Ungdom og sommerjobb

[Gjest Gjest_Helene_*]

Vi forventer at 16 åringene våre skal jobbe noen uker om sommeren. De bruker dyre hårprodukter, har mobilregninger som er større enn hva vi vil betale, vil gjerne ha dyre mobiler og dyre klær, dyrt sportsutsyr osv.

Den ene velger å jobbe på sommeren(4 uker) og en dag i uken resten av året, så hun har til de ekstra tingene, noe som gjør at man får lyst til å sponse litt ekstra til henne. (Hun bor hos oss).

Den andre velger å ikke jobbe, skal slappe av i 9 uker, tar ikke i husarbeid med glede, spiller data og spiser pottis og drikker brus de fleste våkne timer. Vi har lite lyst til å sponse med noe som helst utenom bidrag, og mat under samvær.(bor hos sin mor).

Hva med deres ungdommer, forventer dere at de jobber når de skal starte på videregående?

Vil ungdommene jobbe?

Skjønner de at de fleste foreldre ikke har ubegrensede midler og at det lønner seg å stå på å jobbe litt selv?

Jeg skjønner at det ikke passer for alle å jobbe, men jeg snakker nå om ungdommer som er modne nok til det og som er fysisk og psykisk friske og raske. Vi bor på en plass der det er lett å få sommerjobb.

[Erle84]

Jeg fikk feriejobb (dvs også høst/vinterferie) når jeg fylte 13. Siden jobbet jeg ferier, det ble utvidet til ringevikar fra jeg var 15 og fast hver uke fra jeg var 16.

Jeg synes ikke man skal kreve for mye jobbing i skoleåret, men man orker 1-2 vakter i uka, bortsett fra når man har eksamen. I ferier derimot, kan man KREVE det.

Jeg ville ikke sponsa brus osv om tenåringen ikke gadd gjøre noe for det. Derimot ville jeg gladelig ha støttet mer om tenåringen viste at h*n gadd å stå på litt, selv om h*n hadde jobb og fikk litt penger der.

Altså: null innsats = null støtte. God innsats = masse sponsing

Skjønner veldig godt at dere ikke vil sponse en som bare sitter der. Og synes det er flott at den andre ikke skal jobbe HELE ferien, for litt trenger man å slappe av. Det merket jeg - hadde ikke sommerferie før i fjor (da var jeg 24), før det har jeg jobbet stort sett hele ferien. Sånt må man gå på veggen av.

[Karry]

Jeg vil forvente at mine barn får seg sommerjobb når de kommer i den alderen at det blir aktuelt. Selv hadde jeg jobb i ferier og i helger fra jeg var 14. Jeg har alltid klart meg selv, hatt kontroll på egen økonomi, vært selvstendig, ikke basert meg på andres penger. Synes at å la ungene bo på hotell og la dem få alt dekket er å sy puter under armene på dem, og er med på å skape late og krevende voksne som jeg ikke under deres fremtidige samboere!

[Gjest Gjest_Helene_*]

Det ser ut til at her er flere med samme verdier som meg:)

Den hjemmeboende ungdommen vår hadde sommerjobb fra hun 14 år. selv var jeg 14 når jeg begynte å jobbe. Min mann startet også tidlig å jobbe. Min mann har tatt dette opp med sin ungdom, men så lenge mor ikke er av samme oppfattning så er det lite han kan gjøre annet enn å ha pengepungen godt lukket.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk ikke så lett å få sommerjobb for en som er under 18 år. Akkurat i sommer så er det vanskelig nok for de over 18. Vil heller si at den 16-åringen er heldig som har jobb ved siden av skolen samt i ferier.

[Karry]

Det er faktisk ikke så lett å få sommerjobb for en som er under 18 år. Akkurat i sommer så er det vanskelig nok for de over 18. Vil heller si at den 16-åringen er heldig som har jobb ved siden av skolen samt i ferier.

Hvis man virkelig vil og står på så er det faktisk mulig. Selv sendte jeg masse søknader, troppet opp hos arbeidsgivere osv. Man må stå på litt, det er helt riktig

[Gjest imli]

Hadde jobb i helger og ferier fra jeg var 16. De pengene brukte jeg på alt jeg selv trengte - som klær, mobiltelefon, fritidsaktiviteter osv.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Til deg som sa at det ikke er mange jobber til de under 18 år:

Hvis man har gjort en skikkelig innsats og ikke fått jobb så er det jo ikke ungdommens feil. Ofte må man stå på for å få jobb, og man kan ikke velge å vrake - det handler om å ta det man får. Men å si nei til en jobb i parkvesnet fordi du må stå opp før klokka 07:00 er ikke greit spør du meg.

