral. Jeg lar det ikke styre meg totalt, men holder som nevnt tidligere, avstand til gjeldende person.

EN venninne i familien er kjempehyggelig, pratsom, hører på hva andre sier og veldig positiv, men det er noe med henne som ikke virker helt bra. Det synes jeg er trist.