Familie på fire på 60 kvd

[Gjest Gjest]

Jeg og min mann har en sønn på 14 mnd sammen, vi har blitt enige om at vi vil ha et barn til om mulig.

Vi bor i en 60 kvm stor leilighet med to soverom og kommer nok ikke til å flytte med det første, Vi vil egentlig vente til vi får oss hus men det kan jo ta en stund men samtidig ønsker vi ikke å ha for stort mellomrom mellom barna.

Vil høre fra dere andre om det lar seg gjøre med en familie på fire stk i en liten leilighet med kun to soverom.

[Gjest Gjest]

Går helt fint fram til noen trenger et sted å være for seg selv, må bare ha litt orden og ikke altfor mange ting.

[Gjest Gjest]

Vet flere familier og venner som klarer seg fint med det - vi hadde også gjort det, men ønsker det ikke.

Så hva stiller dere som krav til familie om leker i stuen, klestørk på soverommet, egne rom for barna etc? Det er de spørsmålene du må stille deg selv, ikke oss.

[Gjest Gjest]

Det der går helt fint, så lenge du er innstilt på å ikke la tingene eie deg. Man kan ikke ta vare på alt mulig av ting og tang når man bor trangt. Eventuelt kan man leie et lite lager for å stue vekk vinterting på sommeren og motsatt.

Det er ganske stor sannsynlighet for at det vil føles veldig greit å få et større sted å bo når den eldste blir tenåring. Da blir ofte behovet for privatliv større og det er kjekt å få eget soverom. Og det kan være greit å ha ei ekstra stue sånn at ungdommene har et sted å samles. Heller huset fullt av ungdom enn at de trekker ut til steder du ikke vet noe om.

Men selv om mye kan være kjekt og greit å ha så klarer man seg på lite bare man velger å se det positive i ting. Så hvis dere er ved godt mot og har tro på at dere kan få det fint: Sett igang!

[Gjest SmallTalk]

Jeg personlig vil si at det hørtes trangt ut. Men alt går hvis man må.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro det kommer veldig an på hva man er vant til. Har man bodd på 300 kvadrat+ i alle år og er vant til armslag, så er 60 kvadrat for et kott å regne. Men er man vant til litt trangere bosted så er 60 kvadrat helt ok.

[Gjest imli]

Huset vårt er vel omtrent på samme str, regner med det går bra. Er vant til å ha det litt trangt... Selv om man iflg mange nærmest må bo i slott før man kan få barn i dag

[Gjest Gjest_Kim_*]

fire personer på 60m2 jeg tror jeg hadde blitt massemorder av å leve slik. Folk er forskjellige, noen trenger mere plass enn andre, men to barn på en så liten leilighet er å sette forholdet på en kraftig prøve spør du meg.

Vi er to voksene og tre katter på 92m2 og jeg synes det er litt lite...

[Gjest Gjest_Lille Trille_*]

Huset vårt er vel omtrent på samme str, regner med det går bra. Er vant til å ha det litt trangt... Selv om man iflg mange nærmest må bo i slott før man kan få barn i dag

Samme inntrykk har jeg. Vi leier, ingen av oss har fast jobb (men vi klarer oss helt fint likevel) og vi har ikke titusenvis av kroner på bufferkonto. Det virker som om mange mener at vi dermed ikke burde få barn, for vi lever visstnok helt på kanten av stupet.

Vi er voksne, har utdanning, er oppegående omsorgspersoner begge to og kan virkelig ikke se at vi er dårligere stilt som foreldre enn de fleste andre. Vi har lært at man ikke skal bry seg så mye om hva andre mener og heller stole på egne vurderinger.

Hva er det verste som kan skje? At man ikke klarer å betale utgiftene sine og må be sosialen om støtte en måned eller to. Nei, det er ikke kjekt eller hyggelig å måtte det. Men det er heller ikke noe som gir barnet skade på sjela akkurat. Det ser ut til at en del mennesker mener at kun de velbeslåtte med stålkontroll på økonomien sin skal kunne få barn. Men det er da virkelig ikke økonomisk sans som avgjør om man blir gode foreldre eller ikke.

[Gjest Gjest]

fire personer på 60m2 jeg tror jeg hadde blitt massemorder av å leve slik. Folk er forskjellige, noen trenger mere plass enn andre, men to barn på en så liten leilighet er å sette forholdet på en kraftig prøve spør du meg.

Vi er to voksene og tre katter på 92m2 og jeg synes det er litt lite...

Vi er to voksne og en tenåring på 100 kvadrat. Pluss to barn på 10 og 14 annenhver helg og i skoleferier. Og vi har det romslig og godt. Jeg lurer på om du kanskje stiller litt store krav til plass rundt deg.

[kamela]

Tror det kommer til å gå helt fint!

Ungene tar det for det det er, er de ikke vant til eget rom klarer de seg fint uten.

Hadde 2 soverom (og ca 10 m2 mer enn deg), flyttet når ungene var 8, 17 og 19.

[Vingedama]

Vi har 67kvm og 2 soverom som deles av 2 voksne, 2 felles barn på henholdsvis 2 år og 9 mnd, og en halvbror på 12 som kommer innom annen hver uke.

Det er ikke noe problem med størrelsen på leiligheten når det gjelder 2 små. De tar ikke så mye plass. Storebror deler rom m 2-åringen, mens minstejenta sover på foreldrerommet. 12åringen er mer besværlig, siden han enten sitter på det ene rommet med døra igjen ( og DA blir leiligheten liten) eller han sitter oppå oss voksne når lillesøster har lagt seg. Vi har forsøkt å få til en ordning der han skal kunne ha rommet i fred fra han kommer hjem fra skolen til lillesøs legger seg rundt kl 19. Derfor er alle lekene i stua og på kjøkkenet. Men det er ikke den beste løsningen, det heller.

Og jeg rydder og rydder...... men vi flytter ikke!!!

Vi får heller lage køyesenger og sove på stuegulvet

[Gjest Gjest]

Takk for mange svar

Vi regner med å bli boende her i 2-5 år til.

Vi har også lekene til sønnen vår i stua så det ikke skal bli så trangt på rommet hans.

Jeg er heldigvis ikke så glad i nips og naps så har ikke masse med unødvendige ting men blir fort rot alikevel

Jeg tror som mange sier her at en må tenke ut smarte løsninger så går det hvertfall for en periode.

[Gjest Gjest]

Det kommer nok til å gå helt fint. Vi hadde også en leid leilighet på samme størrelse, vi flytter derfra da minstemann var 8 mnd så vet ikke bår de blir litt større.

Vi bor nå i ett hus på 113m2. Vi har bare to soverom og det går helt fint. Nå er det vel og merke ett gammelt hus og soverommet til ungene er på 32m2, så de har god plass.

Vårt soverom er på 40m2 og det er for oss alt for mye, blir lagerplass for mye rart.

Vi hadde tenkt til å gjøre om for å få 4 soverom, men huset har en usikker fremtid så det er liten vits for oss å bruke penger for å gjøre noe som helst med det før vi får endelig beskjed.

[Gjest Gjest]

Hva er det verste som kan skje? At man ikke klarer å betale utgiftene sine og må be sosialen om støtte en måned eller to. Nei, det er ikke kjekt eller hyggelig å måtte det. Men det er heller ikke noe som gir barnet skade på sjela akkurat. Det ser ut til at en del mennesker mener at kun de velbeslåtte med stålkontroll på økonomien sin skal kunne få barn. Men det er da virkelig ikke økonomisk sans som avgjør om man blir gode foreldre eller ikke.

Wow. For en innstilling. Jøsses!!!

Slike utsagn irriterer vettet av meg som betaler skatt og har lyst å hjelpe de som virkelig trenger det her i landet!!!

Man trenger da ikke være velstående for å få barn, men kontroll over økonomien og REALIST mener jeg da man virkelig skal være før man får barn.

[Mixelite]

Wow. For en innstilling. Jøsses!!!

Slike utsagn irriterer vettet av meg som betaler skatt og har lyst å hjelpe de som virkelig trenger det her i landet!!!

Man trenger da ikke være velstående for å få barn, men kontroll over økonomien og REALIST mener jeg da man virkelig skal være før man får barn.

Vedkommede har jo også jobb og betaler skatt, så du trenger sikkert ikke å forsørge henne med dine skattepenger.

Hvis nåværende økonomi gir rom for barn nr. 2, ser jeg ikke problemet. Ingen kan spå om fremtiden og om man har fast jobb eller ikke har visst ikke mye å si for hvor sikkert man sitter i dag.

[Gjest Gjest]

Wow. For en innstilling. Jøsses!!!

Slike utsagn irriterer vettet av meg som betaler skatt og har lyst å hjelpe de som virkelig trenger det her i landet!!!

Man trenger da ikke være velstående for å få barn, men kontroll over økonomien og REALIST mener jeg da man virkelig skal være før man får barn.

