Synes nesten det er flaut..

[Breakeven]

Vet jeg kanskje tenker teit, men jeg syns det er flaut og tørr nesten ikke snakke om det mer fordi det er så utsnakket. Jeg har kommet meg videre, men ikke over han, og det er som om noen gutter har en sånn radar at når man endelig har det bra så må de ta kontakt. Akkurat nå føler jeg at jeg sitter fast, at jeg ikke kommer meg videre. Jeg er i en situasjon jeg ikke vil være i. Har noen følt det slik før?

[Lissi]

Vet jeg kanskje tenker teit, men jeg syns det er flaut og tørr nesten ikke snakke om det mer fordi det er så utsnakket. Jeg har kommet meg videre, men ikke over han, og det er som om noen gutter har en sånn radar at når man endelig har det bra så må de ta kontakt. Akkurat nå føler jeg at jeg sitter fast, at jeg ikke kommer meg videre. Jeg er i en situasjon jeg ikke vil være i. Har noen følt det slik før?

Samme opplegg her, 4 mnd her også og jeg er ikke kommet over handlingene som eksen gjorde mot meg. Det vil kanskje ta år og dag! Jeg er over han på elskebiten, men drar med meg gammel dritt videre nå og jeg hater det!

Jeg har møtt en ny en og merker utfordringene.

Svaret til deg er at bare tida kan lege sår. Det går seg til, og møter du noen som virkelig liker deg så bryr de seg ikke om at du henger litt fast i fremtida. Elsker du han fortsatt så er det vel uansett vanskelig å klare å starte på nytt med en annen? Uansett lykke til, og du vet aldri når mr right dukker opp! Her passet det overhode ikke, jeg var ikke klar, jeg hadde kanskje ikke lyst, men der var han! For god til å la gå!

[Breakeven]

Takk for svar:) Jeg merker jeg er i det følsomme hjørnet idag, one of those days. Trengte bare få det ut. Jeg sitter fast i fortiden, og når fortiden drar i deg i små rykk innimellom så blir det vanskelig å komme seg videre. Og når personen du fortsatt elsker bare er ute etter én ting så gjør det vondt å vite at du ikke kan få hele pakka.

Jeg må bare være sterk og motstå fristelsen for konsekvensene gjør altfor vondt:(

Er ikke klar for noe nytt nei, selv om det kanskje hadde fått tankene mine på noe annet, det er liksom bare én person jeg ser for meg..er vel fordi jeg ikke har møtt 'den rette' ennå..

[juliane]

Jeg har venninner som har brukt både ett og to år på å komme seg over eksen. Det tar den tiden det tar, og det er ingenting å skamme seg over. Jeg vil heller si at det viser at du er et følsomt menneske!

[Gjest frisksi]

4 måneder er ingenting. Jeg er ikke over eksen min enda, og det er 1 år og 2 mnd siden han gjorde det slutt. Jeg har slått meg til ro med at det tar lang tid når man har vært sammen lenge, og at han alltid vil ha en spesiell plass i hjertet mitt som jeg ikke kommer til å bli helt ferdig med. Vi var sammen i 6 år. Han fant seg ei ny under vårt forhold. Det tar tid å komme seg over slike svik når man har stolt 100% på den viktigste personen i sitt liv.

Det går i bølgedaler, men etterhvert blir det heldigvis mindre vondt.

[Breakeven]

Jeg vet, det er ikke mye, men føles som en evighet. Har vært 1 tungt år, men jeg tror på at etter regn kommer sol.

Det tar tid å komme over personer som har hatt en stor plass i hjertet ditt og har vært en del av livet ditt såpass lenge.

[Gjest Gjest_isabella_*]

Jeg har det akkurat på samme måten som deg! Har prøvd i et halvt år nå å komme over eksen min, og akkurat da jeg følte jeg hadde det og at livet var begynt å bli bra igjen, så kommer han inn i livet mitt igjen og mikser det til.... Nå er jeg superforvirret og aner ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke si nei når han hinter til overnatting osv....selv om jeg vet så godt han ikke var bra for meg da vi var sammen av forskjellige grunner og jeg vil ikke bli sammen med han igjen...likevel lar jeg meg overtale..og er så redd for å bli lei meg igjen... merker det allerede nå at humøret har begynt å gå nedover...

Hvorfor har noen personer slik makt over oss??

[Gjest Supermimz]

Vet jeg kanskje tenker teit, men jeg syns det er flaut og tørr nesten ikke snakke om det mer fordi det er så utsnakket. Jeg har kommet meg videre, men ikke over han, og det er som om noen gutter har en sånn radar at når man endelig har det bra så må de ta kontakt. Akkurat nå føler jeg at jeg sitter fast, at jeg ikke kommer meg videre. Jeg er i en situasjon jeg ikke vil være i. Har noen følt det slik før?

Hei,

Det er vondt å skillest fra noen som er så spesiell for oss, og smerten vil sitte en stund. Det er over fem år siden jeg og min eks slo opp, og når jeg kommer i situasjoner hvor jeg nevner noe ved forholdet, så er det vondt og tårene sitter lett.

Det er mange mennesker som har det slik, og ikke vær redd for å snakke om dette med dine nære venner. Det kan hjelpe masse.

Jeg tror at gjennom livet så møter vi flere "utkårede", personer som vi har virkelig god kjemi med, som lærer oss mye og som vi utvikler oss med. Jeg tror ikke 'den rette' finnest, men jeg tror at det finnest mange som man potensiellt kan ha det virkelig godt sammen med.

Det mest meningsfulle er kansje å se på hva man har lært av vedkommende, hva man har lært av sine egne feil og hva man har lært av eksen, og ta det videre og forstå hva man kan jobbe med for å vokse, og hva slags holdning man bør ha som bidrar til å hjelpe deg selv til å være lykkelig.

[Breakeven]

Jeg har det akkurat på samme måten som deg! Har prøvd i et halvt år nå å komme over eksen min, og akkurat da jeg følte jeg hadde det og at livet var begynt å bli bra igjen, så kommer han inn i livet mitt igjen og mikser det til.... Nå er jeg superforvirret og aner ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke si nei når han hinter til overnatting osv....selv om jeg vet så godt han ikke var bra for meg da vi var sammen av forskjellige grunner og jeg vil ikke bli sammen med han igjen...likevel lar jeg meg overtale..og er så redd for å bli lei meg igjen... merker det allerede nå at humøret har begynt å gå nedover...

Hvorfor har noen personer slik makt over oss??

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg merket at jeg ble litt nedfor etter jeg snakket med han sist bare, fordi jeg vet ha fortsatt vil ha sex med meg, det har han sagt, han vet også at jeg fortsatt vil ha han, men jeg vil ha HELE han, ikke bare sex. Han ville jeg skulle komme og sove hos han, men jeg vet hva det betyr, når han sier han vil holde rundt meg så har jeg så utrolig lyst til å bare dra til han, men jeg vet hvordan det ender. Kjøper ikke den der.

Han er heller ikke bra for meg, og jeg har det egentlig bedre i de periodene vi ikke har kontakt, men så kommer han inn i livet mitt og da endrer alt seg. Han har syyyykt stor makt over meg, det er så skremmende..

[Lissi]

De har stor makt over andre fordi andre godtar at han har det. Jeg kan godt skrive vi lar dem gjøre det!

Begynn med å tenk over hvorfor han er eks, hvordan han har behandlet deg, hvordan du ønsker og fortjener å bli behandlet.

Start med å bygg opp selvfølelsen din, gå i terapi eller les bøker om hvordan du kan sette grenser og finne din egenverdi!

Nå sitter jeg med en råtten følelse over hvor utrolig dum og naiv jeg har vært, og ikke minst hvor vanvittig mye dritt jeg har funnet meg i! Det svir og det gjør meg kvalm.

Å komme bort fra min eks og starte et nytt liv er det beste som har hendt meg!

[Breakeven]

De har stor makt over andre fordi andre godtar at han har det. Jeg kan godt skrive vi lar dem gjøre det!

Begynn med å tenk over hvorfor han er eks, hvordan han har behandlet deg, hvordan du ønsker og fortjener å bli behandlet.

Start med å bygg opp selvfølelsen din, gå i terapi eller les bøker om hvordan du kan sette grenser og finne din egenverdi!

Nå sitter jeg med en råtten følelse over hvor utrolig dum og naiv jeg har vært, og ikke minst hvor vanvittig mye dritt jeg har funnet meg i! Det svir og det gjør meg kvalm.

Å komme bort fra min eks og starte et nytt liv er det beste som har hendt meg!

Hvordan gjorde du det?

Det er det som er, jeg lar han. Jeg har ikke mye selvrespekt lenger, jeg har prøvd, men føler jeg ikke bryr meg, men på den andre siden gjør jeg det. Selvølelsen min forsvant med bruddet men har begynt å komme seg igjen..

[Jokke*]

Du må være sterk! Du kan ikke gå å mimre, det vil bare gjøre vondt verre. Og hvis han ikke var bra for deg, hva er det du driver med.

[Breakeven]

Du må være sterk! Du kan ikke gå å mimre, det vil bare gjøre vondt verre. Og hvis han ikke var bra for deg, hva er det du driver med.

Jeg spør meg selv det samme.

[Gjest Gjest]

Utrolig bra tråd. Gledelig å lese om jenter som har det jævlig etter et forhold. Bra at mannen slo opp. Brad Pitt ville ikke ha dere?

[Gjest Gjest]

Små piker med ingen begrep om tid. Prøv fem år så kan vi snakkes når du er voksen!

[Gjest Gjest]

"Jeg har kommet meg videre" ( men legger meg på rygg så fort han kaller)... Duh, hører du hva du tenker før du skriver det ned?

[Breakeven]

"Jeg har kommet meg videre" ( men legger meg på rygg så fort han kaller)... Duh, hører du hva du tenker før du skriver det ned?

Til din informasjon, jeg har ikke lagt meg på rygg så fort han kaller. Det er det jeg har lært, JA, jeg har vært dum og naiv. Det er mitt første ordentlige forhold og jeg har lært mye av det, du kan kalle meg dum, ung, uviten, jeg er kanskje det. Men det er kjærlighetssorg, hvor fornuftig kan man være?

[Gjest Cynthia]

Vet jeg kanskje tenker teit, men jeg syns det er flaut og tørr nesten ikke snakke om det mer fordi det er så utsnakket. Jeg har kommet meg videre, men ikke over han, og det er som om noen gutter har en sånn radar at når man endelig har det bra så må de ta kontakt. Akkurat nå føler jeg at jeg sitter fast, at jeg ikke kommer meg videre. Jeg er i en situasjon jeg ikke vil være i. Har noen følt det slik før?

Jeg var sammen med en fyr i 4 måneder. Gråt over ham i nesten et halvt år. De første månedene var helt forjævlige. Jeg tenkte på og snakket om ham så å si hele tida. Jeg som slo opp, men det virket likevel som om han tok bruddet MYE lettere enn meg. Følte meg mildt sagt ganske patetisk, ja.

Merket at vennene mine ble lei av å høre meg snakke om ham. Det jeg gjorde var å skrive mye. Skrive og høre på musikk. Rase, hyle, skrike når jeg var alene. Være sammen med venner og prøve å tenke på andre ting. Utrolig vanskelig, men det gikk seg til etter hvert.

Mitt råd er å ta tiden til trøst. Jeg tenker fremdeles på ham, men nå har det begrenset seg til 2-3 ganger i måneden, eller når det skjer noe spesielt som minner meg på ham. Men han vil like fullt være mitt livs første kjærlighet, på godt og vondt.

[Breakeven]

Jeg var sammen med en fyr i 4 måneder. Gråt over ham i nesten et halvt år. De første månedene var helt forjævlige. Jeg tenkte på og snakket om ham så å si hele tida. Jeg som slo opp, men det virket likevel som om han tok bruddet MYE lettere enn meg. Følte meg mildt sagt ganske patetisk, ja.

Merket at vennene mine ble lei av å høre meg snakke om ham. Det jeg gjorde var å skrive mye. Skrive og høre på musikk. Rase, hyle, skrike når jeg var alene. Være sammen med venner og prøve å tenke på andre ting. Utrolig vanskelig, men det gikk seg til etter hvert.

Mitt råd er å ta tiden til trøst. Jeg tenker fremdeles på ham, men nå har det begrenset seg til 2-3 ganger i måneden, eller når det skjer noe spesielt som minner meg på ham. Men han vil like fullt være mitt livs første kjærlighet, på godt og vondt.

Godt å høre andres historier og at jeg ikke er alene om det. Sorgen sitter jo mye løsere enn for noen måneder siden. Tiden jobber for deg, det er vel det man sier, jeg skal være tålmodig;) Jeg tenker som så at det er vel noe godt som venter meg i fremtiden, det kan bare ta utrolig lang tid, men sånn er livet.

[Gjest Cynthia]

Godt å høre andres historier og at jeg ikke er alene om det. Sorgen sitter jo mye løsere enn for noen måneder siden. Tiden jobber for deg, det er vel det man sier, jeg skal være tålmodig;) Jeg tenker som så at det er vel noe godt som venter meg i fremtiden, det kan bare ta utrolig lang tid, men sånn er livet.

Det som plaget meg mest, var vel at det virket som om han hadde det så bra. Som om det ikke betydde noe for ham, liksom, mens enden var nær for min del.