Han vil ikke...

[Gjest]

..

Endret 10. juli 2009 av elinel

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt mannen i mitt liv!Han er fantastisk,og jeg har veldig lyst til gifte meg med han,problemet er bare at han ikke kan tenke seg å gifte seg. Jeg har alltid hatt lyst å gifte meg,ikke bare fordi det er gøy å gå i fin kjole og ha fest,men fordi jeg også ønsker å ha de trygge rammene rundt et forhold, og fordi jeg har lyst til å kunne kalle ham mannen min,og være kona hans.

Han er en rolig og stabil mann,som sjeldent drikker alkohol eller fester, så tror ikke det er friheten han er redd for å miste. Han mener rett og slett at ekteskap ikke er noe for han,og begrunner det med at han ikke er kristen og ikke tror på ekteskapet,han mener han kan være like lykkelig uten å gifte seg. Jeg har foreslått at vi ikke trenger å gifte oss i ei kirke,jeg er villig til å gi slipp på drømmen om et tradisjonelt bryllup, jeg vil bare gifte meg med han.

Så,er det jeg som er naiv her? Jeg kommer ikke til å gå fra han, for han er det beste som har skjedd meg, vi har det helt fantastisk, men jeg har veldig lite lyst til å "bare" være samboer resten av livet. På en måte er dette en stor sorg for meg, og jeg føler at jeg ikke er "god nok".Alle andre av vennene mine blir jo gift,og det er vanskelig å forklare problemstillingen for folk når de spør om ikke det snart er vår tur.

Burde kanskje nevne at han gikk gjennom en tøff tid da foreldrene skilte seg da han var i tenårene,jeg har spurt om dette er en av grunnene til at han ikke tror på ekteskapet,men ikke fått noe konkret svar...

Noen som har opplevd/opplever lignende?

Det viktigste her er og ikke mase på samboeren din.

Min mann ville heller ikke gifte seg, men så en dag ut av det blå fridde han for de han selv ville det ikke for jeg hadde mast å presset han til dette.

Men om det er like viktig for deg å være gift som det er for han å ikke gifte seg så tror jeg dere må ta dere en prat om hvordan dere skal løse dette, men jeg ville heller vært samboer resten av livet med drømmemannen en å gå fra han for han ikke ville gifte seg.

[lilleGrethe]

Jeg har en venninne som er i samme situasjon - hun har vært sammen med kjæresten i ti år, og de hadde visst en avtale om å gifte seg på 10-årsdagen, men nå blir ikke det noe av heller.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men jeg tror det er viktig at dere snakker om det - forklar ham at det er viktig for deg, og at du gjerne vil at dere gifter dere - kanskje ikke akkurat nå, men at du på sikt gjerne vil dette - både fordi det er en kjærlighetserklæring, og fordi det setter trygge rammer rundt forholdet, spesielt hvis dere planlegger å få barn sammen.

Lykke til!

[Honey]

Selv om jeg er av den typen som føler det er mest "riktig" å være gift, så ser jeg ikke helt forskjellen på trygghet når det gjelder samboerskap vs ekteskap. Det er jo ikke sånn at man har noen større trygghet for at man holder sammen i alle fall. Og det er vel kanskje det din kjære har problemer med å forholde seg til? Han føler kanskje at ekteskap ikke gir noen garantier uansett og at det vil føles feil for han å love deg den garantien siden han har opplevd motsatt med sine egne foreldre.

Jeg tror det beste er å holde lav linje i fht din kjære. Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men det ville sikkert være lurt å bo sammen en stund og "bare" være samboere noen år før man evt blir sikker på at man kan leve sammen resten av livet. Kanskje han vil komme på andre tanker dersom dere f.eks. har vært samboere i ti år og dere fortsatt har det like bra? Slik ble det i alle fall her. Vi blir først gift etter ti år som samboere og to barn. Vi har det fortsatt like bra og kanskje enda bedre, så for oss blir det bare den ultimate kjærlighetserklæringen når vi gifter oss nå om litt over en måned. Ha litt tålmodighet så skal du se at det kanskje blir din tur en dag.

[Gjest regine ii]

Juridisk er det faktisk forskjell på samboerskap og ekteskap. Ekteskap er ganske mye tryggere og man trenger færre/ingen tilleggs/ekstraavtaler. I tillegg går samboerskap mangeganger oftere i oppløsning enn ekteskap.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg godt, men vil som de andre over her anbefale å bare vente og ikke mase.

Finnes det ikke noe som heter allianseringer, som man kan bære uten å nødvendigvis være forlovet eller gift? Ville det stilne hungeren etter giftemål litt? (Jeg ville nok ønsket å hatt en ring, i allefall, slik at jeg følte at det var et synlig tegn på et bindende forhold....)

Det er jo ikke sikkert at han snur, men når dere har vært sammen en stund bør han vel kanskje ta LITT hensyn til dine ønsker også, i allefall tenke alvorlig over giftemål, og det er jo mange som gifter seg på en ambassade i utlandet eller andre ting, som er vakkert men ikke så styrete og masete.

Vis ham nå at du tar hensyn til ham og ikke maser om giftemål. Så kan hans tur kanskje komme senere, når han kanskje har mildnet litt med alderen, å ta hensyn til det du vil innerst inne.

[Gjest]

Tusen takk for gode svar:)

Endret 10. juli 2009 av elinel