Trenger råd ang. kjæresteforhold

[Gjest suppi]

Heisann..

Jeg føler jeg trenger litt råd her..

Har vært sammen med kjæresten min i ca. 1 år, og han betyr alt for meg, og jeg elsker ham veldig høyt, og han gjør det samme med meg. Er stort sett bare sammen med han, og føler jeg blir litt isolert fra omverden omtrent. F.eks. sa jeg for en stund siden at jeg trengte et par timer for meg selv, da vi hadde vært sammen uten "pause" i over 72 timer. Da reagerte han med å nesten begynne å grine og skjønte overhode ikke hvorfor jeg ville dette, da han ville være med meg helst hele tiden. Endte opp med at jeg fikk dårlig samvittighet, og ble gjort om til en slags "syndebukk" som ikke elsket kjæresten sin følte jeg. Endte som vanlig opp med at jeg måtte trøste han, og ikke kom noen vei med poenget mitt. Sånne situasjoner som dette oppstår oftere og oftere. Hvis jeg f.eks. skal være med noen venninner (som det ikke er så mange igjen av!) og ikke være med han, blir han nesten på gråten. Dersom jeg prøver å fortelle han at jeg trenger litt andre impulser, blir han bare mer lei seg og forteller at han trenger kun meg. Skal liksom så utrolig lite til før han blir lei seg, og jeg blir liksom sittende som "den stygge" som bare er ekkel mot kjæresten sin. Ofte må jeg be ham om å gjøre ting 100 ganger før noe blir gjort, og hvis jeg maser eller gir beskjed får han så dårlig samvittighet og blir så lei seg at jeg blir helt sjokkert omtrent. Elsker ham jo, men begynner å bli litt lei av dette. Ser for meg at vi skal være sammen lenge, men noe må virkelig gjøres føler jeg. Har prøvd å lufte at vi kanskje kan ha litt tid fra hverandre, for å kunne savne hverandre litt og få litt "space" og ikke gå lei hverandre, men da reagerte han med å bli helt hysterisk og si at han ikke klarer å leve uten meg, og vet ikke hva kan kunne finne på dersom noe sånt hadde skjedd oss. Siste jeg vil er å såre ham, men likevel. Han har tidligere gått i terapi for å "kontrollere" følelsene sine (faren døde for noe år siden, og har slitt veldig mye med dette i ettertid), men har sluttet nå fordi psykologen mente det gikk så bra. Har foreslått at han skal begynne igjen, men det har han altså ikke gjort, og når jeg never det igjen og igjen, blir han lei seg fordi han er ifølge ham selv "udugelig og klarer ingenting som å ringe å bestille time osv osv". Ender opp med at jeg må trøste, og ikke kommer noen vei. Føler meg nesten som en reserve forelder noen ganger.. Noen råd om hva jeg bør gjøre her? Føler meg litt rådvill. Men når han ikke er slik, så har vi det utrolig flott sammen:) Men som sagt.. ja..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Heisann..

Jeg føler jeg trenger litt råd her..

Har vært sammen med kjæresten min i ca. 1 år, og han betyr alt for meg, og jeg elsker ham veldig høyt, og han gjør det samme med meg. Er stort sett bare sammen med han, og føler jeg blir litt isolert fra omverden omtrent. F.eks. sa jeg for en stund siden at jeg trengte et par timer for meg selv, da vi hadde vært sammen uten "pause" i over 72 timer. Da reagerte han med å nesten begynne å grine og skjønte overhode ikke hvorfor jeg ville dette, da han ville være med meg helst hele tiden. Endte opp med at jeg fikk dårlig samvittighet, og ble gjort om til en slags "syndebukk" som ikke elsket kjæresten sin følte jeg. Endte som vanlig opp med at jeg måtte trøste han, og ikke kom noen vei med poenget mitt. Sånne situasjoner som dette oppstår oftere og oftere. Hvis jeg f.eks. skal være med noen venninner (som det ikke er så mange igjen av!) og ikke være med han, blir han nesten på gråten. Dersom jeg prøver å fortelle han at jeg trenger litt andre impulser, blir han bare mer lei seg og forteller at han trenger kun meg. Skal liksom så utrolig lite til før han blir lei seg, og jeg blir liksom sittende som "den stygge" som bare er ekkel mot kjæresten sin. Ofte må jeg be ham om å gjøre ting 100 ganger før noe blir gjort, og hvis jeg maser eller gir beskjed får han så dårlig samvittighet og blir så lei seg at jeg blir helt sjokkert omtrent. Elsker ham jo, men begynner å bli litt lei av dette. Ser for meg at vi skal være sammen lenge, men noe må virkelig gjøres føler jeg. Har prøvd å lufte at vi kanskje kan ha litt tid fra hverandre, for å kunne savne hverandre litt og få litt "space" og ikke gå lei hverandre, men da reagerte han med å bli helt hysterisk og si at han ikke klarer å leve uten meg, og vet ikke hva kan kunne finne på dersom noe sånt hadde skjedd oss. Siste jeg vil er å såre ham, men likevel. Han har tidligere gått i terapi for å "kontrollere" følelsene sine (faren døde for noe år siden, og har slitt veldig mye med dette i ettertid), men har sluttet nå fordi psykologen mente det gikk så bra. Har foreslått at han skal begynne igjen, men det har han altså ikke gjort, og når jeg never det igjen og igjen, blir han lei seg fordi han er ifølge ham selv "udugelig og klarer ingenting som å ringe å bestille time osv osv". Ender opp med at jeg må trøste, og ikke kommer noen vei. Føler meg nesten som en reserve forelder noen ganger.. Noen råd om hva jeg bør gjøre her? Føler meg litt rådvill. Men når han ikke er slik, så har vi det utrolig flott sammen:) Men som sagt.. ja..

Virker som han er litt avhengig av deg. Kjenner meg selv igjen i et av mine tidligere forhold.. bare meste var omvendt.. hun ble hele tiden lei seg/såra bare eg nevnte slike ting.. Har vel ikke noen tips å komme med, men kan vel si at eg vet hvordan du har det. Men du må ikke bare gi opp lell om han blir lei seg. da kommer du aldri noen vei. Si at du trenger å ha dine egne ting/egen tid. Alle trenger litt tid for seg selv lell om de er i et forhold. Virker som han kansje ikke har noen venner?

[Dyregod]

Hei du!

Dette høres fryktelig slitsomt ut for deg... Det kan ikke fortsette sånn, da kommer du nok til å bli sliten og lei.

Vet han at han støter deg mer og mer bort ved å være sånn da?

Det virker som han er veldig avhengig av deg, det er ikke så bra i et forhold, det er viktig at man kan fungere godt sammen, og alene i perioder.

Jeg kan jo si at jeg har vært litt som din kjæreste (men i mye mindre grad).

Hatt lyst til å være sammen med han (da kjæreste, nå X) nesten hele tiden, og ble lei meg hvis han ville finne på noe annet.

Men vi fant på ting hver for oss også...

Det at vi hang oppi hverandre hele tiden gjorde at det ble bare negativt etterhvert.. alt som skjedde var negativt ladet. Det var andre grunner til at det ble slutt også, men dette var noe av det som utløste det. Har lært at man må gi sin partner frihet, uansett om du selv trenger det eller ikke.

Vel, nå er jo du i motsatt situasjon, og jeg syns du bør fortelle han dette, og si at det må bli mer selvstendighet i forholdet, ellers vil det ikke fungere (kort og brutalt) For dette kommer til å bli mer slitsomt for deg om det ikke skjer noe endringer, vil jeg tro...

Var kanskje ikke så mye råd jeg kom med her, men husk å ikke slit deg ut ved å være en slags foreldrerolle for han, jeg var litt slik med min eks, han hadde mistet moren sin... Det var veldig slitsomt... Måtte mase leeenge før det skjedde noe, og han svarte noen ganger med: Jeg gidder ikke hvis du maser! Hehe skikkelig barneoppførsel...

Prat med han du:) Lykke til, beklager rotete innlegg...

[Gjest ts]

Virker som han er litt avhengig av deg. Kjenner meg selv igjen i et av mine tidligere forhold.. bare meste var omvendt.. hun ble hele tiden lei seg/såra bare eg nevnte slike ting.. Har vel ikke noen tips å komme med, men kan vel si at eg vet hvordan du har det. Men du må ikke bare gi opp lell om han blir lei seg. da kommer du aldri noen vei. Si at du trenger å ha dine egne ting/egen tid. Alle trenger litt tid for seg selv lell om de er i et forhold. Virker som han kansje ikke har noen venner?

Joda, han har masse venner, eller.. hadde blir det vel. Han har sluttet å være med alle etter at vi ble sammen omtrent. Foreslår ofte at han kan spørre noen av kompisene om de skal finne på noe, men da nøler han bare, og vrir seg unna og sier han heller vil være med meg.

[Gjest ts]

takk for svar, dyregod:) prøvde å ta det opp nå nylig, men det endte med hysterisk grining og snakk om at han ikke kan leve uten meg og at hvis vi ikke er sammen for evig så kommer han ikke til å overleve osv.. Han er så utrolig perfekt ellers, men så kommer disse øyeblikkene hvor jeg sitter igjen og er totalt rådvill:S

[Dyregod]

Ja uff, jeg skjønner at ikke det er noe lett situasjon! Det er jo han som er problemet og har problemet her... Han trenger nok hjelp, for sin egen skyld også, ikke bare for deres forhold. Dumt at psykologen syns det var greit å slutte da, det virker ikke som det var helt greit allikevel.

Siden han er såpass sår på dette bør du prøve å fremlegge det slik, at det er ikke noe du vil selv, MEN forholdet kan lett ødelegges av seg selv når det er en slik frustrasjon i bildet.

Si at du gjerne vil at han skal ta en prat med psykologen sin igjen, prøve å finne ut hva som ligger bak dette at han er så avhengig av deg. Han er vel redd for å miste enda en som betyr mye for han i livet sitt, men tror ikke han forstår helt hvor motsatt virkning det faktisk har å oppføre seg sånn...

Det at han sier han ikke vil overleve uten deg... Hvis det blir slik at dere går fra hverandre vil han klare seg! Vel, nå kjenner jeg han ikke da, men har hørt denne typen trussel før. Men er jo ikke akkurat noe hyggelig å høre. Men det trenger jo ikke nødvendigvis å bli slutt, hvis han kan være villig til å gjøre noe med det, istedet for å grine seg ihjel når du foreslår noe.

Er vanskelig med slike gutter, for de er jo så sårbare for det man gjør. Vet ikke om det er lurt å dra fra han for et døgn eller noe, hvis han ikke vil være med på å prøve å få hjelp? Det er noe du må føle på, føles kanskje ikke så snilt, men kanskje han vil tenke seg om litt og forstå at du mener alvor i situasjonen...

Det skal ikke være lett nei, det er helt sikkert...