Fortelle om prøving?

[Mrs Darcy]

Forteller dere at dere prøver å bli gravid?

Jeg er litt usikker på hva som er "best". På den ene siden har jeg ønske om at det skal være kun mellom mannen min og meg, på den andre siden hadde det vært godt å kunne dele tanker med nære venner osv.

[Neytiri]

Ja både og.....vi har akkurat giftet oss så maaaange spør jo om vi ikke prøver......men de vi(og da mener eg meg) sier det til er jo foreldre og søsken. Så vet jo en på jobben det siden eg har jo utrykket ønsket om det......men går ikke og roper det til alle....kun til de eg bryr meg om og vet er der for å støtte om det skulle ta tid eller noe sånt.

[Gjest *Frida*]

Vi fortalte ikkje at me prøvde til andre, heller ikkje når me blei gravide. Ingen fekk vite noko før 13-14 veker (foreldre først).

Argumentet om at det er godt å ha noko om ein skulle miste: ein kan jo fortelle til venninner/foreldre når det har skjedd? Kan jo vere godt å dele det då. Men eg/me ville at det skulle vere vår hemmelighet, pluss at me ikkje ville ha masse spørsmål om det.

Me kjem til å gjere det samme neste gang. Ikkje fortelle at me prøver, og ikkje før me er sikre på at det går bra (dvs over 12 veker).

[Gjest *tuppa*]

Her vet noen av venninnene mine det. Fortalte det til to ganske tidlig i forløpet, og til to til etter at det begynte å drøye ut. Er absolutt godt å ha noen å dele tanker med, så gubben slipper all masingen.

[barnesangen]

Forteller dere at dere prøver å bli gravid?

Jeg er litt usikker på hva som er "best". På den ene siden har jeg ønske om at det skal være kun mellom mannen min og meg, på den andre siden hadde det vært godt å kunne dele tanker med nære venner osv.

Vi har fortalt at vi skal få hjelp av RH til foreldre og søsken. V vi syns det er greit å ha støtte i ryggen uansett utfall. Regner med venner vil få greie på det om vi lykkes.

Lykke til med prosjektet deres. Vi håper å lykkes i september en gang.

[sara_82]

Hei

Vi har fortalt det til foreldre og søsken...

Vi synes det er godt at våre aller nærmeste vet hva vi går igjennom, og er der for oss i både godt og vondt...

.

[mimifin72]

Vi fortalte til familie+ nærmeste kollegaer og venner at vi utredes. Alle har støttet oss under hele lange IVF-karusellen, og alle ble kjempeglade da vi endelig lyktes.

Det var veldig fint å ha mange å snakke med de gangene vi ikke lyktes, mye bedre enn å skrive her eller på Snartgravid hvor du ikke kjenner menneskene.

[Gjest Lhinn]

hei!

vi har fortsatt ikke fortalt noen at vi prøver og jeg angrer ikke på det.

helt i begynnelsen sitret jeg etter å snakke med noen om det, men valgte heldigvis å la være. har egentlig ingen grunn til å holde det hemmelig, men føler at dette med prøving er så privat og intimt at det forblir mellom meg og kjære. også er det vel tanken på at jeg kan overraske de vordende besteforeldre :rødme: (og alle andre)- uten at de visste noen ting, som får meg til å tie.

nå som vi snart har prøvd i ett år og kjære har fått påvist dårlige svømmere og vi mest sannsynelig må ty til prøverør (ICSI), kan det hende at vi forteller noen om vår lille hemmelighet en dag. men slik ting er nå trives vi beste med at dette er kun vår hemmelighet, jeg er også veldig heldig som har en mann som lytter til meg og jeg på han. vi snakker mye om prøvingen og jeg føler aldri at jeg maser på han, noe han heller ikke gir uttrykk for. vi er jo tross alt to om dette

masse lykke til med prøving

[Gjest Gjest]

Hei,

Vi var i tvil om vi ville fortelle det til noen, men valgte å la være. Det er bare én av mine venninner som vet at vi har tenkt på det. Jeg ble fort gravid, men mistet i 7/8 uke. Lurte på å fortelle det til foreldre like før det, så vi hadde noen å dele det med, men vi er begge veldig glade vi ikke gjorde det. Vi synes det var greiere å ha det bare for oss selv. Men har nok litt å si at vi så vidt hadde kommet igang med prøvingen før jeg ble gravid også. Derfor var nok også aborten enklere å komme gjennom.

Vi er nå ikke i tvil om at vi venter til minst 3 mnd før vi forteller det til noen. Da kan det heller være en koselig overraskelse da

[letme]

Vi holder det for oss selv frem til ting er sikkert. Vi har nå prøvd i ca 3 måneder, og jeg er veldig glad for at vi ikke har fortalt det til noen. Dersom folk vet om det blir det mye spørsmål og mange ekstra ting å tenke på hele tiden. Det er vanskelig nok å prøve å bli gravid, om man ikke konstant skal bli spurt om ting rundt det.

Vi kommer heller ikke til å si noe før ting er litt trygt og man forventer at det skal holde seg. Men det er mulig at foreldre får vite om det blir spontan, da kan det være at det gjør seg litt synlig uansett. Men slikt tar man når det kommer.

[Norbertine]

Jeg fortalte kun min beste venninne, og det var bare fordi jeg trengte å spørre noen med medisinkunnskap om hva jeg skulle gjøre med alkoholinntak i prøveperioden. Nå klaffet det på første forsøk, så det er mulig vi hadde fortalt flere om det hadde tatt lengre tid.

Foreldrene våre fikk vite om graviditeten rett etter positiv test, jeg ville ha noen å støtte meg til om det gikk galt.

[Gjest imli]

Første gang jeg ble gravid, fortalte jeg det til to venninner nesten med en gang, og foreldrene våre fikk også vite det ganske tidlig (uke 8-10 tror jeg). Denne gangen fortalte vi det ikke til noen før uke 13-14.

[missLynch]

Når dette blir aktuelt- prøving starter pm en liten måned- kommer jeg til å holde kjeft helt til vi har vært heldige.

Jeg forteller det yil foreldre, venner og kollegaer når magen ikke er til å skjule...!

Det er ingen jeg har lyst til å dele dette med, foruten mannen. Dette blir mellom oss to.

Endret 14. juli 2009 av missLynch