Gjest Gjest_jente18_* Skrevet 5. juli 2009 #1 Skrevet 5. juli 2009 Finnes det noen her som har tenkt at en gutt aldri kan elske deg? Har det fikset seg?
kristian82 Skrevet 5. juli 2009 #2 Skrevet 5. juli 2009 Finnes det noen her som har tenkt at en gutt aldri kan elske deg? Har det fikset seg? Det er nok en tanke de fleste mennesker har hatt en eller annen gang i løpet av livet. For de fleste så fixer det seg, og du er jo ikke mer enn 18 år så ingen grunn til panikk. Er jo de som er single helt til de er f.eks. 25 før de møter drømmedama/gutten. Når du får litt bedre selvtillit - noe som ofte kommer med alderen - skjønner du nok også at du har mye å tilby en gutt og at det på ingen måte er utenkelig at noen kan elske deg.
I Grosny Skrevet 5. juli 2009 #3 Skrevet 5. juli 2009 Finnes det noen her som har tenkt at en gutt aldri kan elske deg? Har det fikset seg? Jeg hadde vel din selvtillitt når jeg var 18, fikk min første kjæreste når jeg ble 20. Slapp av og lev livet. Tren godt, spis godt og sov godt. Egentlig så er det ikke skjønnhet som gir tiltrekning. Det er mer personlighet. Jenter trenger ikke være selvsikre engang. Sjenerthet er faktisk litt søtt. Hvis du tror at du er ok, så utstråler du at du er ok. Hvis du ikke tror det, så må du gå i deg selv og definere problemet. Det kan godt tenkes at det er best å komme til en dyktig psykolog. Jeg tror at du har fått for lite ros og komplimenter i oppveksten. Det er ikke din feil. Det er bare menneskene rundt deg som ikke er flinke til slikt. Skaff deg ei venninne i samme situasjon. Pøs på med skryt og komplimenter til hverandre. Gjør det ofte og mye, og etterhvert vil dere merke at dere blir mer attraktive og utstråler større trygghet.
Hilde! Skrevet 5. juli 2009 #4 Skrevet 5. juli 2009 Ja, det tenkte jeg lenge! Antagelig i sammenheng med en bakgrunn som mobbeoffer fra barndommen av. Internett ble redningen for meg der, og både min nåværende og forrige kjæreste (varte i 2 år) ble jeg først kjent med gjennom internett. Følte meg tryggere når jeg kunne bli "kjent" med dem før jeg møtte dem irl. Da visste jeg at de likte meg som person, og jeg hadde også fått komplimenter for bilder av meg. Kanskje dette kan hjelpe deg også?
I Grosny Skrevet 5. juli 2009 #5 Skrevet 5. juli 2009 Hvis du skal på Match.com eller lignende, så kan jeg spandere foto på deg. jeg er profesjonell fotograf. I Oslo. Jeg husker godt en internettromanse. Bildet av dama var vakkert. Vi skrev i tre uker , og ble glad i hverandre lenge før vi møttes. Når vi møttes, så jeg at hun var mye eldre enn på bildet, men det spilte ingen rolle. Vi var jo glade i hverandre.
Gjest Gjest_jente18_* Skrevet 5. juli 2009 #6 Skrevet 5. juli 2009 Ja, det tenkte jeg lenge! Antagelig i sammenheng med en bakgrunn som mobbeoffer fra barndommen av. Internett ble redningen for meg der, og både min nåværende og forrige kjæreste (varte i 2 år) ble jeg først kjent med gjennom internett. Følte meg tryggere når jeg kunne bli "kjent" med dem før jeg møtte dem irl. Da visste jeg at de likte meg som person, og jeg hadde også fått komplimenter for bilder av meg. Kanskje dette kan hjelpe deg også? Jeg har prøvd, men jeg tørr ikke møte dem. Bilder kan være heldige øyeblikk. Det finnes så mange utrolig vakkre jenter der ute, jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle gidde å velge meg!
waco Skrevet 5. juli 2009 #7 Skrevet 5. juli 2009 For å svare ærlig. Ja jeg tror det er mange mennesker i vårt samfunn som går gjennom livet ensomme og alene ja. Selv om alle andre sier at det ikke er sant så er det fordi de er uærlige, ikke glem at halvparten av oslos husstander består av enslige!
