Fortvilet og frustrert

[kristinep]

46-år gammel. Gift i over 20 år. To tenåringsbarn.

Lever i et platonisk ekteskap, hvor lysten på hverandre er lik null. Jeg elsker han, men er ikke lenger forelsket i han.

Å forlate han er et ikke tema, både pga barna og fordi jeg ikke vil være ensom som gammel, jeg trenger både han som kampanjong og den økonomiske tryggheten han gir.

Jeg er en kvinne med ok-til-godt utseende, og driftene og lystene mine er sunne og så gode som de noengang har vært.

Jeg har vel knappe 10 år igjen før jeg er å regne som gammel og ikke lenger veldig attraktiv.

Skal jeg bare godta og innfinne meg i et liv uten et aktivt sexualliv?

[gompen]

Du må jo nesten bestemme selv hva du vil infinne deg med. Enten snakker du med din mann så dere kan jobbe med å få igang et aktivt seksualliv sammen igjen, ellers må du vel gå fra ham og finne deg en ny partner du?

[Titti72]

Du kan jo ikke få pose og sekk, så sant dette ikke re noe din mann og du enes om.

Du får prioritere hva som er viktigs for deg. Sexlivet, eller tryggheten og økonimien. Velger du å bli, så kan du jo kjøpe deg noen leketøy.

[Gjest Gjest_kristinep_*]

Hei,

Takk for svar. Skjønner jo at det er opp til meg, ingen andre kan gjøre dette for meg.

Poenget mitt er el at jeg synes det er så frustrerende. Jeg kommer ikke til å bryte opp familien min ved å skille meg fra han. Det er ikke aktuelt.

Har vel gitt opp å fikse denne delen av samlivet vårt. Har vært slikt i mange år nå, og lysten og interessen for hverandre er bare ikke der. Like mye hos meg som hos han.

[kristinep]

@ Titti - leketøysskuffen er full :-)

[Gjest m47]

Hei,

Takk for svar. Skjønner jo at det er opp til meg, ingen andre kan gjøre dette for meg.

Poenget mitt er el at jeg synes det er så frustrerende. Jeg kommer ikke til å bryte opp familien min ved å skille meg fra han. Det er ikke aktuelt.

Har vel gitt opp å fikse denne delen av samlivet vårt. Har vært slikt i mange år nå, og lysten og interessen for hverandre er bare ikke der. Like mye hos meg som hos han.

Egentlig burde dere tatt en skikkelig prat inntil hverandre i senga. Dere er verdens beste venner og samarbeidspartnere, og trives med det. Snakk ut om sexlivet, og spør din mann hva han synes du eller dere skal gjøre med det. Dere trenger jo ikke å bryte med hverandre om dere f. eks. skaffer ekstern hjelp til noe. kanskje dere skal slå dere sammen med et annet par i samme situasjon, og begynne med et mer omfangsrikt sexliv?

[kristinep]

Takk for svar m47.

Vi har snakket ut om det mange ganger. Noen ganger har det hjulpet kortsiktig, når vi har vært bevisste på det.

Halve problemet er nok dessverre at vi ikke lengre er kompatible sexuelt. Med det mener jeg at jeg har nok mye mer lyst enn han nå. Jeg tror rett og slett at han har mistet det meste av sexualdriften sin.

Kanskje en pris å betale for å gifte seg med en 12-år eldre mann...

[Gjest m47]

Takk for svar m47.

Vi har snakket ut om det mange ganger. Noen ganger har det hjulpet kortsiktig, når vi har vært bevisste på det.

Halve problemet er nok dessverre at vi ikke lengre er kompatible sexuelt. Med det mener jeg at jeg har nok mye mer lyst enn han nå. Jeg tror rett og slett at han har mistet det meste av sexualdriften sin.

Kanskje en pris å betale for å gifte seg med en 12-år eldre mann...

Han har kanskje ikke behov for samleie, men hva med kjæling, massasje kos og klem? Hvis han er trygg på at du aldri forlater han- er det greit for han om du skaffer deg en seksuell lekekamerat? Han trenger kanskje littegrann kjæling, mannen din også- ikke glem det hvis du begynner å kose litt med en til.

Er det risiko for sjalusiproblematikk?

[kristinep]

Han har kanskje ikke behov for samleie, men hva med kjæling, massasje kos og klem? Hvis han er trygg på at du aldri forlater han- er det greit for han om du skaffer deg en seksuell lekekamerat? Han trenger kanskje littegrann kjæling, mannen din også- ikke glem det hvis du begynner å kose litt med en til.

Er det risiko for sjalusiproblematikk?

Er nok jeg som trenger mer kos og kjæling enn han, han er ikke av den nære typen.

Ja, stor risiko for sjalusi...har vært gjennom det noen år tilbake, og det ødela nesten familien.

[Gjest m47]

Er nok jeg som trenger mer kos og kjæling enn han, han er ikke av den nære typen.

Ja, stor risiko for sjalusi...har vært gjennom det noen år tilbake, og det ødela nesten familien.

Hva er sjalusi? Hva er han redd for?

Hvis du roter med en seksuell mann, så vil han kanskje frykte at du går fra han. Det trigger sjalusi. Han er kanskje mere redd for å bli forlatt, enn at du får fremmedkos. Det kan også handle om stolthet.Fremmedsex stikker nok hardest i stoltheten. Hvis du kan sørge for at han er trygg, og sørge for at han i sitt hode ikke blir såret eller krenket- så kan du legge grunnlaget for litt fremmedkos. Han kan godt ha endret holdninger og verdier på 12 år.

Det går an å klare seg uten sex også. Rikelig med mosjon. En hund eller katt å klappe litt på. Får du lov å ligge med hodet i fanget hans mens han ser fotball på TV? Er det godt? Kan dere klemme hverandre litt i det daglige? Får du lov til å oljemassere han? Husk du trenger ikke å få så mye kos, å gi kos (f.eks oljemassaje) går omtrent for det samme.

[kristinep]

Hva er sjalusi? Hva er han redd for?

Hvis du roter med en seksuell mann, så vil han kanskje frykte at du går fra han. Det trigger sjalusi. Han er kanskje mere redd for å bli forlatt, enn at du får fremmedkos. Det kan også handle om stolthet.Fremmedsex stikker nok hardest i stoltheten. Hvis du kan sørge for at han er trygg, og sørge for at han i sitt hode ikke blir såret eller krenket- så kan du legge grunnlaget for litt fremmedkos. Han kan godt ha endret holdninger og verdier på 12 år.

Det går an å klare seg uten sex også. Rikelig med mosjon. En hund eller katt å klappe litt på. Får du lov å ligge med hodet i fanget hans mens han ser fotball på TV? Er det godt? Kan dere klemme hverandre litt i det daglige? Får du lov til å oljemassere han? Husk du trenger ikke å få så mye kos, å gi kos (f.eks oljemassaje) går omtrent for det samme.

Han er nok som mennesker flest, ikke åpen for at ektefellen har forhold utenfor ekteskapet. Går nok både på tryggheten og stoltheten.

Han er en mann som snart runder 60, og en konservativ en sådan.

Temaet om forhold utenfor vårt ekteskap har jeg vel aldri nevnt. Jeg hadde et forhold for 5-6 år siden, som jeg innrømmet til han når forholdet var over. Det knekte som sagt nesten vårt forhold, og det tok 2-3 år for ting var nærmere tilbake til normalen i vårt forhold. Så om en elsker er veien jeg velger å gå, vet jeg ikke om å være åpen med han om det er veien å gå. Tror ikke det blir mottatt positivt. Om jeg klarer å gå den veien ved å holde et slikt forhold hemmelig vet jeg eller ikke om jeg kan.

Ja, vet selvsagt at jeg kan leve uten. Men ser ikke fram til det.

Og nei, kosing og klemming i det daglige er det lite av. Har aldri vært en stor del av vårt forhold, og vi ser vel veldig lite til hverandre, både fordi han jobber off-shore, og fordi når han er hjemme så er han opptatt med sine ting og hobbyer.

[Gjest farge fisk hei eller pasta]

da krever du at han prioriterer tid til dere og kos når han er on-shore

[Gjest Gjest_Lilly_*]

Jeg mistet lysten på min mann da han var utro...

Kanskje din ektemake plages av det samme?

[Gjest Gjest_Nikoline_*]

Jeg er også 46 og opplever det samme som deg skikkelig frustrerende.

Min mann er endel yngre enn mannen din - han jobber masse og jeg tror det er der skoen trykker. Tidligere hadde vi et nydelig sexliv .. nå er det omtrent dødt. Skjer kanskje noe en gang i måneden og da er det jeg som tar initiativet. Hvor lenge gidder jeg dette? Skikkelig frustrerende - jeg er en attraktiv kvinne med god jobb og god økonomi - kan klare meg veldig godt alene, men jeg har ikke lyst til å være alene - jeg vil være oss ... eller ville inntil nylig - nå tviler jeg.

[Gjest Gjest]

Det var noen som sa her inne for en stund siden at sex = 10% av forholdet når det fungerer, men blir til 90% når det ikke fungerer.

Ikke noen trøst, men skjønner fokuset ditt!

Men tror vel at hvis det blir fokuset videre fremover er løpet kjørt, først for selvrespekten og så forholdet. Hvis man ikke blir enig om ett minimum eller helt frivillig velger å legge det dødt.

Jeg for min del tror jeg ville angret mer på ett dødt sexliv enn tryggheten ved penger. Men det er meg.

Uansett lykke til.

[leirbål]

Jeg forstår at du er frustrert. Men du bør velge. Enten forlater du ham, eller så må du fokusere på det positive. Det som fungerer mellom dere.

Husk at sex ofte avler lyst, så dere kan jo forsøke å ha sex oftere. det kan virke.

Når du velger å bli hos ham for penger og trygghet, synes jeg det er ganske råttent å være utro mot ham.

Han er tydeligvis glad i deg, og ønsker å leve med deg.

Som sagt, du bør velge. Mannen din, eller skilsmisse. Ikke vær utro.

At du ikke er attraktiv om 10 år er ikke sant. Det er helt opp til deg hvordan du ser ut om 10 år. Ta vare på utseendet ditt, og ha en fin personlighet, så er du attraktiv da også.

[Gjest brutal_mann]

Om han ikke kan gi deg det du trenger er forholdet i prinsippet over. Så enten får du pule i vei på si, eller gå fra han. Eventuelt så kan du se om partnerbytte er tingen.

[Karry]

Om han ikke kan gi deg det du trenger er forholdet i prinsippet over. Så enten får du pule i vei på si, eller gå fra han. Eventuelt så kan du se om partnerbytte er tingen.

Du lever opp til navnet ditt får en si

[Gjest m47]

Ekteskapet er ikke bare en og en person. Man har også forpliktelser. Det er din manns plikt å sørge for at du får nok kos. Still krav. Krev 1 time kos i måneden. Si at du må ha det, ellers blir du syk. Hvis han ikke kan levere, så be han om å sørge for en vikar, eller akseptere en vikar.

Å nekte deg kos er å slakte deg langsomt. Du har også forpliktelser. Først og fremst til dine barn. Det er din plikt å ta vare på din fysiske og psykiske helse, slik at du kan støtte barna dine og barnebarna dine i fremtiden.

Det er ikke sikkert at en hemmelig elsker kan hjelpe deg., fordi hvis du går rundt med oppdagelsesangst og skyldfølelse, så kan den belastningen ødelegge den helsegevinsten.

[kristinep]

Jeg er også 46 og opplever det samme som deg skikkelig frustrerende.

Min mann er endel yngre enn mannen din - han jobber masse og jeg tror det er der skoen trykker. Tidligere hadde vi et nydelig sexliv .. nå er det omtrent dødt. Skjer kanskje noe en gang i måneden og da er det jeg som tar initiativet. Hvor lenge gidder jeg dette? Skikkelig frustrerende - jeg er en attraktiv kvinne med god jobb og god økonomi - kan klare meg veldig godt alene, men jeg har ikke lyst til å være alene - jeg vil være oss ... eller ville inntil nylig - nå tviler jeg.

Kanskje det er 46-års krisen :-)

Skjønner og føler fortvilelsen din. Lykke til.