Har du kontroll på at du ikke blir sagt opp på jobben din? Hvordan får du den kontrollen i såfall? Og har man ikke kontroll på det, så har man heller ikke kontroll på økonomien. De færreste av oss vanlige borgere har faktisk full kontroll. Vi må være forberedt på at ting kan bli vanskelig. Det betyr ikke at man ønsker å ende opp på sosialen, men det betyr at de fleste av oss (med unntak av de formuende) kan risikere å havne der en gang i løpet av livet. Det betyr ikke at man ikke gidder å jobbe, men at vi alle kan bli ofre for uforutsette hendelser som gjør det vanskelig å få hjulene til å gå rundt.

Hva er galt med en holdning om at man faktisk kan skrape sammen smulene (som sosialstønad) og få livet til å gå videre til tross for en eventuell økonomisk knekk i livet? Jeg synes tvert imot det er en god holdning at man vet hvordan man kan skaffe seg selv og familien hjelp i en vanskelig situasjon. Det som er ille er folk som ikke gidder å jobbe og derfor går på sosialen. At det ellers skal være skam knyttet til sosialhjelp er for meg en uforståelig og steinaldersk holdning.

Å være realist er å være forberedt på alt, inkludert dårlige tider. Og kanskje er DU den som en dag må bite i det sure eplet og be sosialen om støtte.

[kipa81]

Det går sikkert helt fint! Er man vant til det, og innstilt på det, så går det helt bra! Vi er to voksne og en fireåring på 63 kvm. 2 soverom, ikke store. Vi savner vel egentlig ikke mer plass å "leve på", men jeg savner boder!! Og kanskje et vaskerom! Ellers ville jeg ikke hatt større stue, og vi overlever størrelsen på soverom og bad også.

Man blir god til å gi bort ting, og holde det ryddig. Mamma og pappa bor i hus, og de er alltid helt fra seg av beundring når de ser systemene våre. Man må tåle esker under senger og oppå skap. Og man blir god på løsninger. Vi har sovesofa med ekstra madrass i, og kan ta i mot tre overnattingsgjester uten problem!

Kunne godt å hatt en unge til på denne størrelsen så lenge ungene er små. Tror i lengden, om 5 års tid at jeg kunne tenkt meg noe litt større!

Det er deilig å ikke bruke all hjemmetid til vask og rydding, ellers dårlig samvittighet over at man ikke rekker dette. Vi kan bruke tiden til hverandre og barnet. Det foretrekker vi.

Savner uteareal da.... Men har heldigvis svigermor med flott hage som vi kan snylte på.

[Littlebird]

Vi er tre nå, 4 om noen få uker, og vi har 60 m2. Det er allerede trangt, merker at vi alle har behov for litt mer bevegelsesrom enn vi har i dag, og det er slitsomt med ting og leker overalt..

Vi ser for oss at det går greit noen få mnd, men flytter så raskt som mulig. Blir litt intenst lydnivå med å være 4 på to soverom, får vi en baby som gråter om natta blir det ikke akkurat lett å sove for de andre..

Jeg kunne absolutt ikke sett for meg å bo 3-5 år slik. Da er det mer verdt for oss å flytte til et område med litt billigere bolig, for å få litt ekstra plass, og et soverom til.

[Gjest Ts]

Det går sikkert helt fint! Er man vant til det, og innstilt på det, så går det helt bra! Vi er to voksne og en fireåring på 63 kvm. 2 soverom, ikke store. Vi savner vel egentlig ikke mer plass å "leve på", men jeg savner boder!! Og kanskje et vaskerom! Ellers ville jeg ikke hatt større stue, og vi overlever størrelsen på soverom og bad også.

Man blir god til å gi bort ting, og holde det ryddig. Mamma og pappa bor i hus, og de er alltid helt fra seg av beundring når de ser systemene våre. Man må tåle esker under senger og oppå skap. Og man blir god på løsninger. Vi har sovesofa med ekstra madrass i, og kan ta i mot tre overnattingsgjester uten problem!

Kunne godt å hatt en unge til på denne størrelsen så lenge ungene er små. Tror i lengden, om 5 års tid at jeg kunne tenkt meg noe litt større!

Det er deilig å ikke bruke all hjemmetid til vask og rydding, ellers dårlig samvittighet over at man ikke rekker dette. Vi kan bruke tiden til hverandre og barnet. Det foretrekker vi.

Savner uteareal da.... Men har heldigvis svigermor med flott hage som vi kan snylte på.

Vi har heldigvis to boder, ute og inne.

Savner uteareale jeg også, her snylter også vi på mine foreldre og hans foreldre

Probleme er vel bare om man vil trekke seg litt tilbake så er det ikke så mange plasser å gjøre av seg. Men lurt som du skriver her å lage et system med esker uner senger og oppå skap.

Hvor har dere sovesofaen stående? Bruker dere denne som sofa i stuen til vanlig?