Gjest singel lesbe Skrevet 5. juli 2009 #8 Skrevet 5. juli 2009 Først vil jeg si at sjenanse er sjarmerende for mange. Dernest vil jeg si at det virker som om du programmerer deg selv til å tro at du ikke er verdt å elskes. Du gir deg selv den beskjeden hele tiden. Kast disse setningene og si at du er verdt å elskes. Si og tenk positivt om deg selv. Du har helt sikkert veldig, veldig mye å av gode egenskaper å fokusere på. Gjør også annet som gir deg glede og energi. Gjør det i tre, fire uker, så skal du se at du får en annen innstilling til dine sjanser til å få kjæreste :-)
Hilde! Skrevet 5. juli 2009 #9 Skrevet 5. juli 2009 Jeg har prøvd, men jeg tørr ikke møte dem. Bilder kan være heldige øyeblikk. Det finnes så mange utrolig vakkre jenter der ute, jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle gidde å velge meg! Klart det er noen som vil velge deg! Hvorfor skulle de ikke det? Og ja, jeg tenkte som sagt slik jeg også. Men så tenkte jeg som så at; "hva har jeg egentlig å tape på å møte dem?" lavt selvbilde hadde jeg jo fra før, så det kunne jo ikke bli værre følte jeg. Og selfølgelig kan bilder være heldig øyeblikk som du sier, men de aller fleste går ikke bare etter utseende - og gjør de det, er de (etter min mening) ikke noe å samle på uansett
Gjest Gjest_jente18_* Skrevet 5. juli 2009 #10 Skrevet 5. juli 2009 Jeg hadde vel din selvtillitt når jeg var 18, fikk min første kjæreste når jeg ble 20. Slapp av og lev livet. Tren godt, spis godt og sov godt. Egentlig så er det ikke skjønnhet som gir tiltrekning. Det er mer personlighet. Jenter trenger ikke være selvsikre engang. Sjenerthet er faktisk litt søtt. Hvis du tror at du er ok, så utstråler du at du er ok. Hvis du ikke tror det, så må du gå i deg selv og definere problemet. Det kan godt tenkes at det er best å komme til en dyktig psykolog. Jeg tror at du har fått for lite ros og komplimenter i oppveksten. Det er ikke din feil. Det er bare menneskene rundt deg som ikke er flinke til slikt. Skaff deg ei venninne i samme situasjon. Pøs på med skryt og komplimenter til hverandre. Gjør det ofte og mye, og etterhvert vil dere merke at dere blir mer attraktive og utstråler større trygghet. Takk for svarene foresten, så godt å vite at flere har tenkt det samme samtidig som det har ordnet seg:) Jeg er utrolig kroppsfriksert, så mye at det kanskje ikke er helt sunt. Jeg er egentlig fornøyd med kroppen min, men det gjør liksom ikke noe om jeg glemmer mange måltider daglig (selvom det ikke er helt bevist, hvet jeg at det er en tanke innert inne i hodet mitt som hvet at jeg egentlig ikke har "glemt" det) Du har rett i det, vi har aldri snakket så mye om sånt i huset.
I Grosny Skrevet 5. juli 2009 #11 Skrevet 5. juli 2009 Jeg har prøvd, men jeg tørr ikke møte dem. Bilder kan være heldige øyeblikk. Det finnes så mange utrolig vakkre jenter der ute, jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle gidde å velge meg! Bilder SKAL være heldige øyeblikk. Hvis du slipper ned ambisjonsnivået litt så går det helt greit å møte gutta. Ha som et mål for et møte at dere skal ha en hyggelig samtale eller aktivitet. Vær klar på at mål nr 1 ikke er romantikk, men en hyggelig stund. Jeg møtte mitt livs kjærlighet for et halvt år siden, og var ikke nervøs fordi jeg hadde dette målet. Kvelden ble hyggelig, og vi snakket om litteratur og kultur. Jeg fulgte henne til bussen, og hun kysset meg når hun skulle gå på bussen. Etterpå levde vi lykkelig alle våre dager. De vakreste jentene har en tendens til å tiltrekke seg de slemmeste gutta. Det er de som er mer vanlige som ender opp med de beste. Det som er viktigere enn utseendet, er om man liker å bruke tid sammen. finner du en som du liker å omgås, og det er gjensidig, så er det fristende å utvikle det livet videre. Uansett hvordan dere ser ut.
Gjest Gjest_jente18_* Skrevet 5. juli 2009 #12 Skrevet 5. juli 2009 Et annet problem er at jeg har en ganske stor veninne krets. Internett dating har liksom vært veldig "nerdete". Problemet er at disse jentene har mange kamerater utenom. Jeg har 2, og de er så gode venner at jeg aldri kunne tenke meg et forhold til dem. Når jeg ser bilder av hele gjengen, så ser jeg jo hvem som skiller seg ut fra resten for å si det sånn. Hva en gutt som likte meg godt for ett år tilbake. Han var skikkelig utadvent, en av de "populære" men det gikk til helvete... Jeg klarte ikke å bli mere utadvendt. Noen ganger ble jeg så nervøs at jeg skalv, kjempe-utrolig-flaut!
Gjest Gjest_jente18_* Skrevet 5. juli 2009 #13 Skrevet 5. juli 2009 Når jeg leser nedover her skjønner jeg foresten at det ser ut som jeg syntes utrolig synd på meg selv og har lyst på oppmerksomhet:P Ikke det jeg er ute etter, bare hvordan dere gjorde det for å komme over "skrekken"
I Grosny Skrevet 5. juli 2009 #14 Skrevet 5. juli 2009 Når jeg leser nedover her skjønner jeg foresten at det ser ut som jeg syntes utrolig synd på meg selv og har lyst på oppmerksomhet:P Ikke det jeg er ute etter, bare hvordan dere gjorde det for å komme over "skrekken" Du trenger nok litt oppmerksomhet. Jeg synes ikke du sutrer og synes synd på deg selv. Dette er viktig nok. Det å være sjenert kan være to ting. Det ene er dessverre arvelig, den andre komponenten er miljøutviklet. Selvtillitt er en faktor, og den kommer med åra. Skjønnhet er veldig viktig for ungdommer. Den peneste har draget. Mer erfarne mennesker (gjerne folk som har vært med en skjønnhet, og er lut lei slike folk) er ute etter andre ting. Slik som personlighet. Noen forhold starter med en felles interesse, og man oppdager at man liker å gjøre ting sammen. Altså. Når du runder 20, så oppdager du at skjønnhet er oppskrytt, og hvis du legger deg etter eldre menn (de på 22 til 25), så er de enda mer fokusert på personlighet. Du sier at du er veltrent. Se deg i speilet, og nyt det. Det har du godt av. Ta på deg et relativt kort skjørt, eller ei stram bukse, og lytt til plystrelydene når du går forbi byggeplassen. Du har nok problemer med å se dine flotte sider. Jeg mener alvor med at du skal bruke ei venninne til skryteavhverandremøter. Kvinner som ser seg i speilet leter etter sine feil, og ikke sine vakre sider. Det er helt feil, men slik er det dessverre.
Gjest Gjest_mann_* Skrevet 5. juli 2009 #15 Skrevet 5. juli 2009 Jeg hadde vel din selvtillitt når jeg var 18, fikk min første kjæreste når jeg ble 20. Slapp av og lev livet. Tren godt, spis godt og sov godt. Egentlig så er det ikke skjønnhet som gir tiltrekning. Det er mer personlighet. Jenter trenger ikke være selvsikre engang. Sjenerthet er faktisk litt søtt. Hvis du tror at du er ok, så utstråler du at du er ok. Hvis du ikke tror det, så må du gå i deg selv og definere problemet. Det kan godt tenkes at det er best å komme til en dyktig psykolog. Jeg tror at du har fått for lite ros og komplimenter i oppveksten. Det er ikke din feil. Det er bare menneskene rundt deg som ikke er flinke til slikt. Skaff deg ei venninne i samme situasjon. Pøs på med skryt og komplimenter til hverandre. Gjør det ofte og mye, og etterhvert vil dere merke at dere blir mer attraktive og utstråler større trygghet.Det forutsetter at det er oppriktig ment, får man uekte komplimenter, så gjør det bare vondt verre.
