11 åring og venner

[jolanta]

Jeg har sommerferie og er mye hjemme med mine tre sønner på 11, 9 og 4 år. TIdligere sommerferier har på en måte gått av seg selv med mye besøk av slekt og venner. Denne sommeren er 11 åringen ikke med på noe som skjer. Bestevennen hans flyttet i mai, og etter det leker han ikke med noen. jeg må tvinge han til å ta kontakt med guttene i klassen, han våger ikke gå bort, bare sende sms.

Han har aldri villet være m på fritidsaktiviteter, er verken fotballgutt eller musikkinteressert. Jeg er veldig bekymret. Dagene går m til å spille så mye han får lov til på data, og ellers lese donald og andre bøker. Vi tar ham m på badeturer, men kan ikke gjøre dette hver dag.

Er dette bare en periode, eller bør vi sette i gang drastiske tiltak? Han har aldri vært den sosiale typen, har alltid hatt få venner og kommer ikke lett i kontakt m andre. Han sier selv at han har det greit, og sier i det hele tatt veldig lite om sin situasjon. Hadde han bare villet prate om det, men nei.

Er det noen gode råd?

[Gjest Gjest]

Tro nok jeg villet pushet ganske mye hvis det var min gutt. Ikke tvang da, kanskje, men pushing med å få han til å være med på noen fritidsaktiviteter, det finnes jo andre ting enn fotball: speider, røde kors, karate, riding....bildekunst, turn....

Jeg tror jo at foreldre noen ganger må hjelpe ungene til å komme i aktivitet og kontakt med andre. Bare data blir jo en liten verden, etterhvert. Hvis du har mulighet for å legge tilrette for noen felles gjøremål for gutten din og noen "kamerat-kandidater" er det i hvertfall et utganspunkt for kontakt og kameratskap. Hvis han må gå bort til dem, og spørre om å få være med...er det en mulighet for at han blir avvist, og det er skummelt hvis han i utgangspunktet er litt sjenert.

[Gjest jolanta]

Tro nok jeg villet pushet ganske mye hvis det var min gutt. Ikke tvang da, kanskje, men pushing med å få han til å være med på noen fritidsaktiviteter, det finnes jo andre ting enn fotball: speider, røde kors, karate, riding....bildekunst, turn....

Jeg tror jo at foreldre noen ganger må hjelpe ungene til å komme i aktivitet og kontakt med andre. Bare data blir jo en liten verden, etterhvert. Hvis du har mulighet for å legge tilrette for noen felles gjøremål for gutten din og noen "kamerat-kandidater" er det i hvertfall et utganspunkt for kontakt og kameratskap. Hvis han må gå bort til dem, og spørre om å få være med...er det en mulighet for at han blir avvist, og det er skummelt hvis han i utgangspunktet er litt sjenert.

[Gjest jolanta]

Enig at det er skummelt å gå bort til kamerat-kandidater. Vi har prøvd å sende ham på mange forskjellige aktiviteter, men det har ikke blitt noe sted han har blittt noe særlig kjent m andre. Er det andre som har erfaring med problemer å få venner i denne alderen?

[Gjest Gjest_Christine_*]

Det er en veldig vanskelig balansegang dette her, for det er ikke noe særlig å pushe på for mye heller. Kanskje trives han veldig godt i eget selskap, og føler han ikke har så mye til felles med de andre?

Hva med å be med et par aktuelle på en morsom kinoforestilling, eller de kan ta seg en liten tur på Peppes e.l. Da får de pratet litt sammen, samtidig som det skjer noe. Ellers kunne dere jo ringt og bedt med en klassekamerat når dere skal på bading. Da er dere alle samlet, slik at det ikke blir noen "trykket" stemning. Når det første skrittet er tatt, er det litt enklere med videre kontakt.

God sommer!

[juliane]

Slik du beskriver hans oppførsel minner meg veldig mye om min egen da jeg var på samme alder. Jeg ble mobbet på skolen, og da min bestevenninne flyttet hadde jeg ingen å være sammen med. Jeg lukket meg inne på rommet og leste 20 bøker i måneden, da dette var en stund før data på rommet var vanlig.

Jeg vil anbefale deg å sjekke ut litt hvordan miljøet er før du pusher han til noe som helst. Jeg kan ikke en gang tenke tanken på hvor grusomt det hadde vært hvis mamma hadde presset meg ut fra min trygge lille hule og "kastet meg til ulvene".

[Gjest Gjest]

Hei.

Har en sønn på samme alder og har samme situasjon her. Jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. Han har sagt rett ut at han ikke er blant de kule i klassen og at han ikke har lyst til å dilte etter han som sjefer og drar saueflokken med seg. Må si jeg syns valget gutten vår faktisk er beundringsverdig, men samtidig fører det til at han blir mye alene. Han er ikke interessert i fotball, noe alle andre guttene er. Dermed blir han automatisk utenfor mange av de sosiale aktivitetene fotballen bringer med seg. Har heldigvis funnet en aktivitet som han trives veldig godt med, men det er dessverre få unger i nærområdet som er med på aktiviteten så omgangskretsen er ikke så veldig utvidet utenom når aktiviteten pågår.

Heldigvis har han vi besteforeldre i nærheten, og i skoleferien har han sommerjobb hos dem, bla med plenklipping. Da må han ut av huset og gjøre noe fysisk. Ofte fører jobben med seg andre aktiviteter, som at han må sykle til og fra, og det hender da at han får impuls til å gjøre andre ting eller at han møter bekjente som han ellers ikke ville ha oppsøkt.

Vi har lagt beslag på pc og spill. Har forklart at må finne på andre ting når det er sommer og fint vær. Har gjort at han har vært ute og fartet litt på sykkel og også da kommet over bekjente som han har blitt sammen med.

Ellers kan du be han om å gjøre ulike plikter som gjør at han må ut av huset, feks handle inn mat, hjelpe noen å luftte hunden osv.

Kommer man seg ut fører det ofte til at man tilfeldig treffer andre og da kan det hende man finner på ting sammen.

Lykke til!