Han var utro.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Jeg og samboeren har vært sammen i litt over 4 år. 4 lange år.

Han var alt jeg kunne ønske meg, jeg elsker ham så høyt... Men så fikk jeg slengt i trynet at han har vært utro for 6 mnd siden. Han sa det ikke selv en gang før jeg allerede visste det. Jeg ble helt knust!! Det hadde jeg aldri trodd! Han var jo den sjalue, den som hadde blitt bedratt og var så inderlig i mot utroskap.

Den kvelden det skjedde foreslo jeg at jeg skulle komme dit han var, så vi kunne ta oss noen pils ute og kose oss. Han var hos en kompis. Han sa at nei, de skulle bare fikse noen greier i leiligheten hans uansett, så det trengte jeg ikke..

Neste dag fikk jeg høre at de hadde vært ute.

Nå i helga fikk jeg derimot vite at han hadde dratt rett fra vorspielet og til ei dame han rota litt med der. De hadde sittet og drukket litt, og lagt seg. De hadde sex. På morgenkvisten dro han tilbake til kompisen med en gang han våknet. Han sier han angrer, og at det var fordi han mente vi var i en dårlig periode. At vi så hverandre for lite, at han ikke følte jeg elsket ham.

Er det mulig å være utro mot noen man virkelig elsker på grunnlag av dette???

Han påstår at han har villet sagt det hele tiden. At jeg er det beste som har hendt ham.

Uff, jeg er så skuffet, sint, frustrert og lei meg...

Hva skal jeg gjøre? Tilgi? Glemme? Hvordan?

Jeg elsker ham jo...

[Gjest brutal_mann]

Du avlsutter alt på alle nivåer. Total ignorering herfra til evigheten.

[Gjest Gjest]

Først, forferdelig trist å høre.

Jeg mener det ikke er noe unskyldning at dere var i en dårlig periode. Burde han ikke heller ha prøvd å jobbe for at dere skulle få det bedre i steden for å vende fokus på en annen dame? Hva skjer neste gang dere får en "dupp"? Skal han gjøre samme da, og skylde på at dere ikke hadde det så bra. Jeg hadde ikke godtatt det, men det er meg. For min del hadde det vært på hodet ut. Jeg skjønner at det er vanskelig siden du er så glad i han.

Men om du velger å fortsette må du være helt sikker på at det aldri skjer igjen, og dere må jobbe for å få tilliten tilbake. Og du må glemme det. Hvis du ikke klarer å glemme det kommer det alltid å slite på forholdet, og det kommer ikke til å være bra verken for deg eller han.

[Gjest sterk_taper]

full forståelse at du elsker han. Men fortjener han deg da?

Når har det skjedd en gang, tilgir du han, så blir han vant til det vettu..

UANSETT, skjer det engang,. så vil det gjenta seg mest sannsynlig...

Tenk logisk er du snill.. og Lykke til

[Pokahonta]

Jeg vet ikke jeg. Har ikke vært der selv..

Men, er det en engangsgreier og han ikke kommer til å gjenta dette, er det jo rom for å tilgi, dersom du klarer.

Han har nok fått sin "straff" ved å ha grusomt dårlig samvittighet. Å tilgj dette, viser jo hvor mye du virkelig elsker han!

[Gjest Aryel]

Kommer du til å klare å stole på han igjen?

Klarer du å la han drikke øl med kompisen å være der hele natten?

Føler du deg sikker på at det kun har skjedd 1 gang?

Vet du at det aldri var mer konatkt mellom de?

Kan du stole på hans venner (som jeg regner med også er dine) eller føler du svik av de?

Du har mange spørsmål du må ta stilling til før du evt tilgir, ikke begi deg inn i forholdet bare for å se etter 1måned, 1 år,5år at du ikke klarer å tilgi, da mister du mye verdifull tid i livet DITT!

Husk at den som ofte er mest sjalu er den som har noe å skjule, den som ikke har det godt med seg selv...

[Gjest Gjest]

Hva er galt med litt forandring ?. Forandring er bare bra det

[Gjest Gjest]

At dere var i en dårlig periode er ingen unnskyldning, men det kan gjøre det lettere å forstå.. Spørsmålet er: Var dere i en dårlig periode? Var dere lite sammen, og var det evt. hans "feil" eller din? Hadde han noe som helst grunn til å føle at du ikke elsket han, etter din mening?

Denne kvelden du nevner virker det jo som det er du som har tatt initiativ til å være sammen, og han som avslår. At du tar initiativ til å være sammen burde vel ikke gi han grunn til å føle at du ikke elsker han?

Om det er han som har vært "avvisende" har han kanskje hatt en liten knekk i følelsene sine.

At han ikke ville du skulle komme den kvelden, og rett etterpå drar til denne damen viser vel at det er planlagt. (Og etter det jeg forsto hadde det vært litt der før også..). Det er litt vanskeligere å svelge synes jeg.

Om det hadde blitt fest og han hadde blitt veldig full og dette senere hadde skjedd, så ville det vært bittelitt enklere kanskje..

Min konklusjon er at han har blitt litt betatt av denne damen, og planlagt dette helt bevisst. Det er vel verste form for utroskap.

Likevel: Siden du elsker han, så vil jeg råde deg til å prøve litt. Går det ikke så går det ikke. Innen den tid har du kanskje fått svar på alle det som surrer rundt i hodet ditt nå sikkert. I motsatt fall, at du gjør det slutt med en gang, så oppnår du bare at han går til henne (for det gjør han helt sikkert!), og etterpå kommer du til å angre på at du ikke prøvde, at du lot han gå for lett, og du sitter igjen med tusen ubesvarte spørsmål.

Om du prøver videre må du etterhvert ta en beslutning om dette kommer til å gå eller ikke. Om det ikke går, så har du iallefall ikke kastet han i armene hennes, og du har fått tid til å gjøre deg ferdig med den verste sorgprosessen med han ved din side. Da vil jeg tro det er lettere å komme seg videre.

Kanskje går det bra også, men du må regne med det kan ta litt tid før dette er ute av hodet ditt.

[kristinep]

"Er det mulig å være utro mot noen man elsker"?

Ja...

[Bambimor]

Stakkars deg!

Forstår godt at dette var et slag å få i trynet.

Tenk over hva du vil med livet ditt. Er samboeren din den du vil fortsette å leve livet med, til tross for utroskap og uærlighet?

Jeg hadde ikke orket å bruke tid og ressurser på en som hadde sveket meg på det groveste, jeg hadde forlatt ham.

[Gjest Gjest_leimeg_*]

Jeg har en venninne som har vært i omtrent samme situasjon som deg. Hun valgte å tilgi, og å fortsette forholdet. Det er mellom ett og to år siden nå tror jeg, kanskje mer. De er fortsatt sammen, og jeg tror nok ikke han har gjort noe galt siden den ene glippen.

MEN, jeg synes heller ikke de har et veldig bra forhold nå. Hun har blitt helt avhengig av å vite hvor han er og hva han gjør til enhver tid, og klarer nesten ikke å være uten han. Hvis hun er på venninnekveld feks, drar hun etter bare noen timer fordi hun skal møte han der han er. Selv om hun sier hun har tilgitt og glemt, så tror jeg nok ikke akkurat hun klarer å stole på han helt og fullt. Og da bør man kanskje spørre seg selv, er dette et forhold man har lyst til å fortsette med? Jeg tror ikke hun er unik i den måten hun har reagert på, jeg kan godt tenke meg at jeg hadde oppført meg likedan selv i ettertid om jeg skulle valgt og fortsette forholdet.

Jeg tror forøvrig virkelig på at han aldri kommer til å gjøre noe igjen, men det hjelper liksom ikke. Han har ødelagt det de hadde for alltid. På meg virker det i alle fall sånn..

[kristinep]

Utroskap skjer nok i flere "livslange" forhold enn hva de fleste av oss tror.

Personlig tror og mener jeg at monogami er utopia og ikke naturlig for mennesker, og at det er naivt og tro at man skal gå gjennom et parforhold som varer i flere tiår uten at en eller begge parter er utro.

[Gjest Leken]

Så lenge det ikke er barn involvert, så hadde jeg ikke brukt mer energi på han.

Du vil vel ha en kjæreste som respekterer deg, som komuniserer med deg når han synes det er en dårlig periode, og ikke hopper til sengs med en annen istedenfor.

Hvis deu er det beste som har skjedd han burde han satt pris på det hele tiden.

Nei du fortjener sikker bedre.

[kristian82]

Jeg og samboeren har vært sammen i litt over 4 år. 4 lange år.

Han var alt jeg kunne ønske meg, jeg elsker ham så høyt... Men så fikk jeg slengt i trynet at han har vært utro for 6 mnd siden. Han sa det ikke selv en gang før jeg allerede visste det. Jeg ble helt knust!! Det hadde jeg aldri trodd! Han var jo den sjalue, den som hadde blitt bedratt og var så inderlig i mot utroskap.

Den kvelden det skjedde foreslo jeg at jeg skulle komme dit han var, så vi kunne ta oss noen pils ute og kose oss. Han var hos en kompis. Han sa at nei, de skulle bare fikse noen greier i leiligheten hans uansett, så det trengte jeg ikke..

Neste dag fikk jeg høre at de hadde vært ute.

Nå i helga fikk jeg derimot vite at han hadde dratt rett fra vorspielet og til ei dame han rota litt med der. De hadde sittet og drukket litt, og lagt seg. De hadde sex. På morgenkvisten dro han tilbake til kompisen med en gang han våknet. Han sier han angrer, og at det var fordi han mente vi var i en dårlig periode. At vi så hverandre for lite, at han ikke følte jeg elsket ham.

Er det mulig å være utro mot noen man virkelig elsker på grunnlag av dette???

Han påstår at han har villet sagt det hele tiden. At jeg er det beste som har hendt ham.

Uff, jeg er så skuffet, sint, frustrert og lei meg...

Hva skal jeg gjøre? Tilgi? Glemme? Hvordan?

Jeg elsker ham jo...

For det første så hadde han ikke ryggrad nok til å være ærlig om det engang. Altså han innrømmet det ikke før du allerede visste om det, noe som for min del hadde gjort det totalt uaktuelt å i det hele tatt vurdere å tilgi det. En som er utro og i alle fall er ærlig om det, han/henne viser slik jeg ser det anger og har i alle fall respekt nok til å fortelle partneren dette. Typen din bare latet som ingenting/løy deg opp i ansiktet og fortsatte som før, slike folk bør du styre unna. Hadde han villet sagt det hadde han sagt det, så bare en patetisk unnskyldning nå når han er avslørt at "hadde lyst til å si det", like patetisk er det å unnskylde utroskapet med at "vi hadde en dårlig periode". Det er slik han løser problemer i forholdet altså, å knulle andre jenter? Javel. Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort det slutt med en eneste gang, typen din har vært utro, jugd om utroskapen, og i tillegg kommet med latterlige unnskyldninger på hvorfor han var utro - som viser hvor lite selvkritikk han tar. Man er ikke utro mot en jente man elsker - å skulle man prestert å vært det (noe jeg ikke forstår hvordan man kan klare) så legger man seg i alle fall så langflat som det går ann og forteller henne om utroskapen med en gang.

Dump han, du fortjener bedre!

Endret 7. juli 2009 av kristian82

[dandy]

Uff, for en ufattelig kjip situasjon.. Jeg kan bare tenke meg hvordan du har det, om min samboer hadde gjort noe sånn hadde det knust meg.

*gir stor klem*

[kristian82]

Utroskap skjer nok i flere "livslange" forhold enn hva de fleste av oss tror.

Personlig tror og mener jeg at monogami er utopia og ikke naturlig for mennesker, og at det er naivt og tro at man skal gå gjennom et parforhold som varer i flere tiår uten at en eller begge parter er utro.

Hehe, da får du jo styre unna monogame parforhold da! Naivt å tro ja...heldigvis en del jenter som ikke er som deg . Thank good!

