Ikke tid til oss lenger

[Gjest Gjest_Victoria_*]

Hei!

Jeg er en 38 år gammel kvinne som har vært gift med min nåværende mann i 5 år. Han er bare 29 år gammel. Vi har tre barn sammen, to gutter på 6 og 4 år, samt en jente på 2 år. De første årene av ekteskapet vårt jobbet mannen min til faste kontortider (9-16), og brukte så godt som alt av fritid på meg og barna. I september i fjor ble han forfremmet til en lederjobb i en hotellkjede han har vært ansatt i siden 2002. Etter at han ble direktør, har han vært mindre og mindre hjemme. Jobbet mange sene kvelder, og tilbrakt hele helger sammenhengende på jobb til tider.

Han er fortsatt kjempeflink med barna når han først er hjemme, men det blir altså sjeldnere og sjeldnere. Jeg merker det også på seksualfronten. Nå har vi kanskje sex sammen 1-2 ganger pr. 14 dager bare. Tidligere lå vi sammen så godt som hver dag. Jeg begynner å bli bekymret for om jeg ikke er attraktiv nok for han lenger. Han er jo 9 år yngre enn meg, og ser jo mange mer tiltrekkende og yngre jenter enn meg hver dag. Jeg er også redd for om han kanskje er utro, i og med at vi to har sex så sjelden. For jeg vet han har et stort behov for mye sex, i sin ungdom 18-24 var han en sånn typisk partygutt fra vestkanten, (Petter Pilgaard type) og jeg er redd for om det er det som vender tilbake.

Når det gjelder barna, elsker han og leke sammen med dem og finne på ting med dem. Men ting som pottetrening for eksempel trekker han seg helt bort i fra. Alle tre barna bruker fortsatt bleier om natten, og dette synes han ikke er noe problem, og påstår det er ganske normalt.

Han har jo tidligere vært en fantastisk mann for meg og barna, hvilket han fortsatt er når han først er hjemme. Samtidig som jeg ønsker han var hjemme like mye som før, vil jeg jo heller ikke at han slutte i jobben sin, jeg vet jo at han trives som sjef. Men av og til drømmer jeg om at han (som meg) bare flyttet på landet og koste oss med barna noen år.

Har dere noen råd til hvordan jeg kan få han til å skjønne at jeg savner ham? Uten at han føler han må velge mellom oss og jobben....

[Karry]

Jeg tror jeg ville bedt om en prat med han og sagt det du sier her! Du ønsker jo ikke å kritisere, men du savner han.

Jeg tror også at sexfrekvensen hans ikke skyldes utroskap (hvis ikke du ser andre tegn på det), men en konsekvens av mye mer jobbing.

Men når du sier at du ikke ønsker å be han om å velge mellom jobb og familie, så skjønner jeg jo det, samtidig som det vel ikke er så stor tvil om at det henger sammen? Skal han være mer hjemme må han nødvendigvis jobbe mindre?

Men, det kan jo tenkes at han har jobbet ekstra nå fordi han har vært ny i jobben. Han trenger både å legge inn ekstra aksjer for å få vist seg fram samt sette seg inn i en ny rolle. Så det er ikke sikkert at det må kreve like mye på sikt. Det er jo heller ikke sikkert at han må være med på alle helgegreier heller, sikkert noen det kan delegeres til etterhvert.

Du kan jo høre med han om disse tingene og si hva du tenker. Bare vær forsiktig med å være anklagende. Jeg lyktes aldri helt med det der, når jeg prøvde å forsvare vårt felles par så fikk jeg så øra flagra om alt han gjorde og stod på for osv. Lange tirader om alle pengene det gav, penger jeg aldri hadde bedt om. De føler seg fort utilstrekkelige og hører det som kritikk og ikke som et kjærlig savn.

Lykke til!