Men her er det ikke snakk om innsats, ungdommen kunne fått jobb, men valgte å ikke jobbe. Som jeg sa i hovedinnlegget, det er mange sommerjobber her vi bor, alle som er fra 14-15 årsalderen får jobb om de virkelig vil.

[Karry]

Til deg som sa at det ikke er mange jobber til de under 18 år:

Hvis man har gjort en skikkelig innsats og ikke fått jobb så er det jo ikke ungdommens feil. Ofte må man stå på for å få jobb, og man kan ikke velge å vrake - det handler om å ta det man får. Men å si nei til en jobb i parkvesnet fordi du må stå opp før klokka 07:00 er ikke greit spør du meg.

Men her er det ikke snakk om innsats, ungdommen kunne fått jobb, men valgte å ikke jobbe. Som jeg sa i hovedinnlegget, det er mange sommerjobber her vi bor, alle som er fra 14-15 årsalderen får jobb om de virkelig vil.

Det høres ut som om dere bør ta en prat med mor? Eller er det fånyttes?

Men dere kan ta en skikkelig prat med ungdommen deres synes jeg, si hva slags verdier dere verdsetter og faktisk hvilken nytte og glede han vil kunne få av å ha en jobb ved siden av. Det er jo strålende å ha en egen inntekt og slippe å måtte be om alt.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Det høres ut som om dere bør ta en prat med mor? Eller er det fånyttes?

Men dere kan ta en skikkelig prat med ungdommen deres synes jeg, si hva slags verdier dere verdsetter og faktisk hvilken nytte og glede han vil kunne få av å ha en jobb ved siden av. Det er jo strålende å ha en egen inntekt og slippe å måtte be om alt.

Min manns eks vet hva han mener om saken, han er ikke typen som prøver å endre mors innstilling, han sier at hun får ta de problemene som vil komme med den innstillingen hun har.

Min mann har gitt uttrykk til sønnen for hva han mener når det gjelder saken, men har nok ikke prøvd å få gutten til å se det fra flere synsvinkler. Det skal jeg jammen snakke med han om, takk for rådet:)

[Nigo-san]

Jeg er helt enig med deg, trådstarter, og støtter forslaget om en prat med både mannen og gutten.

I tillegg er det et moment jeg synes er viktig: har man først fått den første jobben, er det lettere å få den neste. Det er noe jeg kommer til å legge vekt på selv når barna blir store nok, fordi det er mye vanskeligere å få den første sommerjobben når du er 20 år og har null arbeidserfaring, enn når du er 16 år og har null arbeidserfaring. Om det er vanskelig eller lett å få jobb vil alltids variere, men det lønner seg å bygge opp littegrann erfaring så fort man kan.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Jeg er helt enig med deg, trådstarter, og støtter forslaget om en prat med både mannen og gutten.

I tillegg er det et moment jeg synes er viktig: har man først fått den første jobben, er det lettere å få den neste. Det er noe jeg kommer til å legge vekt på selv når barna blir store nok, fordi det er mye vanskeligere å få den første sommerjobben når du er 20 år og har null arbeidserfaring, enn når du er 16 år og har null arbeidserfaring. Om det er vanskelig eller lett å få jobb vil alltids variere, men det lønner seg å bygge opp littegrann erfaring så fort man kan.

Du har et viktig poeng Nigo-san:)

I tillegg vil jeg tro at jo eldre du blir uten å ha jobbet, jo lengere kan vel terskelen bli for å komme seg i jobb. Man kan begynne å produsere unnskyldninger for å slippe.

Ungdommen skal søke seg lærlingplass om 2 år hvis alt går som planlagt, da er det snakk om å jobbe intensivt og lange dager - jeg tenker at det er på tide å begynne å øve seg litt nå

Takk, enda noen gode poeng til samtalen:)

[Gjest Ikke mitt barn]

Veldig mange har stilt meg det samme spørsmålet, fordi jeg har et barn som skal begynne på vgs til høsten.

Men nei, jeg forventer ikke at han skal ha sommerjobb i år. Det er ikke alle på den alderen som er modne nok til sommerjobb!