Endret 7. juli 2009 av kristian82

[kristinep]

Hehe, da får du jo styre unna monogame parforhold da! Naivt å tro ja...heldigvis en del jenter som ikke er som deg . Thank good!

Jeg håper for din del at du har samme oppfatning om 20 år, etter å vært sammen med den samme partneren i et par tiår.

[kristian82]

Jeg håper for din del at du har samme oppfatning om 20 år, etter å vært sammen med den samme partneren i et par tiår.

Da må jeg eventuelt heller bytte ut partneren da vettu om jeg er dritt lei henne om 20 år. Kan ikke både være i et monogamt forhold og knulle andre bak ryggen hennes, pose og sekk funker ikke.

Men såklart for noen er det jo mer naturlig å være utro mot en partner man ikke lenger er glad i/ lei, og så fortsette forholdet som ingenting har hendt. For meg er det heldigvis mer naturlig å være ærlig og redelig å avslutte forholdet før jeg treffer andre kvinner. Å sistnevnte er jeg ikke alene om - heldigvis!

Endret 7. juli 2009 av kristian82

[kristinep]

Da må jeg eventuelt heller bytte ut partneren da vettu om jeg er dritt lei henne om 20 år. Kan ikke både være i et monogamt forhold og knulle andre bak ryggen hennes, pose og sekk funker ikke.

Men såklart for noen er det jo mer naturlig å være utro mot en partner man ikke lenger er glad i/ lei, og så fortsette forholdet som ingenting har hendt. For meg er det heldigvis mer naturlig å være ærlig og redelig å avslutte forholdet før jeg treffer andre kvinner. Å sistnevnte er jeg ikke alene om - heldigvis!

Man behøver ikke være lei partneren sin for å være utro.

Sted, tid, personlig kjemi...så mange faktorer som spiller inn.

All ære til deg for dine innstillinger. Men verdenen og mennesker oppleves ofte annerledes i mange tilfeller.

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som har vært i omtrent samme situasjon som deg. Hun valgte å tilgi, og å fortsette forholdet. Det er mellom ett og to år siden nå tror jeg, kanskje mer. De er fortsatt sammen, og jeg tror nok ikke han har gjort noe galt siden den ene glippen.

MEN, jeg synes heller ikke de har et veldig bra forhold nå. Hun har blitt helt avhengig av å vite hvor han er og hva han gjør til enhver tid, og klarer nesten ikke å være uten han. Hvis hun er på venninnekveld feks, drar hun etter bare noen timer fordi hun skal møte han der han er. Selv om hun sier hun har tilgitt og glemt, så tror jeg nok ikke akkurat hun klarer å stole på han helt og fullt. Og da bør man kanskje spørre seg selv, er dette et forhold man har lyst til å fortsette med? Jeg tror ikke hun er unik i den måten hun har reagert på, jeg kan godt tenke meg at jeg hadde oppført meg likedan selv i ettertid om jeg skulle valgt og fortsette forholdet.

Jeg tror forøvrig virkelig på at han aldri kommer til å gjøre noe igjen, men det hjelper liksom ikke. Han har ødelagt det de hadde for alltid. På meg virker det i alle fall sånn..

Skjønner hva du mener, men ville denne venninnen stolt blindt på en ny partner i et nytt forhold, eller kan det tenkes at når man har opplevd dette tidligere så er det lett for at man går rundt og er redd for det senere også, selv om man er sammen med en annen.

Får ikke inntrykk av at TS type er notorisk utro, men at dette er en glipp som har skjedd en gang. Sjansen for at det skjer igjen er vel ikke større enn at det kan skje med en ny type også, og sjansen for at hun er sjalu og at det kan gå ut over forholdet er vel ikke nødvendigvis større enn i et nytt forhold.

Men at dette er noe hun må bruke tid på å bearbeide og som hun sikkert aldri helt glemmer, er jo klart. Likevel klarer mange å leve fint med det etter en stund, og får et godt forhold etterpå. Det kan jeg selv skrive under på.