Psykisk syk i familien

[Gjest LilleMilde]

Huff, nå føler jeg det begynner å bygge seg opp her... snart er begeret fullt!

Føler jeg må lette litt på trykket og høre andres meninger...

For å gjøre en lang historie kort så er ei i nærmeste (sviger)familie meget ustabil og psykisk langt nede, vedkommende har to tenåringssønner som hun lenger ikke kan ta vare på 100 % Vi har fungert mer eller mindre som avlastningshjem gjennom barnevern og kommune for en av sønnene som er medisinert og belastet med ADHD og dertilhørende problemer. Men når vi er så i nær slekt med vedkommende familie har dette sklidd helt ut og avtaler har blitt brutt fra deres side og vi har enkelte ganger måttet ta imot på kort varsel. Veldig uforutsibart og vinglete. I det siste har morens tilstand forverret seg til det verre og vi har mer eller mindre fungert som et krisehjem (uten at barnevern eller kommune har vært innblandet) for begge sønnene, dette innebærer at vi må ta imot dem på kort varsel, og at de blir værende her på ubestemt tid. Privatliv, fred og ro er totalt snudd på hodet, noe som er svært uheldig da jeg straks blir høygravid og føler at jeg selv trenger ro, trygghet og hvile... Jeg innrømmer at jeg er lut lei av situasjonen og har sagt i fra til sambo om at det er høyst uaktuelt å både være avlastningshjem og krisehjem den siste mnd før termin og de første mnd etter fødsel. Jeg føler meg både egoistisk og slem når jeg føler og tenker sånn som dette, men jeg vil ha den siste tiden av svangerskapet i fred og harmoni og spedbarnstiden vil jeg bare nyte uten å måtte tenke på all verdens problemer det måtte skape for den andre parten. Det hele toppet seg når vedkommende spør meg om vi ikke kan ta med sønnene på festival ei helg da termin begynner å nærme seg faretruende fort... Skjønner jo at vedkommende ikke er istand til å se situasjonen fra vår side og alle vet at hun trenger profesjonell hjelp, men ingenting blir desverre gjordt verken fra barnevern, kommune, politi eller familie selv om alle er mer eller mindre involvert til og fra...

Huff føler at jeg står litt på sidelinja her når det er snakk om svigerfamilie, er redd for å si meninga mi når det liksom ikke er min familie og klarer ikke å sette meg inn i hva jeg ville ha gjordt om det hadde vært "min egen" familie