[Gjest regine ii]

Jeg forventer nok at min 16-åring i det minste legger en skikkelig innsats i å skaffe seg jobb når h*n blir såpass gammel. Men - ikke i hele ferien, også skoleungdommer trenger ferie. Det er viktigere at h*n gjør det bra på skolen, lærer at det er skolen som er den egentlige jobben. Da får det heller være litt trangt, heller det enn at jobben er det eneste viktige. Syns det er helt meningsløst når ungdom "må" få fri fra skolen fordi de skal jobbe...... Så jeg kommer ikke til å forvente at h*n jobber ved siden av skolen, heller ikke på vgs.

[Gjest Gjest]

Da jeg var 14 så begynte jeg å gå med avisen og jeg forventer at min sønn også skal begynne å jobbe litt når han er 14/15 - hva som passer i forhold til å dele ut reklame, presse kasser på matbutikken etc.. noe finnes for den som har lyst.

Vi tilbød en nevø av oss sommerjobb i år, male hus - ikke ineteressert. Og jeg synes ikke man skal sponse masse penger til noen late drog av noen ungdommer som ikke gidder.

[Gjest Gjest]

Hva med deres ungdommer, forventer dere at de jobber når de skal starte på videregående?

Jeg ville ikke forventet at de jobbet før de ble 18 år.

Vil ungdommene jobbe?

Ja, mine barn har ønsket det selv. De har tatt initiativ og søkt jobb og ordnet alt uten å spørre meg. De var 14 og 15 år da de hadde sine første sommerjobber i en kiosk. Hvis de ikke hadde vært motivert ville jeg ikke presset dem til å jobbe før de ble 18. Jeg tror et slikt press kan virke mot sin hensikt. Man kan gjerne motivere på en positiv måte, men ikke utøve negativt press. Mange av vennene deres jobbet ikke før de ble 18.

Skjønner de at de fleste foreldre ikke har ubegrensede midler og at det lønner seg å stå på å jobbe litt selv?

Det er vår plikt å forsørge barna frem til de er 18 år. Deres inntekt har blitt brukt som ekstra lommepenger, sparing til ferier med venner og til dyrere ting de ellers ikke hadde fått av meg. De har også satt inn et fast beløp på BSU-konto hver mnd.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke krevd det, men oppmuntret til det. Om ungdommen ikke fikk seg netalt sommerjobb; hva med dugnadsarbeid hjemme (klippe plen, male huset, klippe hekken, rydde i garagen el) mot timeslønn eller akkord alt ettersom hvilken type ungdommen er. Huslige gjøremål derimot - ville jeg forventet på et langt tidligere stadium.

[ViljaH]

Ville absolutt forventet at undom fant seg jobb om de ønsket å få seg dyre ting. Det er bra for dem å jobbe litt. Hvis ungdommen velger å ikke jobbe, må det være med forståelsen av at denne da faktisk avstår fra penger - det er ikke slik at pengene da istedet skal komme fra mor og far. Hvis man ikke vil jobbe, så får man heller ikke dyre ting man egentlig ikke trenger, som høy telefonregning, dyre klær, reiser osv. Det er viktig at ungene lærer seg til å bidra i heimen og å bli selvstendige. Det er ingen grunn til at ikke en 16-åring kan bidra i heimen ved å betale for egne luksus-artikler.

[Gjest Illiya]

Da datteren min var 15 ordnet hun seg selv sommerjobb i et gatekjøkken. Der har hun jobbet ved siden av skolen i to år nå. Kjempefin arbeidserfaring, for de trenger så absolutt det også.

[Gjest Frisk]

Hadde jobb fra jeg var 14-15, og det hadde de fleste jeg kjenner. Det finnes alltid noe dersom man vil; man kan passe barn, klippe plenen til naboen, male naustet til bestefar osv. Forventer at våre barn skal begynne så smått når de er fjortis; de får hvertfall ikke noe ekstra hvis de ikke viser at de vil gjøre en innsats. Sønnen til samboer har blitt tilbudt å male huset vårt, hjelpe til med diverse - men takket nei. Han gidder ikke jobbe i det hele tatt, for han får penger av mammaen...Samboer har ikke det minste lyst til å hjelpe han med penger til kjøretimer når han har denne holdningen, -og det har jeg full forståelse for.

Skjønner ikke foreldre at de gjør barna en bjørnetjeneste hvis de ikke krever at de begynner å ta litt ansvar for egen økonomi oppi tenårene?