Utroskap - veien videre

[Gjest Gjest_Iris63_*]

Noen der ute som har opplevd å bli lurt på det groveste mens man selv har trodd man var i et trygt forhold og gitt av seg selv år etter år mens den man elsker har hatt dobbelt så mye sex som deg selv...?

Jeg vil videre og bli ferdig med han, men hvordan slutter jeg å tenke på alt de har gjort, smått og stort i de årene jeg har gått der og vært dum som en sau!

Jeg blir både kvalm, sint, lei meg og tankene surrer og går til alle døgnets tider...

Noen råd?

[Gjest K]

Noen der ute som har opplevd å bli lurt på det groveste mens man selv har trodd man var i et trygt forhold og gitt av seg selv år etter år mens den man elsker har hatt dobbelt så mye sex som deg selv...?

Jeg vil videre og bli ferdig med han, men hvordan slutter jeg å tenke på alt de har gjort, smått og stort i de årene jeg har gått der og vært dum som en sau!

Jeg blir både kvalm, sint, lei meg og tankene surrer og går til alle døgnets tider...

Noen råd?

Jeg må si jeg får vondt i hele meg når jeg leser dette.. Vet så altfor godt hva du går gjennom. Min samboer var notorisk utro i 7 år. Jeg følte meg så utrolig naiv og dum da jeg fikk vite det. Jeg hadde ikke skjønt noenting. Trodde jeg hadde verdens beste og mest omtenksomme kjæreste. Jeg var helt i sjokk. Veldig lei meg, forbanna, sov ikke, spiste ikke - gikk rundt i et vakuum i noen uker.

Vet det ikke hjelper deg noe særlig nå - men tiden jobber for deg. Jeg trodde aldri jeg skulle komme over det, men det har jeg gjort. Nå, 8 mnd etterpå, kan jeg fortsatt bli litt sint når jeg tenker på hvor jævlig han var mot meg -men jeg er aldri lei meg og det er ikke vondt lenger. Føler stort sett en likegyldighet til hele mannen. Han var jo ingenting å samle på. Og det er virkelig ikke kjæresten din heller!! En sånn person har du det mye bedre uten!

Det er veldig vanskelig å gi noen råd, for vi er jo alle forskjellige - men det som hjalp meg ift all sinne og fortvilelse jeg hadde - var å skrive, skrive og skrive. Få ut all gørr på papiret. Samtidig var jeg så heldig å ha mange gode venner og familie som stilte opp så jeg fikk snakket og rast fra meg hos dem. Håper inderlig du har det, for det trenger du virkelig. Du må få ut alt og ikke gå med det inni deg. Da vil du eksplodere! Jeg brukte også en familierådgiver en periode (vi har barn sammen da) og det var veldig godt å få snakket med en utenforstående også. For du sliter veldig med mange spørsmål, lav selvtillit og selvfølelse etter noen sånt - ihvertfall gjorde jeg det.

Men det aller viktigste av alt tror jeg er å komme seg ut, være sammen med folk og prøve å tenke på noe annet. Jeg tok opp igjen en treningsaktivitet som hadde ligget i dvale, og det ga meg mye! Både fysisk og psykisk. Dessuten var jeg mye sammen med venner - på kino, cafe, ut på tur..... Ikke sitt inne - han er ikke verdt det.

Kan du i det hele tatt snakke med han da? Gir han deg svar på alle spørsmål du må ha? Min ex stengte meg dessverre helt ute, så jeg tenkte mye og lagde mange unødvendige bilder i hodet. Men vil tro det er veldig vanskelig for deg å forholde deg til han nå.

Ønsker deg lykke til!! Dette skal du klare! Det virker helt usannsynlig, men det vil gå bedre.

Stor klem

[Gjest M]

Uff, ikke lett dette her. Vært omtrent der selv og signerer helhjertet K over her. Bruk venner og familie for å snakke og få ut alle følelsene dine (bruk dem selvsagt med måte da - men gode venner vil veldig gjerne stille opp....), kom deg ut, ikke sitt inne, gjør livet ditt meningsfylt. Og selv om det selvsagt ikke føles slik, vil det gå bedre. Trodde aldri jeg ville komme over det, men nå 1 år etter, er jeg så utrolig glad jeg ble kvitt han. Har fått ny kjæreste og har det veldig godt. Men en annen ting er jo at det tok lang tid før jeg helt klarte å stole på min nye kjæreste. Men jeg må jo bare velge å tro at det finnes ordentlige og trofaste menn der ute også

[Gjest Gjest_Iris63_*]

Takk for svar godt å vite at man ikke er alene! Virker som ganske paralelle historier, ja... og jeg har heldigvis noen å snakke med og jeg har fått stille ham alle spørsmålene - og stort sett fått svar... Har slitt det siste døgnet (bare litt over en uke siden bomben sprang) det har vært mange, mange bilder i hodet og jeg får bare lyst til å skjære ut en liten del av hjernen min der disse bildene holder til...! Jeg forstår bare ikke hvorfor dette skjedde og han sier at han heller ikke gjør det... (bare at det foregikk i tre år...) men vi hadde det bra, det er meg han er glad i etc etc... han sier "det bare skjedde" og at jeg ikke skulle få vite det - som om det er noen trøst! Vet at det sikkert går over - har opplevd sorg før og vet at det meste tar i alle fall et år i gjennomsnitt... Er bare så innmari sliten og forvirra og opprevet akkurat nå!

Det er iallefall trøst at noen andre også har vært i lignende situasjoner og kommet videre!

Iris

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for svar godt å vite at man ikke er alene! Virker som ganske paralelle historier, ja... og jeg har heldigvis noen å snakke med og jeg har fått stille ham alle spørsmålene - og stort sett fått svar... Har slitt det siste døgnet (bare litt over en uke siden bomben sprang) det har vært mange, mange bilder i hodet og jeg får bare lyst til å skjære ut en liten del av hjernen min der disse bildene holder til...! Jeg forstår bare ikke hvorfor dette skjedde og han sier at han heller ikke gjør det... (bare at det foregikk i tre år...) men vi hadde det bra, det er meg han er glad i etc etc... han sier "det bare skjedde" og at jeg ikke skulle få vite det - som om det er noen trøst! Vet at det sikkert går over - har opplevd sorg før og vet at det meste tar i alle fall et år i gjennomsnitt... Er bare så innmari sliten og forvirra og opprevet akkurat nå!

Det er iallefall trøst at noen andre også har vært i lignende situasjoner og kommet videre!

Iris

Føler mde deg Iris.. er der du er eg og.. er ikke noe koselig.. begynner å tenke tilbake på alt det gode og om det egentlig var "sant".. ikke en bra følelse. Utnytt vennene dine og kom deg ut.. Sitter du inne blir alt bare enda værre.. Håper du kommer deg opp på føtene igjen :D

[kristian82]

Noen der ute som har opplevd å bli lurt på det groveste mens man selv har trodd man var i et trygt forhold og gitt av seg selv år etter år mens den man elsker har hatt dobbelt så mye sex som deg selv...?

Jeg vil videre og bli ferdig med han, men hvordan slutter jeg å tenke på alt de har gjort, smått og stort i de årene jeg har gått der og vært dum som en sau!

Jeg blir både kvalm, sint, lei meg og tankene surrer og går til alle døgnets tider...

Noen råd?

For det første er det ikke du som har vært dum. Slutt å si til deg selv at du har vært det - fører bare til at du blir deppa/frustrert og trist. Si heller til deg selv at - desverre- utsettes bra folk for utroskap, og det er umulig å sikre seg mot dette 100%. Vær heller glad for at du fant ut hva slags idiot han var, og at du nå kan starte med blanke ark - slippe å leve på en "løgn" med en drittsekk til partner. Å glemme "bildene" tror jeg kommer med tiden, men det beste er å prøve å rett og slett avskrive han, og bestemme deg for at han har ødelagt nok for deg, du fortjener bedre, og ikke fa#n om du skal la han få ødelegge/påvirke deg mer negativt enn det han har gjort! Lykke til

[Iris63]

Takk til dere for støtte og varme svar

Iris

[Gjest Gjest_Katja_*]

Min samboer var notorisk utro i 7 år. Jeg følte meg så utrolig naiv og dum da jeg fikk vite det. Jeg hadde ikke skjønt noenting. Trodde jeg hadde verdens beste og mest omtenksomme kjæreste. Jeg var helt i sjokk. Veldig lei meg, forbanna, sov ikke, spiste ikke - gikk rundt i et vakuum i noen uker.

Gir han deg svar på alle spørsmål du må ha? Min ex stengte meg dessverre helt ute, så jeg tenkte mye og lagde mange unødvendige bilder i hodet.

Vakuum i noen uker høres jo fantastisk ut. Jeg har vært der i månedsvis.

Hvordan fikk du vite at det hadde foregått i 7 år? Prøvde han kanskje først å late som om det var noe som hadde skjedd bare en gang eller?

Jeg får heller ingen svar. Hvorfor stenger de oss ute, de som har vært så snille og omtenksomme mot oss?

[Gjest Gjest_Siss_*]

Kjære Iris,

føler veldig med deg. Dette er bare helt forferdelig. At en person man elsker og stoler fullt og helt på kan gjøre noe sånn, er så utrolig ødeleggende. Sier som flere over her, tiden jobber for deg! Selv om det ikke føles slik, vil det gå bedre. Men gi deg selv tid til å sørge, rase og gråte. Det må ut! Godt å høre du har noen rundt deg, noen du kan snakke med. Kjempe viktig!

Hvordan er han oppi alt dette da? Dårlig samvittighet? Vil han fortsette forholdet? Skjønner han hvor fælt du har det?

[Gjest K]

Vakuum i noen uker høres jo fantastisk ut. Jeg har vært der i månedsvis.

Hvordan fikk du vite at det hadde foregått i 7 år? Prøvde han kanskje først å late som om det var noe som hadde skjedd bare en gang eller?

Jeg får heller ingen svar. Hvorfor stenger de oss ute, de som har vært så snille og omtenksomme mot oss?

Vakum i den forstand: ikke sove, ikke spise - bare være lei meg, fortvilt, kvalm, sint, forbanna - varte noen lange uker. Men selvsagt, mange av følelsene varte i måneder, bare ikke så sterkt. Og fortsatt kan jeg føle sinne overfor han.

Jeg fikk vite at det hadde pågått i 7 år fordi han fortalte det selv. Vi hadde vært sammen i sju år og han hadde vært utro helt fra starten.

Det at de stenger oss ute er bare helt uforståelig og jævlig, men tror mye av grunnen er at det er lettest for dem slik. Ihvertfall for min ex. Han er jo en stor egoist og vil dessverre alltid være det. Han har også sagt i ettertid at han hadde nok med seg selv da dette skjedde. Tror han på det, det var sikkert ikke bare enkelt å innrømme hvem han egentlig var. Men allikevel burde han være såpass til medmenneske at han lot meg rase og stille spørsmål. Men det var helt nyttesløst. Det er fortsatt mye jeg ikke vet og som jeg sikkert aldri får vite.

Sier til deg også - det vil gå bedre. Er veldig vanskelig å innse det etter å ha blitt brukt og sviktet sånn. Jeg kjente jeg nesten ble litt irritert på de som sa det til meg, men det er sant. Håper inderlig du også har noen rundt deg som stiller opp!!

Og TS Iris - hvordan går det med deg?

[Gjest kaffedama]

Til dere som har funnet ut at han var utro først etter flere år: Hva gjorde at dere til slutt fant det ut? Hvorfor så dere ikke tegnene tidligere?

[Gjest M]

Til dere som har funnet ut at han var utro først etter flere år: Hva gjorde at dere til slutt fant det ut? Hvorfor så dere ikke tegnene tidligere?

Jeg føler meg jo utrolig naiv og dum siden min ex var utro i mange år før jeg fikk vite det. Jeg trodde, med hånden på hjertet, at jeg hadde verdens beste mann og det kunne aldri falle meg inn å tro han ikke var trofast. Vi hadde snakket om utroskap flere ganger og han dømte virkelig folk som var det. Jeg kan ikke fatte at han klarte å leve et slikt dobbeltliv. Og lure meg sånn. Han var utro flere ganger så det er jo helt utrolig at jeg ikke mistenkte noe, men det gjorde jeg virkelig ikke. I ettertid prøver jeg å se om det var tegn jeg burde ha tatt, men det er det ikke. Han var en mester til å skjule det.

Jeg fant det ut da han ble forelsket i en han var utro med og ville flytte fra meg og inn til henne.