Gjest Gjest_jente18_* Skrevet 5. juli 2009 #16 Skrevet 5. juli 2009 Du trenger nok litt oppmerksomhet. Jeg synes ikke du sutrer og synes synd på deg selv. Dette er viktig nok. Det å være sjenert kan være to ting. Det ene er dessverre arvelig, den andre komponenten er miljøutviklet. Selvtillitt er en faktor, og den kommer med åra. Skjønnhet er veldig viktig for ungdommer. Den peneste har draget. Mer erfarne mennesker (gjerne folk som har vært med en skjønnhet, og er lut lei slike folk) er ute etter andre ting. Slik som personlighet. Noen forhold starter med en felles interesse, og man oppdager at man liker å gjøre ting sammen. Altså. Når du runder 20, så oppdager du at skjønnhet er oppskrytt, og hvis du legger deg etter eldre menn (de på 22 til 25), så er de enda mer fokusert på personlighet. Du sier at du er veltrent. Se deg i speilet, og nyt det. Det har du godt av. Ta på deg et relativt kort skjørt, eller ei stram bukse, og lytt til plystrelydene når du går forbi byggeplassen. Du har nok problemer med å se dine flotte sider. Jeg mener alvor med at du skal bruke ei venninne til skryteavhverandremøter. Kvinner som ser seg i speilet leter etter sine feil, og ikke sine vakre sider. Det er helt feil, men slik er det dessverre. Tusen takk for innlegget ditt! det var kjempe bra... Jeg snakket med besteveninna mi etter at det ikke gikk så bra med han gutten. Vi bodde sammen så hun merket såklart at noe var galt. Hun sier så klart "det er bare tull, du er kjempe pen, nydelig, verdens snilleste" og alt det der..... Men hva skal hun si?! Desuten er det veldig greit for henne som har en type hun skal flytte sammen med neste år. Jeg er ikke sjenert om jeg er med jentene fra gjengen, eller om nye jenter kommer inn. Men med engang gutter er tilstede blir jeg kjempe stille.... Jeg skulle nesten ønske jeg var lesbisk, men det er jeg ikke
Gjest Gjest_mann_* Skrevet 5. juli 2009 #17 Skrevet 5. juli 2009 Du trenger nok litt oppmerksomhet. Jeg synes ikke du sutrer og synes synd på deg selv. Dette er viktig nok. Det å være sjenert kan være to ting. Det ene er dessverre arvelig, den andre komponenten er miljøutviklet. Selvtillitt er en faktor, og den kommer med åra. Skjønnhet er veldig viktig for ungdommer. Den peneste har draget. Mer erfarne mennesker (gjerne folk som har vært med en skjønnhet, og er lut lei slike folk) er ute etter andre ting. Slik som personlighet. Noen forhold starter med en felles interesse, og man oppdager at man liker å gjøre ting sammen. Altså. Når du runder 20, så oppdager du at skjønnhet er oppskrytt, og hvis du legger deg etter eldre menn (de på 22 til 25), så er de enda mer fokusert på personlighet. Du sier at du er veltrent. Se deg i speilet, og nyt det. Det har du godt av. Ta på deg et relativt kort skjørt, eller ei stram bukse, og lytt til plystrelydene når du går forbi byggeplassen. Du har nok problemer med å se dine flotte sider. Jeg mener alvor med at du skal bruke ei venninne til skryteavhverandremøter. Kvinner som ser seg i speilet leter etter sine feil, og ikke sine vakre sider. Det er helt feil, men slik er det dessverre.Utseende(skjønnhet)/utstråling/personlighet/interesser/sunnhet/fornuft ol. henger ofte sammen, man kan være svært vakker og samtidig ha en flott personlighet.
I Grosny Skrevet 5. juli 2009 #18 Skrevet 5. juli 2009 Tusen takk for innlegget ditt! det var kjempe bra... Jeg snakket med besteveninna mi etter at det ikke gikk så bra med han gutten. Vi bodde sammen så hun merket såklart at noe var galt. Hun sier så klart "det er bare tull, du er kjempe pen, nydelig, verdens snilleste" og alt det der..... Men hva skal hun si?! Desuten er det veldig greit for henne som har en type hun skal flytte sammen med neste år. Jeg er ikke sjenert om jeg er med jentene fra gjengen, eller om nye jenter kommer inn. Men med engang gutter er tilstede blir jeg kjempe stille.... Jeg skulle nesten ønske jeg var lesbisk, men det er jeg ikke Du er sjenert med gutta, fordi du ikke er trent i å kommunisere med dem. Du trenger rett og slett å bruke tid med gutter. Vennina di har kjæreste. Snakk med begge to sammen, og bli med guttegjengen til kjæresten til venninna di (sammen med dem) på forskjellige aktiviteter. Ellers så er det fryktelig mange foreninger som har overskudd av gutter. Pistolklubben, sjakklubben.... Og så er det guttene i klassen da, du kan prøve å blande de mer inn ved å gi eller motta skolehjelp. Spør gutta om tips på trening. Kanskje du liker å sykle? Kanskje en av gutta synes treningskamerat er det som skal til for å komme igang med sykkeltrim. Jeg tror du bryr deg for mye om romantiske muligheter. Glem det, og slapp av med vennskapelige gutteaktiviteter. Bare lær deg å være trygg og trives med dem, så kommer din personlighet fram gjennom sjenertskallet etter hvert.
Gjest Gjest_jente 18_* Skrevet 6. juli 2009 #19 Skrevet 6. juli 2009 Du er sjenert med gutta, fordi du ikke er trent i å kommunisere med dem. Du trenger rett og slett å bruke tid med gutter. Vennina di har kjæreste. Snakk med begge to sammen, og bli med guttegjengen til kjæresten til venninna di (sammen med dem) på forskjellige aktiviteter. Ellers så er det fryktelig mange foreninger som har overskudd av gutter. Pistolklubben, sjakklubben.... Og så er det guttene i klassen da, du kan prøve å blande de mer inn ved å gi eller motta skolehjelp. Spør gutta om tips på trening. Kanskje du liker å sykle? Kanskje en av gutta synes treningskamerat er det som skal til for å komme igang med sykkeltrim. Jeg tror du bryr deg for mye om romantiske muligheter. Glem det, og slapp av med vennskapelige gutteaktiviteter. Bare lær deg å være trygg og trives med dem, så kommer din personlighet fram gjennom sjenertskallet etter hvert. Jeg har allerede vært med kamerat gjengen hans, det var bestekameraten hans som likte meg. Men han var alt for utadvendt, og det er de fleste av kameratene hans... =/ Kan folk søke på navnet mitt, så ser de at jeg har feks. en "match profil" eller er det bare de som har bruker der selv som kan se meg?
I Grosny Skrevet 6. juli 2009 #20 Skrevet 6. juli 2009 (endret) Jeg har allerede vært med kamerat gjengen hans, det var bestekameraten hans som likte meg. Men han var alt for utadvendt, og det er de fleste av kameratene hans... =/ Kan folk søke på navnet mitt, så ser de at jeg har feks. en "match profil" eller er det bare de som har bruker der selv som kan se meg? Det kan godt tenkes at du skal forsøke å omgås den gjengen. En vis mann sa "fortell meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er". Du blir påvirket av din omgangskrets, du blir gradvis mer utadvendt av å omgås utadvendte. Du lærer den måten å kommunisere på. Bestekameraten liker deg, og du trenger komplimenter. Prøv å omgås gjengen som kamerater, ikke som kjærlighetsobjekter. Kanskje du lærer noe helt nytt av dem, som f. eks å skru bil. En kunnnskap som er verdt noen brukne negler. Bli med på fotballkamp. Ta en øl ( da mener jeg en ,to eller tre, - ikke åtte)med dem. Det som slår meg er at alle gutta blir uttadvendte når de ser deg. Mystisk. Jeg tror rett og slett du er vakker. Når en gutt ser svært vakker jente, så blir han plutselig sprudlende og utadvendt og begynner å skryte litt av seg selv. Tiltrekning kallles det. Endret 6. juli 2009 av I Grosny
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå