Gjest Gjesta Skrevet 31. juli 2003 #1 Del Skrevet 31. juli 2003 I mai omkom en veldig god venn i en bilulykke (pga stor fart...)... (Han var like mye hjemme hos oss, som hos sin familie, siden min bror var hans bestekamerat...) Det var så utenkelig at noe sånt skulle skje med han... Verdens snilleste gutt, som ikke hadde gjort noen noe vondt... Jeg tar meg hele tiden i å tenke på hvorfor ikke noen av de andre kunne dødd....Det er veldig mange hjemme som kjører fort,...og mange av mine omgangsvenner og barndomskamerater har fått mang en fartsbot...Mange av de har kræsjet skikkelig..men de alle har vært veldig heldige og kommet fra det med livet i behold....men ikke den snille extra-"broren" min.... Snart skal jeg hjemom....jeg gruer meg...Det er to måneder siden begravelsen.. Håper ingen spør om jeg vil besøke graven..for det orker jeg ikke... (jeg var i begravelsen, og det var veldig tøft.... ) Måtte bare lette på hjertet....mens jeg feller noen tårer for en god venn og "bror".... Clea Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Adina Madeleine Skrevet 31. juli 2003 #2 Del Skrevet 31. juli 2003 Sender deg varme tanker og en stor trøsteklem, Clea. Det er fint at du kan sette ord på det du føler. Når man sliter med vanskelige tanker er det godt å få det ned. Noen ganger er det slik at de tankene man sliter med ikke virker så skremmende lenger når man har fått skrevet dem ned. Som om man sorterer ting ut for seg selv, og også sorg kan gjennom det bli lettere å takle med tiden. Om den ikke forsvinner, så kan den blekne i fargene. Og de gode minnene blir de som man husker best. De som fyller en med en spesiell varme. Adina M. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Embla s Skrevet 31. juli 2003 #3 Del Skrevet 31. juli 2003 Så trist. Jeg har en som var extrabror og bestevenn gjennom hele oppveksten i respirator for øyeblikket, så jeg skjønner litt av hva du gjennomgår Det er ikke stort å si, men en klem kan jeg gi deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liten Skrevet 31. juli 2003 #4 Del Skrevet 31. juli 2003 Jeg gråter sammen med deg i dag. Mistet selv en av mine aller beste venner under dypt tragiske omstendigheter i slutten av juni og har gått på en smell nå. ”Ingen har stunder så svake som nettopp de sterke”, skrev Hamsun. I så fall er jeg sterkere enn jeg aner… Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjesta Skrevet 31. juli 2003 #5 Del Skrevet 31. juli 2003 Takk for støtten....! Adina Madeleine: Å skrive det ned er noe jeg har tenkt på lenge, men jeg har ikke orket før nå...Har liksom fortrengt det...men det var godt å få det ut...(Føler jeg ikke kan åpne meg til familie og venner, da jeg alltid har vært og fortsatt er, den "sterke" som støtter de andre....) Embla S: Mine tanker er hos deg akkurat nå. Jeg håper det går bra med din extrabror, og at du slipper og oppleve at han "svinner hen"... (Hvis det skjer,..vil min extrabror passe på din...) Liten: Føler med deg...Håper det går bra med deg, og at du kommer over sorgen. Det er en smell jeg har følelsen på at jeg er på vei til også, men jeg står på... Klemmer til dere alle, og en stor takk for at dere tok dere tid til å lese mine ord...det var en god følelse og få det ut, og en god følelse at noen var der for å "høre" på...! Takk! Ha en fin kveld alle tre! Klemmer fra Clea Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 31. juli 2003 #6 Del Skrevet 31. juli 2003 Clea: kanskje er dette en gylden mulighet til å vise noen utvalgte at heller ikke du alltid er så sterk. Alle trenger trøst og osorg en gang i blant, men noen ganger må man si ifra at man trenger det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liten Skrevet 31. juli 2003 #7 Del Skrevet 31. juli 2003 Beklager at jeg bosetter meg i tråden din, Clea, men den kjennes ut som det rette stedet å være i kveld. Ang det å skrive ned tankene dine: Jeg har ikke skrevet dagbok siden jeg var mer eller midre prepubertal, men har laget meg "min tanketing" på pc'en nå. Det blir mye halvskrevne tanker og rot der. Mulig jeg skriver dem ferdig en gang jeg har fått det litt mer på avstand, men stort sett har skrivingen stoppet opp fordi det har gjort for vondt. Tror likevel det har sin funksjon. Nettopp det å få "vondtene" fram og våge å kjenne på dem, våge å være liten, som Don Pedro også sa, det er den største styrken du kan hente i deg selv. Embla S: Jeg vet litt for godt hvordan du har det nå. Min venn lå på respirator i flere uker før han døde, og lukker jeg øynene, så hører jeg fremdeles alle lydene derfra. Sender deg mine aller beste tanker og satser på at jeg allerede har tatt med meg uflaksen hva utfall angår. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå