er det bare meg eller?

[Gjest T.F]

Jeg sliter en del med det sosiale fra før.. Har anoreksi og med det fører det ofte til veldig dårlige dager humørmessig og hele pakka..

så jeg har mye lettere for å komme meg ut å være sosial på dagene, da jeg ikke jobber akkurat nå. selv om det sosiale for tiden er mest på treningssenter eller at jeg møter venninner i helgene(evt fest, besøk)

så kommer probleme da.. jeg har en venninne som aldri har tid før etter 21 om kveldene.. vil jo gjerne treffe henne.. men da har mest lyst å være hjemme.. og gruer meg faktisk til å dra ut å finne på noe i den tiden.. er jeg helt rar?? skal jeg bare presse meg selv?? eller håpe at dette mulig løser seg når ting blir lettere??

om kveldene har jeg ofte lyst å bare slappe av hjemme.. bortsett fra en av helge dagene da..

er jeg bare sånn`eller er det psyken som knekker meg?? flere som meg?? får så himla dårlig samvittighet når jeg sier nei eller ombestemmer meg 1time før..

som sagt hadde det vært 18-19 tiden så hadde det vært LITT lettere..

herregud for et snodig problem.. eh..

[Ungjenta]

Hvis problemet er å gå ut, kan ikke hun komme på besøk hos deg i stedet?

[Gjest Gjest]

Folk er jo forskjellige, noen begynner å bli trøtte og slitne når klokka er 21, mens andre synes det er greit å være sosial da. Så lenge du treffer venner ellers synes jeg heller ikke det høres ut som du har noe stort sosialt problem, men det er jo lett å gjøre noe større ut av at det er noe en har motstand mot, så jeg tenker at det kan være lurt å prøve å dra og treffe henne en kveld. Så ser du hvordan det går? Noen ganger gruer man seg jo mest i forkant, også viser det seg at det ikke er noe problem. Hvis du derimot finner ut at det var slitsomt og negativt, så greit nok Da kan du prøve å foreslå andre måter/tider å treffes på neste gang, og begrunne det (ovenfor deg selv, i det minste), med at du ikke orker så seint.

[Gjest Gjest_meg_*]

Hei!

Jeg tror dette "problemet" ditt er veldig knyttet til anoreksien. Jeg har selv hatt anoreksi og husker godt hvor sliten jeg ofte følte meg. Jeg presset meg til å være fysisk aktiv, men f eks sosiale ting ble et ork, jeg følte jeg rett og slett ikke hadde nok overskudd til å være så sosial som mange andre. Det er heller ikke rart når man sulter seg slik.

Nå, som jeg er frisk, har jeg masse overskudd til å være sosial. Etter lange arbeidsdager kan jeg likevel finne på noe med folk flere kvelder etter hverandre.

Hvis du skal starte et sted ville jeg jobbet for å bli frisk fra anoreksien. Min erfaring er at det får store positive ringvirkninger for alle deler i livet. Men for alt jeg vet kan det jo hende du jobber med den saken allerede:)