Unødvendig bruk av navn

[Gjest Gjest]

I blant annet USA er det vanlig å si navnet til den personen man snakker med ørten ganger i løpet av en samtale. Selv om man er på tomannshånd, eller allerede har direkte øyekontakt med vedkommende, og det ikke er tvil om at det man sier er rettet til ham. "Good morning, Bob. Nice shirt, Bob. So Bob, how did you enjoy the game last night? I have to say, Bob, I think it sucked". Og slik holder de på. Da jeg var utvekslingsstudent i statene lærte jeg at man ikke kunne si bare "good morning". Man måtte også si navnet til den man sa god morgen til, ellers trodde de at du hadde glemt hva de het, og begynte å korrigere deg.

Dette merker jeg jeg finner utrolig irriterende! Det har vel også kommet opp flere ganger at nordmenn irriterer seg grønn over selgere som skal bruke navnet deres fjorten ganger i løpet av en tre minutters samtale.

Hva er grunnen til at vi synes slik overdreven bruk av navn er plagsomt? Jeg klarer ikke forklare hvorfor jeg får helt grøssninger av ubehag når folk skal si navnet mitt til meg i helt unødvendige sammenhenger. For meg er navn noe man bruker når man snakker OM noen, eller når man prøver å få oppmerksomheten til en man skal snakke til. Men jeg klarer ikke forklare hvorfor unødvendig navnebruk plager meg.

[Twink]

Jeg blir litt satt ut hvis noen bruker navnet mitt for mye når de snakker til meg. Får litt assosiasjoner til når man snakker strengt til barn, da bruker man ofte navnet til barnet i samme slengen.

Og at selgere gjør det er igrunn bare irriterende, hadde n kort periode som telefonselger da jeg var 16, og der lærte vi at man skulle bruke navne mye for at det skulle kunne etablere en nærmere kontakt, men for meg så får det ihvertfall helt motsatt effekt.

[Max Motstand]

Vel, jeg skulle ønske jeg kunne si at det skyldtes mangel på velferdsstat, men i dette tilfellet er det nok ikke annet enn kulturelle forskjeller. Hvilket jo for så vidt er et godt argument mot multikulti.

Endret 7. juli 2009 av Max Motstand

[Gjest antigartner]

Dette irriterer meg også!

Hos meg vekker denne overdrevne bruken av navn en følelse av å bli "invadert".

Selgere bruker sikkert navn helt bevisst for å skape en illusjon av at vi har en relasjon og kjenner hverandre, men for meg virker dette helt mot sin hensikt. Når mennesker jeg ikke kjenner, og ikke har noen intensjon om å bli kjent med, bruker fornavnet mitt i hytt og vær blir det bare kunstig.

Twink og jeg skrev visst svar samtidig... Det var ikke meningen å være et ekko.

Endret 7. juli 2009 av antigartner

[Gjest ts]

Dette irriterer meg også!

Hos meg vekker denne overdrevne bruken av navn en følelse av å bli "invadert".

Selgere bruker sikkert navn helt bevisst for å skape en illusjon av at vi har en relasjon og kjenner hverandre, men for meg virker dette helt mot sin hensikt. Når mennesker jeg ikke kjenner, og ikke har noen intensjon om å bli kjent med, bruker fornavnet mitt i hytt og vær blir det bare kunstig.

Twink og jeg skrev visst svar samtidig... Det var ikke meningen å være et ekko.

Det er "invadert" jeg også føler meg. Det blir for intimt på en måte.

Men det er mer hvorfor vi nordmenn reagerer slik jeg lurer på. Det er klin umulig å forklare til en amerikaner at det at han bruker navnet mitt ørten ganger før klokken er åtte om morgenen gir meg lyst til å kaste glovarm kaffe i ansiktet på ham og slå ham i hodet med koppen Hva er galt med at han sier navnet mitt til meg, liksom. Og å si at det er invaderende skjønner de ikke.

[Twink]

Twink og jeg skrev visst svar samtidig... Det var ikke meningen å være et ekko.

For en gangs skyld var jeg først ute og ikke "ekkoet"...

[Twink]

Det er "invadert" jeg også føler meg. Det blir for intimt på en måte.

Men det er mer hvorfor vi nordmenn reagerer slik jeg lurer på. Det er klin umulig å forklare til en amerikaner at det at han bruker navnet mitt ørten ganger før klokken er åtte om morgenen gir meg lyst til å kaste glovarm kaffe i ansiktet på ham og slå ham i hodet med koppen Hva er galt med at han sier navnet mitt til meg, liksom. Og å si at det er invaderende skjønner de ikke.

For min egen del, så tror jeg nok at det er det som jeg beskrev lenger opp. I Norge bruker man ikke navn noe særlig når man snakker med personen, man bruker det mer i litt irrettesettende situasjoner osv. Type:

-Nå skal du høre her Twink (i en alvorlig tone)

-Twink, nå kommer du hit og rydder opp etter deg med en gang!

Litt sånn som når Emil i Lønnebereget gjør noe galt, så roper han alltid "Eeeemil" selv om han er rett ved, og "Emil, din fordrømmade unge" (svensken er ikke helt i boks så det ble sikkert feil ). Når man er vant til at navnet kun brukes i sånne situasjoner, blir det helt feil å begynne å putte navnet rett inn i daglidagse samtaler...

[Leo]

Mange salgsteknikker er adoptert fra USA, men på norsk er det døfødt og unaturlgi å bruke navn i hver/annenhver setning! Når noen gjør det overfor meg føler jeg meg faktisk plaget og invadert!

Nå jobber imidlertid også jeg med salg, men i mine øyne er det, i hvert fall i Norge, viktigere å plukke opp ett stemmeleie, en detalj i det som blir sagt etc. og bygge videre på det enn å huske navn. Navn får man først bruk for når avtalen skal inngås, men da er det selvfølgelig viktig at man husker det!

[Gjest D-shol]

Det er kanskje irriterende fordi vi ikke er vant til det?

Altså, jeg liker det ikke når det ringer telefonselgere som har slike "Hei .(fyll inn navn her)-tirader" og sier fornnavnet mitt hele tia. Det blir teit og feil.

Men jeg synes det er synd at navnet mitt som oftest blir brukt når noe er galt. Man kan kanskje finne en mellomting?

[Leo]

Grunnen til at vi føler at både bruken av navn og andre mer eller mindre "personlige" hendvendelser er plagsomme er nok at vi i norsk kultur har plass till og er vant til å ha en ganske stor "boble" rundt til som vi lever i. Man skal ikke lenger enn til Danmark før, i hvert fall jeg, synes folk går veldig nært meg før de snakker.

Har også registrert at i storbyene i USA, så praktiseres dette med navn, men på landsbygda later de ikke til å ha det samme behovet. Der foregår kommunikasjon veldig mye på samme måten som i her i Norge, så kanskje det rett og slett har betydning som identifikasjon i et mylder av mennesker?

[Gjest KatzenThang]

I blant annet USA er det vanlig å si navnet til den personen man snakker med ørten ganger i løpet av en samtale. Selv om man er på tomannshånd, eller allerede har direkte øyekontakt med vedkommende, og det ikke er tvil om at det man sier er rettet til ham. "Good morning, Bob. Nice shirt, Bob. So Bob, how did you enjoy the game last night? I have to say, Bob, I think it sucked".

Haha det er jo fantastisk. Viste jeg ikke!

[Gjest Gjest_hmmm_*]

I blant annet USA er det vanlig å si navnet til den personen man snakker med ørten ganger i løpet av en samtale. Selv om man er på tomannshånd, eller allerede har direkte øyekontakt med vedkommende, og det ikke er tvil om at det man sier er rettet til ham. "Good morning, Bob. Nice shirt, Bob. So Bob, how did you enjoy the game last night? I have to say, Bob, I think it sucked". Og slik holder de på. Da jeg var utvekslingsstudent i statene lærte jeg at man ikke kunne si bare "good morning". Man måtte også si navnet til den man sa god morgen til, ellers trodde de at du hadde glemt hva de het, og begynte å korrigere deg.

Dette merker jeg jeg finner utrolig irriterende! Det har vel også kommet opp flere ganger at nordmenn irriterer seg grønn over selgere som skal bruke navnet deres fjorten ganger i løpet av en tre minutters samtale.

Hva er grunnen til at vi synes slik overdreven bruk av navn er plagsomt? Jeg klarer ikke forklare hvorfor jeg får helt grøssninger av ubehag når folk skal si navnet mitt til meg i helt unødvendige sammenhenger. For meg er navn noe man bruker når man snakker OM noen, eller når man prøver å få oppmerksomheten til en man skal snakke til. Men jeg klarer ikke forklare hvorfor unødvendig navnebruk plager meg.

Jeg var også på utveksling i usa og fikk overhode ikke dette inntrykket. . Hos oss var det akkurat som i norge: Vi sa navnet til personen hvis vi prøvde å få oppmerksomheten, eller hvis vi snakket om personen.

Men kjæresten min har EN venn som han ALLTID snakker til og bruker navnet til: Eks: "Sitter du der du, Halvor? Skal du ikke få deg dame snart, Halvor?" osv. Hele tiden. Det irriterer meg:P Så ja, jeg hadde nok helt sikkert lagt merke til det hvis noen hadde begynt slik til meg.

[GodsChild]

Har aldri lagt merke til dette, hverken i Norge eller USA. Naa har jeg bare erfaring med storbyer i soerstatene da, vet ikke om det er vanligere i nord.