I min verden av jenter....

[Gjest Roy (47)]

..henvender jeg meg hit for råd. Spørsmål på tilsvarende gutteforum har ikke ført til fornuftige svar

Situasjon:

Jeg er skilt på 2. året og har 3 jenter (14, 18, 20). Min ex er alene, mens jeg har hatt kjæreste i 1 år (35, har 1 gutt, 14).

Problemet er at INGEN i min familie ser ut til å godta mitt nye forhold. Mine tre barn, ex og ex-svigerforeldre har bestemt seg for at dette er noe herk og snur ryggen til min nye kjæreste. De voksne oppe i dette ser ut til å fyre opp rundt situasjonen og bidrar ikke positivt.

Dette fører til to verdener hvor mine barn ikke vil være med på tur, i selskaper eller på ferie så lenge min nye utkårede (og sønn) skal være med.

Det må sies at min nye (og hennes familie) er svært inkluderende og positive, og prøver masse i forhold til å inkludere mine barn, men når ikke frem.

Dette er fortvilt, jenter! Hva gjør en mann nå?

Roy

[Gjest Gjest]

bare gjetter her - men du møtte vel ikke din nye kjæreste før skillsmissen? Det fører nemlig til slike reaksjoner som dine barn har....

[Cookiemonster]

Har du spurt barna dine hva som gjør at de ikke vil tilbringe tid sammen med dere da???

Kna jo være at ikke din nye kjæreste behandler barna dine særlig bra da....

Eller selfølgelig at de bare ikke vil at pappa skal ha ny dame

[Gjest Roy (47)]

...fører nemlig til slike reaksjoner som dine barn har....

[Gjest Roy (47)]

...at de bare ikke vil at pappa skal ha ny dame

[Satyren]

Jeg tror at mye har å gjøre med hvordan den nye kjæresten din kom inn i livet ditt. Her kan jeg ikke annet en spekulere.

Jeg mener at det er vesentlig å bli kjent med ny partner på egenhånd en tid, før hun introduseres til barn og resten av de involverte i livet ditt.

Hvis du har vært med henne en tid, og barna begynner å spørre om de kan få treffe kjæresten din, så er det langt å foretrekke, enn at du introduserer henne uoppfordret.

Likeså, at det ikke er slik at hun er tilstede hver gang du er med barna, de første gangene etter at de har truffet henne.

Hvis du ikke føler at det har noe med det jeg nevner over å gjøre, kan det være at de rett og slett ikke liker henne. At de rett og slett ikke er i stand til å verdsette de kvalitetene du gjør?

[Gjest Supermimz]

Inviter de som lager vanskeligheter til en felles samtale om dette. Forklar at grunnen til at du og deres mor skilte dere var for å lage et harmonisk tilværelse for dere begge, og for menneskene rundt dere. Fortell at din nye kjæreste er en god person som er glad i deg, at du er glad i henne, og at hun ønsker å bli inkludert fordi dere ønsker dere et liv sammen. At det er normal folkeskikk å inkludere mennesker, hun er trossalt en veldig viktig person for deg. At det vil glede deg MYE om de prøver å være hyggelig mot henne..lykke til

[Gjest brutal_mann]

En kan jo ikke se vekk ifra at du er blind på forelskelse mens resten ser din nye partner for den hun virkelig er.

[Gjest Supermimz]

Gi dem gjerne sjansen til å forklare hva som er deres problem, såklart..

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon!

Min erfaring, som skilsmissebarn selv, er at barnas sympati lett faller på den parten som er uten kjæreste. I vårt tilfelle var det slik at mamma fant seg ny mann relativt raskt, mens pappa var singel i noen år- og all vår sympati (vi er to jenter) gikk dermed til pappa. I ettertid har det vist seg at det var det jo slettes ingen grunn til- han koste seg med ungkarslivet, han, og eneste grunnen til at vi aldri fikk møte noen av damene hans i den perioden, var at det var så mange av dem

I tilfellet du beskriver, kan det være en liknende årsak. Du har "funnet lykken" med ny partner, mens mor sitter og er kanskje bitter og ensom etter skilsmissen? Da vil barnas sympati lett gå til henne, kanskje i så stor utstrekning at hennes bitterhet smitter over på dem.

En annen ting som kan være årsaken til at de reagerer, er den store aldersforskjellen det tross alt er mellom dere. Som voksne føles ikke tolv år så ille, men for en 14, 18 og 20 -åring er 12 år mye..

Det er dessuten, dessverre, vanlig å fordømme nyskilte menn som raskt finner seg yngre damer. Spesielt dersom dine barn ikke vet årsaken til at det ble slutt, kan de holde dette mot dere.

Har du forsøkt å sette deg ned og snakke med jentene ordentlig om dette? Legg det frem slik du skriver her- men (NB!!) ikke trekk inn den negative holdningen til din eks og hennes familie. Negative kommentarer og bemerkninger gir bare opphav til forsvar for den andre foreldren, og ikke til sympati med deg og din nye kjæreste.

Og mens vi først er inne på det- IKKE finn på å fortelle jentene at ekteskapet tok slutt etter at deres mor hadde "vært ute på vift".. Dette vil de ikke vite.

Ikke rettferdiggjør deg selv på bekostning av deres følelser..

Lykke til!!

[tingeling]

Jeg ville fokusert på døtrene dine og latt ex og ex-svigerfamilie synes og mene akkurat hva de selv vil. Jentene derimot bør du jobbe for å få et bedre forhold til.

Jeg ville invitert dem på middag, uten at kjæresten din er med, og sagt som det var; at du elsker henne og at du elsker dem (barna dine) og at du vil ha de alle sammen i livet ditt. Snakk med dem som voksne mennesker og fortell hva dette faktisk betyr for deg.