På vei ut av et langvarig forhold

[Gjest jente27]

Hei!

Jeg er ei jente på 27 år som har vært sammen med kjæresten i snart 3 år nå.... siste året har det hele skrantet veldig, og vi har begge vært veldig usikre.

Nå er vi begge enige om at det kanskje går mot slutten for oss, for vi er begge så ulykkelige i forholdet, vi klarer ikke å kommunisere eller være gode mot hverandre lenger. han har aldri sagt han elsker meg, og vi greier ikke å ta forholdet til et nytt nivå etter at den første forelskelsen har lagt seg..

MEN dette er en veldig vond prosess! Å bevege seg ut av et forhold, og bort fra livet med en man har elsket i flere år.. Det blir et helt nytt liv, å plutselig være singel. Syns det er kjipt å bli singel som 27-åring, føler det nesten er for sent å finne seg en ny......dum tanke men....

Også er det så trist........... har vondt inni meg hele tida.

Så kjære KG-lesere., noen som har vært gjennom lignende, og som kan fortelle meg at det er håp, og at jeg vil overleve??

[Gjest Gjest_jente_*]

Hei!

Jeg er ei jente på 27 år som har vært sammen med kjæresten i snart 3 år nå.... siste året har det hele skrantet veldig, og vi har begge vært veldig usikre.

Nå er vi begge enige om at det kanskje går mot slutten for oss, for vi er begge så ulykkelige i forholdet, vi klarer ikke å kommunisere eller være gode mot hverandre lenger. han har aldri sagt han elsker meg, og vi greier ikke å ta forholdet til et nytt nivå etter at den første forelskelsen har lagt seg..

MEN dette er en veldig vond prosess! Å bevege seg ut av et forhold, og bort fra livet med en man har elsket i flere år.. Det blir et helt nytt liv, å plutselig være singel. Syns det er kjipt å bli singel som 27-åring, føler det nesten er for sent å finne seg en ny......dum tanke men....

Også er det så trist........... har vondt inni meg hele tida.

Så kjære KG-lesere., noen som har vært gjennom lignende, og som kan fortelle meg at det er håp, og at jeg vil overleve??

Hei! Har desverre ikke så mange råd å gi, men ville bare fortelle at jeg for en uke siden gikk gjennom det sammen selv.

Er 21 år, og var sammen med min kjære i 3 år. Kjenner meg godt igjen i det du skriver og at det siste året har det skrantet litt..Akkurat det skjedde med oss også..Vi kranglet en del, og bagateller osv, og en dag(akkurat en uke siden nå) ble vi enige om at vi skulle gå fra hverandre.

Uansett hvor gode venner man er og uansett hvor enige vi var om avgjørelsen så gjør det fryktelig vondt! Jeg gråt og hylte i to dager i strekk, han var min første kjærlighet og den er vond å miste..

Etter hvert som dagene har gått går det bedre, men kjenner med jevne mellomrom at jeg savner han så inderlig.. Nå er han på ferie og kommer hjem neste uke, og enda så går jeg med et ørlite håp om at det skal bli oss to igjen.

Jeg var sikker på at når dette skjedde ville jeg dø av sorg, særlig de første dagene, og jeg trodde jeg aldri skulle slutte å gråte..men nå er det faktisk flere dager siden jeg felte en tåre.

Man ser ofte det postive i et forhold, og det merker jeg at jeg gjør fremdeles. Jeg vil jo så gjerne at det skal fungere, men han er innstilt på å bare være venner heretter..Den er litt vanskelig å takle, selv om jeg prøver å holde mag hard og unngå å ta for mye kontakt for å se om han kanskje kommer til å savne meg og ta kontakt..hehe:)

Var nok ikke mye trøst dette, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg skjønner utrolig godt hvordan du har det akkurat nå..Det var som om jeg skule skrevet alt selv:)

Håper dere finner ut av det, og selv om jeg synes det er vanskelig å tenke slik akkurat nå at det finnes flere fisker i havet, så gjør det nok det for oss begge!

Stoor klem fra meg:)

[Gjest Gjest5]

Hei jente27!

Jeg føler virkelig med deg, men du må dessverre regne med at du kommer til å bruke en god stund på å komme over dette!

Er selv 27 og var i din situasjon en liten stund siden. HUSK at å gå fra hverandre er siste utvei og ALT annet bør være prøvd ut.

Jeg tenkte også at nå har jeg blitt 27 år og er forsatt singel, mens de rund meg hadde både samboere og barn. Hvordan skal dette gå? Tok en av om gangen og var ekstrem sosial. Selv den dag i dag tenker jeg MYE på han, men veit at det aldri kan bli han og meg igjen. Jeg kunne nesten gråte av å høre på en sang som han likte eller gå til et sted som betydde noe for oss MEN mitt forslag er å lage en liste over årsaker over hvorfor dette ikke fungerte. Legg det i skuffen og hver gang du har lyst til å ta kontakt med han eller at tankene dine flyr av sted så ser du på det arket.

MASSE lykke til! :-)

[wondergirl]

Klem til deg, det gjør vondt å gi opp et forhold etter at man har prøvd og prøvd.

Jeg var i et langt forhold som aldri ble bra, og til slutt var det ingen rester igjen å redde. Når jeg ser tilbake, så skjønner jeg jo at jeg burde gått mye før, men det er jo lett å være etterpåklok. Det som var "bra", var at jeg hadde prøvd å få det til å funke så lenge at jeg var sikker på at jeg hadde prøvd alt. Dessuten hadde jeg på en måte gjort unna en del av sorgprosessen mens jeg var i forholdet, så det ble på mange måter en befrielse å komme seg ut av det. Det er vondt å gå rundt og alltid være usikker.

Selvsagt kommer det til å gjøre vondt å ikke ha noen kjæreste lenger, men dette blir bedre! Ofte savner man kanskje mer det å ha en kjæreste enn å ha akkurat den kjæresten man har gått ifra. . Savnet vil være størst i begynnelsen, men etter hvert venner man seg til å være én i steden for to alltid. Det som er viktig for deg akkurat nå, er å passe på å ha litt folk rundt deg. Vær sammen med familie og venner som er glad i deg, kanskje kan dere finne på noe, slik at du får litt andre ting å tenke på.

Du er på ingen måte for ung for å finne kjærligheten på nytt, jeg er i 30-åra, og både jeg og flere av mine venner fant ikke "den rette" før de rundet 30. Husk på at nå har du blitt noen år eldre enn da du var singel sist, og nå har du kanskje lært litt mer om deg selv og hva slags kjæreste som passer for deg og hvordan du vil ha det i et forhold. Det betyr nok at du har blitt litt mer kresen, men det er en ubetinget fordel, husk at dette er et menneske du kanskje skal dele resten av livet med.

Så, vær snill med deg selv, gjør noen hyggelige ting, og etter hvert skal du se at du kommer deg videre i livet, og at du faktisk får det helt fint!

[kevlar]

Framfor alt er du bare så gammel som du selv føler deg. Jeg er 25, og har ennå ikke hatt et eneste seriøst forhold. Det lengste til nå har vart like i overkant et år, og da var det ikke snakk om samboerskap eller noe som helst. Likevel tar jeg det ikke så tungt. Nå er jeg riktignok «velsignet» med et ungt utseende, men jeg føler meg fortsatt som om jeg var 20, og slik har jeg også tenkt å leve. Selv om jeg runder 26, 27 eller 28 og fortsatt er singel betyr det ikke at det ikke er håp. Jeg har da ikke tenkt å dø før minst fylte 40!

[Gjest brutal_mann]

Du vil, dessverre, overleve og takle alt det kjipe. Så er det bare til å kaste seg inn i ett nytt forhold og nyte det før det går tilhevlete. Og slik går nu dagan... Mennesker kommer og mennesker forsvinner. Slik er naturen.

[posse]

Du overlever og vil også fint komme deg videre

Jeg var sammen med exen fra jeg var 19 til 33, da ble vi skilt. Jeg følte også at nå var det kjørt, jeg var for "gammel" til å finne meg en ny og starte på nytt.

Jeg sleit litt noen mnd og hadde det vondt, men etter 1 år hadde jeg funnet meg en ny, og nå har vi vært sammen i 3 år og jeg har det mye mye bedre sammen med han enn jeg hadde det med exen

Klarte jeg det klarer du det

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er ei jente på 27 år som har vært sammen med kjæresten i snart 3 år nå.... siste året har det hele skrantet veldig, og vi har begge vært veldig usikre.

Nå er vi begge enige om at det kanskje går mot slutten for oss, for vi er begge så ulykkelige i forholdet, vi klarer ikke å kommunisere eller være gode mot hverandre lenger. han har aldri sagt han elsker meg, og vi greier ikke å ta forholdet til et nytt nivå etter at den første forelskelsen har lagt seg..

MEN dette er en veldig vond prosess! Å bevege seg ut av et forhold, og bort fra livet med en man har elsket i flere år.. Det blir et helt nytt liv, å plutselig være singel. Syns det er kjipt å bli singel som 27-åring, føler det nesten er for sent å finne seg en ny......dum tanke men....

Også er det så trist........... har vondt inni meg hele tida.

Så kjære KG-lesere., noen som har vært gjennom lignende, og som kan fortelle meg at det er håp, og at jeg vil overleve??

Hei,

føler virkelig med deg, det må være forferdelig.

Men se på den ene siden, du har visst en stund at det har skrantet, og han har aldri sagt at han elsker deg. Ville ikke følt meg særlig verdsatt om jeg aldri fikk høre at kjæresten elsket meg.

Men bare et lite spørsmål. Er aldersforskjellen stor mellom dere, er han gammel?

[Gjest Gjest_sol_*]

Kjære deg! Det kommer til gå bedre med deg, jeg lover! Det ble slutt med samboeren min for 7 mnd siden, vi hadde vært sammen i 7 år, ( jeg er 28 ) og det var det tøffeste jeg har vært igjennom, på et tidspunkt trodde jeg virkelig at jeg skulle dø, men etter at vi endelig flyttet fra hverandre og vi sluttet å ha noe særlig kontakt ble det faktisk litt bedre dag for dag og nå har jeg til og med kommet dit at jeg synes det er ganske okey å være singel! Sier ikke at det har vært lett og at det kommer til å bli lett for deg, men det er utrolig viktig å formidle at det er lys i tunnelen! Det var viktig for meg å høre da jeg hadde det som verst, til tross for at jeg selvfølgelig ikke trodde på det da. Ønsker deg masse lykke til! Klem!

[Gjest TS jente27]

Hei alle søte, gode mennesker!!

TAKK for de oppmuntrende svarene!! Det varmer, og gir meg håp om en god fremtid. Fortsett å svare, dersom noen flere vil bidra! Det gjør meg godt!!

Til deg som lurte på det, det er 3 års forskjell på oss, dvs han er 30. Og nei, kan vel ikke si at jeg har følt meg så verdsatt når han ikke har sagt at han elsker meg, og har aldri vist interesse for å planlegge noe som helst i fremtiden med meg......

Tror jeg skal skrive en liste over årsaker til at det blir slutt ja..det var en god ide.

TAKK FOLKENS! det er en tung tid dette, oppmuntringer tas gjerne imot!

[Gjest Gjest_hei_*]

JA!skrive gjerne flere oppmuntringer,hjalp meg dette også

Er selv 24 år og går gjennom akkurat det samme selv.

Har så utrolig lyst å bare drite i alt vi har bestemt å dra tilbake til han igjen,men vet det bare ender med samme tullet.

Hjelper å lese disse oppmuntringene.

[Gjest gjest_T]

Vil sende deg en klem som oppmuntring

Selvfølgelig er det vondt, det livet du kjenner faller jo sammen, men fra en som har vært i samme situasjon så kan jeg LOVE deg at dette fikser du

Viktig å fokusere på seg selv og tenke positivt, bruk vennenne dine, og gjør morsomme ting!!!

Var sammen med X i 12,5 år, samboere i 7,5 av de, var da 29 når det ble slutt, og måtte "starte" på nytt, sitter idag igjen med følelsen av at jeg er sterkere, og har bedre selvfølelse enn noen gang

Liker også singellivet, selv om jeg er "gammel", hihihihihi

Stå på!!