tigerpus1 Skrevet 9. juli 2009 #1 Skrevet 9. juli 2009 Vi har en 1,5 år gammel hun katt (stereliserte henne for 2 mnd siden) som fikk et kull med 5 unger i februar. de er 6 mnd nå. vi bestemte oss for å beholde en gutt og ei jente. inntil for et par uker siden har det gått kjempe fint men nå liker mamman bare guttepusen !! han ble kastrert samtidig med mamman. så fort hun ser hunkatten så freser hun og jager henne. er så trist å se på mor og sønn ligge og kose og vaske hverandre og jente pusen står ved sidenav så fort hun nærmer seg så freser mor.. gutten pupper også litt når han får lov... hvordan får jeg mamman til å like jente babyen sin igjen ?? hun kan ikke stereliseres ennå siden ikke vekten er høy nok. håper på noen svar
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #3 Skrevet 9. juli 2009 Ikke vet jeg. Men hvis det ikke forbedrer seg, er det kanskje best om den lille jentekatten får et annet hjem.
Gjest Lille-pus Skrevet 9. juli 2009 #4 Skrevet 9. juli 2009 Dette er helt normal katteadferd, Tigerpus. Når ungene blir rundt 6 mnd. jager mor dem hjemmefra. Som regel første sommeren etter at de ble født. For unger født senhøstes og vinter betyr dette også at de med stor sannsynlighet vil bli kjønnsmodne den sommeren ( selv om det er vanskelig å gi en gjennomsnittstid så er 6 -9 mnd. relativt vanlig for unger født på vinteren.). Hunkatter forsvarer reviret sitt rimelig hektisk, og å dele reviret med andre hunkatter (som kan være gravide eller komme til å bli det snart - det er ikke lurt av hensyn til matmengden innen reviret). Katten er ikke et flokkdyr, den er en ensom jeger (for å bruke et stjålet sitat) og det kan ofte bli ganske store problemer ved å huse flere generasjoner i samme kattefamilie.
tigerpus1 Skrevet 9. juli 2009 Forfatter #5 Skrevet 9. juli 2009 takk for svar. jeg håper på at adferden hennes skal bedre seg. jeg ønsker ikke å skille meg av med noen av de. vi har også en 13 år gammel kastrert hankatt. han liker også hankatten bedre og deler maten sin med han. men han liker ingen av jentene.. tror dere det vil bli noen endring når vi stereliserer henne ? vi venter bare på at vekten hennes skal bli høy nok sånn at hun klarer narkosen best mulig. mor og datter begynte å avvise gutten så da regnet jeg med at han begynte å bli kjønnsmoden så jeg fikk han kastrert. han var akurat 50 gram over minste vekt jeg har hørt at i naturen så danner hunnene en flokk og hannene en annen. hadde et håp om at de ville finne hver sine her også. det er koselig når de har noen synnes jeg. kattene har egen katteluke og gutten er så kraftig og tung nå at han kommer ut der. men jenta er fremdeles litt vell lita til å få opp døra sånn at hun blir stående igjen når de går ut om natten, på dagtid har jeg veranda døra oppe sånn at hun kan gå ut og inn også. kattemor virker også veldig sur på dette burde jeg for en periode fjerne døra helt sånn at hun kan komme og gå sammen med de andre ?
Gjest Glør Skrevet 9. juli 2009 #6 Skrevet 9. juli 2009 Dette er normal adferd, for å unngå innavl, men når kattene fortsetter å bo sammen går det som regel over igjen. Eldste katten min levde sammen med to av ungene sine, og fra de var ca 6 til 12 måneder hatet hun dem, og gikk til angrep dersom de kom for nær. Så roet det seg, og hun godtok at de var der, og så har de gradvis blitt mer og mer venner siden da. Nå er datteren hennes 5 år, og de omgås helt fint.
tigerpus1 Skrevet 9. juli 2009 Forfatter #7 Skrevet 9. juli 2009 tusen takk for oppløftende svar Glør. så deilig å vite at det kan rette seg burde jeg skynnde på dyrlegen med sterelisering ? eller er det greit å vente 1 mnd til ? dette er bilde av puse jenta mi
Brunhilde Skrevet 9. juli 2009 #8 Skrevet 9. juli 2009 Hun var jo veldig søt, da! Håper de blir venner hele gjengen.
tigerpus1 Skrevet 9. juli 2009 Forfatter #9 Skrevet 9. juli 2009 ja de er nydelige hele gjengen alle har de hver sin personlighet. og vet ikke om jeg hadde klart å gi henne bort. hun er kjempe knyttet til oss menneskene i fam.
Gjest Glør Skrevet 9. juli 2009 #10 Skrevet 9. juli 2009 En del dyrleger som kastrerer fra de er 3 måneder, og da er de jo ganske små, så du kan jo evt høre med noen andre der du bor.
Gjest Lille-pus Skrevet 10. juli 2009 #11 Skrevet 10. juli 2009 (endret) Dette er normal adferd, for å unngå innavl, men når kattene fortsetter å bo sammen går det som regel over igjen. Eldste katten min levde sammen med to av ungene sine, og fra de var ca 6 til 12 måneder hatet hun dem, og gikk til angrep dersom de kom for nær. Så roet det seg, og hun godtok at de var der, og så har de gradvis blitt mer og mer venner siden da. Nå er datteren hennes 5 år, og de omgås helt fint. De var fine erfaringer å ta med seg på veien, Glør Tigerpus1, hør med vetrinæren(e) - som Glør foreslår Kan kanskje være lurt å veie henne først, ja før du ringer og spør altså, siden du tydeligvis har fått oppgitt en minstevekt Her har alle tre vært under kniven, så det er nok ingen sjanser for å bli "bestemor" her nei Helt nydelig lita-frøken du har. Forstår godt at du gjerne vil beholde både henne og mor Endret 10. juli 2009 av Lille-pus
tigerpus1 Skrevet 11. juli 2009 Forfatter #12 Skrevet 11. juli 2009 hei veide henne igjen idag og nå er hun 100 g over minste vekt så nå blir hun sterelisert også :D håper det kan hjelpe på humøret til mor det har hvert en rolig dag her nå så jeg krysser fingrene. hun får bare lære seg at det kun er broren som får puppe.. de trenger det jo ikke lenger siden de er blitt 6 mnd tusen takk for koselige svar.
tigerpus1 Skrevet 11. juli 2009 Forfatter #13 Skrevet 11. juli 2009 hehe her er et bilde av mor og datter.. hun ber jo litt om det da...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå