ingen bursdagsgave fra kjæresten i år heller...

[LittGo]

Har hatt følge med kjæresten min i halvannet år, og hatt to bursdager etter vi møttes. Første bursdag var en knapp mnd etter vi møttes, mottok et tørt "gratulerer med dagen"og gave uteble...

Etter en stund ga jeg uttrykk for at dette var litt leit, ikke fordi jeg absolutt skal få noe, men blir trist av tanken om at han ikke ønsker å gi jenta si noe småtteri for å markere dagen litt. Eller rett og slett av ren folkeskikk.

Må si jeg ble litt overrasket over at den dagen gikk så og si ubemerket hen..

Det samme skjedde nå i år, og han tok seg ikke engang tid til å se meg i noen få minutter for å gi meg en bursdagsklem, og smsen lød :"grattis med dagen. masse kos "

Gutten kan jo umulig være glad i meg så lenge dette har skjedd hele to ganger...

Eller? Er jeg urimelig?

Kameraten hans spurte da vi begge var tilstede hva jeg hadde fått i gave av kjæresten min på bursdagen, og jeg svarte som det var, at jeg ikke hadde fått noe gave, dette sa jeg da med et smil om munnen så ikke det skulle bli tatt ille opp.

Kameraten svarte :"hæ? har du ikke fått noe?" og kikket rart på kjæresten min...

Det så ikke ut til å bry ham noe særlig, selv om kameraten også reagerte...

Hva mener folk om dette?

Føler meg så lite satt pris på... :-S

[Brand]

Gave er en selvfølge!

Enten i form av noe han har kjøpt/laget, eller i form av handling.

(feks dagstur/aktivitet/middag ute)

Ingen unnskyldning!

[Glitnir]

Jeg skjønner deg godt. Ikke nødvendigvis på grunn av gaven i seg selv, men fordi han kanskje burde ha vært omtenksom nok til å skjønne at det er vanlig å gi kjæresten bursdagsgave, og at selv om ikke han synes det er en viktig ting, så kan det være at kjæresten synes det. Og man vil vel gjerne glede sin kjære?

[LittGo]

Gave er en selvfølge!

Enten i form av noe han har kjøpt/laget, eller i form av handling.

(feks dagstur/aktivitet/middag ute)

Ingen unnskyldning!

Slik jeg også tenker...

Lurer på hvorfor han ikke tenker sånn..

Vet han er fryktelig egoistisk og har lite omtanke for andre og hvordan de føler seg og har det, men som du sier, gave er vel en selvfølge...

[Brand]

Slik jeg også tenker...

Lurer på hvorfor han ikke tenker sånn..

Vet han er fryktelig egoistisk og har lite omtanke for andre og hvordan de føler seg og har det, men som du sier, gave er vel en selvfølge...

Hva med hans fødselsdag? Har han fått noe av deg?

Hvordan reagerer han?

Og hvordan ville han reagert om han ikke fikk noe?

[Nuith]

For noen mennesker er gaver faktisk ikke naturlig.

Jeg hadde min første bursdag sammen med kjæresten 2 uker etter at vi flyttet sammen, ble overhodet ikke feiret, ingen gaver, ikke kake eller noe. Gjorde meg ingenting.

Han hadde bursdag et halvt år senere og jeg ga ikke noe til ham heller, hørte ingen kommentarer på det. Ikke ga vi hverandre noe til jul heller.

Neste jul skal han imidlertid få gave av meg, for nå kjenner jeg ham godt nok til å kunne pønske ut noe han faktisk blir glad for... Om han ikke gir meg noe, så er det helt greit. Jeg vet da at han elsker meg uansett, det viser han hver dag!

[Jade]

Hos han er sikkert gave så uvanlig, at du må si det rett ut om du ønsker gave til neste bursdag. Hinting hjelper tydeligvis ikke, ikke engang at kompisen reagerer. Det er sikkert ingen andre som får gave av han heller (foreldre, søsken o.l.)

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri fått bursdagsgave eller julegave av eksen min - men jeg fikk mye kjærlighet. Det var ikke fordi han ikke var glad i meg. Jeg vet at han elsket meg. Men ingen av oss er opptatt av gaver. Vi kjøper det vi har lyst på til oss selv.

[Kakee]

Ta det opp med han?

[Gjest Gjest]

Jeg fikk julegave av min nårværende mann den første julen, da hadde vi vært sammen i noen måneder. Etter det har det skjedd noen ganger at jeg har fått jule eller bursdagsgave av han.

Jeg har sagt rett ut at det er skuffende, ikke at det bør koste masse, men det er tanken som teller, og den er ikke der. Da svarer han at joda, han skjønner det men han synes det er så vanskelig å kjøpe noe til meg.

Så nå har jeg sluttet å gi han noen gaver, ikke for å hevne meg, men for at jeg rett og slett ikke gidder å engasjere meg.

Han kommer fra en familie som ikke feirer bursdager eller gir noe særlig med gaver, så han er jo egentlig unnskyldt.

[Colargol]

Er enig med Glitnir her. Det handler ikke nødvendigvis om selve gaven som et symbol, men om oppmerksomhet.

Om du selv gir gaver eller viser kjæresten din oppmerksomhet på hans bursdag så burde det jo være noe gjensidig her. Om han ikke er vant til gavestyret så burde dere jo prate om det slik at begge får en sjanse til å si hva dere mener om saken, ikke så kult å bli skuffet -spesielt når det ikke ligger en avklaring eller forklaring bak!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Som flere sier, det er jo tanken som teller.

Meg og min kjære har vært sammen i over 5 år nå, og det har aldri aldri hendt at vi ikke har gitt hverandre en eler annen form for gave.

Men jeg husker et år som jeg rett og slett hadde lite å rutte med. Det jeg gjorde da, var å lage en cd med sanger jeg visste han og jeg likte og minte om hverandre, og et gavekort som innebar en massasje og middag med levende lys + en liten bukett roser. Tror han ble like glad for det som han hadde blitt for en playstation, om man kan si det slik.. :-)

Det var ikke store greinet, men han ble allikevel veldig glad. Og Jeg syntes, for å være ærlig, at typen din i alle fall kan bry seg såpass at han engasjerer seg med et eller annet til deg. Trenger ikke være stort og dyrt. For jeg kan jo skjønne at han ikke kjøper noe til deg hvis han faktisk ikke har råd (sier ikke at det må være det, men et eksempel), men det finnes mange andre alternativer. ;-)

Klem

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i 3 1/2 år, og vi har markert dagen til hverandre hvert år. Da er det ut å spise på restaurant, og så gave da. Jeg synes det er fint å sette preg på det, men det må være opp til hvert par.

[Jade]

Jul/bursdagsgave til/fra hverandre benytter vi til å kjøpe oss noe "dyrt" (noen tusenlapper) vi ønsker oss (f.eks. kamera, ny mobil, oppgradering av PC-hardware osv). Dermed ender det faktisk opp med at jeg velger ut og kjøper/betaler min egen gave.

Tanken som teller? Ja, disse gavene er kanskje uromantiske. Men vi gjør mange småting i hverdagen for hverandre som betyr masse. Det er ikke bursdags-/julegavene våre som bestemmer hvor glade vi er i hverandre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

for meg er dette gavehysteriet som noen mennesker driver med unaturlig og påprakkende.

min ex og hans familie hadde nærmest konkurranse om å kjøpe de dyreste, mest imponerende sinnsyke gaver uansett anledning. I min familie vet vi bare at vi er glade i hverandre og vi setter pris på hverandre på en annen måte. i hans familie kunne de ikke engang snakke sammen.....

jeg hadde blitt kjempeglad for den SMSen og hadde overhode ikke forventet mer, og han hadde ikke fått noe mer tilbake, annet enn at jeg kanskje hadde laget god middag til ham, eller tatt han med ut å spise hvis det passet. gjelder ikke runde dager. det klarer selv jeg å skjønne,selv om jeg sikkert aldri hadde kommet på å kjøpe mannen en porsche for å si det slik......

ellers kan jeg gjerne komme med gaver til de jeg er glade i når de minst venter det. Her om dagen kjøpte jeg meg et armbånd, også syns jeg det var så fint, at jeg stakk rett tilbake på butikken og kjøpte ett til og sendte til min søster som har hatt altfor mye å gjøre på jobb i det siste. men da var det fordi jeg kom på det. og for henne var det en overraskelse...mye hyggeligere det enn masse styr rundt bursdagen da hun var i USa og jeg i Finland og gudene vet hvordan jeg skulle fått sendt noe til henne......

så ikke stress. vær glad for at han er EKTE og ikke en påtatt fjott

[LittGo]

Mener ikke at gaver avgjør hvor glad man er i hverandre, men ønsket om å gi kjæresten sin en type oppmerksomhet. Men visste jo da jeg startet tråden at enkelte kom til å misoppfatte hva jeg prøver å si..

Han kjøper aldri gaver til noen andre enn sønnen sin og kompiser, han syns det er kjempestas å gjøre noe ekstra for dem.

Og det sårer selvfølgelig at det ikke gjelder meg også...

Han hadde jo ikke engang 2 min til overs for å se meg den dagen... og to dager etter, da han endelig hadde fri, så tok han med seg sønnen ut for å spise uten engang å spørre om jeg ville bli med eller kose oss sammen etter sønnen hadde lagt seg den kvelden.

Jeg har tatt det opp med ham på en skikkelig måte, uten på noen måte å virke grinete og sutrete.

Han har bursdag to mnd etter meg, og ifjor ga jeg ham ingenting siden han ikke hadde gitt meg noe, for jeg ville ikke gi ham dårlig samvittighet.

Ikke at jeg tror det hadde brydd ham så veldig.

Men i år skal jeg gi han en koselig gave og be han med ut på middag og kose oss senere på kvelden tenkte jeg.

Det er av min natur å vise mine kjære oppmerksomhet og feire dagen de ble satt på denne jorda. Det er deres dag, og det skal markeres på en eller annen måte, uansett gave eller ikke...

Er utrolig glad i gutten min uansett om jeg får gaver eller ikke, det er ikke der det ligger :-) Og det hender han viser meg litt kjærlighet i ny og ne selv om han ikke er så god på det lenger. Hehe...

Bare lurer på hva jeg skal gjøre med dette her,for han gjør aldri noe spesielt for meg. aldri noe ekstra sånn man gjør når man er glad i noen. Han gir forsåvidt ikke engang nok av seg selv til å fungere i et forhold...

uff, det her ble mye greier men... sånt er skuffende, og aner ikke hva jeg skal gjøre med det...

[Brand]

for meg er dette gavehysteriet som noen mennesker driver med unaturlig og påprakkende.

min ex og hans familie hadde nærmest konkurranse om å kjøpe de dyreste, mest imponerende sinnsyke gaver uansett anledning. I min familie vet vi bare at vi er glade i hverandre og vi setter pris på hverandre på en annen måte. i hans familie kunne de ikke engang snakke sammen.....

Men hun har da vel heller ikke etterlyst de dyreste, flotteste gavene.

Jeg er sikker på at hun hadde smeltet om han bare hadde kommet med en bukett markblomster han hadde plukket selv.

[Gjest Lille-pus]

Forslag; Du tar deg en langhelg, i Paris, London eller et annet sted du har lyst til å dra, og du reiser uten ham, Ta med en god venninne kanskje ?

La det være din bursdagsgave til deg selv

Han typen din høres vel ikke ut til å ha så veldig høy bruktverdi for å si det på den måten.

[Brand]

Han kjøper aldri gaver til noen andre enn sønnen sin og kompiser, han syns det er kjempestas å gjøre noe ekstra for dem.

Og det sårer selvfølgelig at det ikke gjelder meg også...

Han hadde jo ikke engang 2 min til overs for å se meg den dagen... og to dager etter, da han endelig hadde fri, så tok han med seg sønnen ut for å spise uten engang å spørre om jeg ville bli med eller kose oss sammen etter sønnen hadde lagt seg den kvelden.

Og da skulle det bare mangle om ikke han ga deg en liten oppmerksomhet.

Du skrev at du hadde forsøkt å ta det opp med ham?

Hvordan reagerte han da?

[LittGo]

for meg er dette gavehysteriet som noen mennesker driver med unaturlig og påprakkende.

min ex og hans familie hadde nærmest konkurranse om å kjøpe de dyreste, mest imponerende sinnsyke gaver uansett anledning. I min familie vet vi bare at vi er glade i hverandre og vi setter pris på hverandre på en annen måte. i hans familie kunne de ikke engang snakke sammen.....

jeg hadde blitt kjempeglad for den SMSen og hadde overhode ikke forventet mer, og han hadde ikke fått noe mer tilbake, annet enn at jeg kanskje hadde laget god middag til ham, eller tatt han med ut å spise hvis det passet. gjelder ikke runde dager. det klarer selv jeg å skjønne,selv om jeg sikkert aldri hadde kommet på å kjøpe mannen en porsche for å si det slik......

ellers kan jeg gjerne komme med gaver til de jeg er glade i når de minst venter det. Her om dagen kjøpte jeg meg et armbånd, også syns jeg det var så fint, at jeg stakk rett tilbake på butikken og kjøpte ett til og sendte til min søster som har hatt altfor mye å gjøre på jobb i det siste. men da var det fordi jeg kom på det. og for henne var det en overraskelse...mye hyggeligere det enn masse styr rundt bursdagen da hun var i USa og jeg i Finland og gudene vet hvordan jeg skulle fått sendt noe til henne......

så ikke stress. vær glad for at han er EKTE og ikke en påtatt fjott

Joda, kjæresten min kommer også fra den type familie, hvor de bruker voldsomt mye penger på seg selv og sin egen familie. Det er vel noe av grunnen til at det overrasker meg at han er annerledes mht meg. Jeg er ikke materialistisk, er ikke oppvokst med slike verdier, men er som du sier opptatt av å vise folk rundt meg at jeg bryr meg, og kommer gjerne uforventet og overrasende på dem med ting og tang i hverdagen, slike ting er jo kjempekoselig syns jeg.

Men det overrasker meg at han er sånn overfor andre han bryr seg om og ikke meg som er jenta hans.

Han ga meg en gang en hvitveis da vi var ute og gikk tur i våres, og gjorde en søt greie utav det. Den har jeg presset, og har med meg i lommeboka hele tiden, for den betyr så mye for meg. Slike ting kunne gjerne forekommet noe oftere enn en gang i året...........noe han mest sannsynlig gjorde fordi jeg var dum å nevnte at venninnene mine stadig får en koselig blomsterkvast på bordet :-/

Jeg er så fæl på å nevne sånne ting uten å tenke meg om...hender det glipper ut...