Lever du?

[*melis*]

Kan du med hånden på hjertet si at du lever livet fullt ut? Her og nå? Nyter du hver dag og "lever som om det var din siste" eller tenker du ofte: "i morgen, neste uke, neste måned, neste år skal jeg...." og lurer på hvor livet ditt egentlig ble av..

Er du fornøyd med livet ditt så langt og hvis ikke; hva angrer du på?

[Gjest Maxtor]

Kan ærlig innrømme at jeg bare er i livet. Men jeg lever ikke. Er mye jeg skulle gjort annerledes, men gjorde det ikke pga frykt for gjøre noe feil.

Prøver å forbedre meg på punktet. Vil helst unngå å nå 30 og tenke "faen...".

Selv om livet ikke slutter etter 30..bare så det er nevnt.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber med saken Har vært flink til begge deler, både å nyte øyeblikk og å utsette mange av de tingene som hindrer meg i å være fornøyd. Det siste året har det skjedd så mye rundt meg og i meg at jeg har vært nødt til å begynne å tenke mer bevisst på dette. Synes jeg får det til bedre og bedre. Og for meg er å leve framfor å eksistere å sette pris på så mye som mulig med status quo, ikke at hovedvekta er på å strebe etter stadig nye mål. Men det er selvsagt viktig å ha noen mål og idealer også. Kanskje det viktigste er å akseptere det som er nå, ikke bruke tankene til å ønske at man skulle forandret på noe i fortiden.

[Yvaine]

I det siste har jeg nok for det meste bare eksistert.. Med noen små øyeblikk innimellom hvor jeg kan si jeg har levd. Men håper og satser på at når sommeren (og sommerjobben) er over, vil det bli omvendt

[Gjest Cipheria]

Eg lever. Men eg trenger heller ikkje fylle dagane med konstante hendingar og dramatikk for å føle at eg lever. For meg er det ein heilt spesiell kjensle, berre det å sitte ute på graset og kjenne vinden som bles i trea. Samstundes ser eg framover og tenkjer litt på kva eg vil oppnå over tida, som ikkje er mogleg på dette tidspunkt. Angre gjer eg lite av, for eg gjer alltid det eg syns verkar riktig på gitte tidspunkt. Akkurat no har eg ingen ønskjer om å oppleve noko spesielt, så eg kjem ikkje til å tenkje tilbake når eg blir eldre for å kjenne anger over at eg ikkje tok meg ein tur til Italia då eg var yngre.

[Gjest Gjest]

Kan du med hånden på hjertet si at du lever livet fullt ut?

Jeg kan med hånden på hjertet si at livet gikk skeis for 10-11 år siden, og har siden ikke kommet på skinner igjen. Nå er jeg snart så gammel at evnt drømmer ikke er realistiske, selv om et mirakel skulle skje, og alt vendte tilbake til det normale.

Angrer ikke på noe, da det som inntraff ikke var min feil.

Kunne gjerne tatt noen andre veier i livet, før dette inntraff, men regner jo med at det som skjedde ville skjedd, uansett livssituasjon.

Jeg hadde det veldig fint inntil da.

Men om jeg "levde livet fullt ut", vet jeg ikke. Det høres jo bare forferdelig kavete og stressende ut. Men jeg hadde alt jeg trengte. En jobb jeg gledet meg til å gå på. Gode kolleger og venner. Frihet og overskudd til å gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. Kjæreste uten noen særlige bindinger. Satt med realistiske og interessange planer for fremtiden.

Så sviktet plutselig helsa.

Nyter du hver dag og "lever som om det var din siste

Neppe. Mere seigpining. Det eneste målet er å komme seg på jobb, og prøve å unngå mere trygd

eller tenker du ofte: "i morgen, neste uke, neste måned, neste år skal jeg

Ikke realistisk..

og lurer på hvor livet ditt egentlig ble av

Jeg vet nøyaktig hvor og når, så det vet jeg godt. Det er vel mere det at man depper over at livet tok en vending man ikke ønsket, og som man ikke hadde/har noen kontroll over

Moralen er : Nyt livet mens du kan. Stopp opp noen ganger, og tenk over hvor godt du har det. Ikke ta alle de "trygge" veiene i livet, men gi heller ikke faen, og bare tro at livet er en eneste stor fest.

[Gjest Gjest]

Kan du med hånden på hjertet si at du lever livet fullt ut? Her og nå? Nyter du hver dag og "lever som om det var din siste" eller tenker du ofte: "i morgen, neste uke, neste måned, neste år skal jeg...." og lurer på hvor livet ditt egentlig ble av..

Er du fornøyd med livet ditt så langt og hvis ikke; hva angrer du på?

For tiden nei... jeg lever i dette velferdssamfunnet hvor staten har tilgodesett meg med dagpenger. Jeg ble brått arb.ledig,bare å ta innover seg at man sto i den situasjonen,sendte meg i kjelleren. jeg tar på meg hva som helst av jobber. Dagpengene dekker ikke nødvendige utgifter. Skulle jeg eks ta på meg jobb som overstiger med to timer,så er det tap.

dagene går til evig bekymring for økonomien,og hvordan jeg skal f betale regningene.

jeg blåser i ferier og fornyelser, bare jeg får inn penger til faste utgifter.

i tillegg er jeg dårlig(kronisk) så det koster meg masse penger i tillegg. Ekstraskatt på sykdom kaller jeg dette.

[Ethereal]

Det går ikke an å leve livet når man går på videregående skole. Så jeg kommer tilbake til dette spørsmålet om et års tid.

[leirbål]

Ja, jeg lever mesteparten av tiden, selv om det blir en del tid med stress og kav også.

Da lengter jeg bare til jeg er ferdig, og livet blir mere normalt igjen.

Jeg angrer egentlig ingenting, for alt jeg har opplevet i livet på godt og ondt har gjort meg til den jeg er i dag. Og det er jeg veldig takknemlig for.

[Aradia]

Jeg lever livet her og nå ja, uten at det betyr at hvert minutt må fylles med spennende aktiviteter, reiser og andre gjøremål utenom det vanlige til enhver tid.

Det er også hyggelig å ha noe å se frem til

[summermel]

jeg føler ikke at jeg lever i det hele tatt, jeg eksisterer bare.. Og ja, tenker hele tiden "neste mnd, neste år" osv.. Men det blir aldri noe av..

Føler at jeg kommer til å sitte på dette viset resten av mitt liv, jeg er ikke "sterk" nokk til å gjøre noe med det..

Og det som gjør det så tragisk er at jeg er ganske så ung, så det blir sansyneligvis maaange år å sitte på dette viset :-o

åsså er det også det at jeg tenker så utrolig masse på hva andre folk mener å tenker, så jeg tørr ikke gjøre noe jeg har lyst til i frykt for å se dum ut, bli snakket om osv.. hmm

[Gjest *Mim*]

Jeg er stort sett veldig fornøyd med livet mitt og har mye å glede meg over. Er ganske flink til å sette pris på hverdagene mine.

Jeg har gjort noen dumme ting, men kan ikke si jeg angrer noe særlig. Det er også erfaringer som er nyttige.

[Hamster]

Lever, helt klart. Lager filmer, skriver bøker, planlegger klatreturer, drar på klatrekurs, sparer penger til Kilimanjaro-tur, skal delta på NM i triatlon og et Iron Man-løp, lærer meg selv å spille gitar, begynner med studiene jeg har jobbet for i 9 år til høsten, og kampsport samtidig som det. Om noe så føler jeg at det gjerne skulle vært mer enn 24 timer i et døgn, for selv om jeg gjør alt det jeg har drømt om samtidig, så vil jeg gjerne gjøre mer. :gjeiper:

[juliane]

Jeg har nok bare eksistert de siste tre årene, var i et dårlig forhold jeg ikke hadde viljestyrke nok til å komme meg ut av. Fokuset mitt ble på en måte bare å telle ned til store ting som ferier eller jul, og hvis jeg kom hjem fra ferie uten å ha en ny begivenhet planlagt ble jeg nesten litt deprimert og syns livet var meningsløst. Jeg klarte ikke å se på hverdagene som selve livet.

Nå kjenner jeg at jeg lever mer og mer, og det er så utrolig deilig! Jeg er ikke helt i mål enda, men har klart å skifte fokus. Hverdagene er ikke lenger noe jeg må gjennom for å få tiden til å gå, men jeg klarer å glede meg over (nesten) hver eneste dag og gjøre det beste ut av hver eneste dag.

[Bellatrix]

Jeg føler absolutt at jeg lever, uten at jeg har de store opplevelsene hele tiden. Livet er fullt av hverdag og fest. Alt til sin tid. Jeg utsetter ofte ting, men jeg lever i dag likevel. I dag er i dag og i morgen er i morgen.

[Gjest inalina]

- Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg lever fullt ut.

Og alt jeg har opplevd har gitt meg masse erfaringer og god selvinnsikt. Men stresser ikke. Har heller ikke fullt program med mange avtaler. Det er nemlig ikke målet. Men setter pris på hver dag og de små øyeblikk.

Angrer på at jeg ikke levde mer da ungene var små.- At vi ikke kokte mer kakao, bakte flere boller og gikk mer tur i skogen. Og at vi ikke tøyset mer.

[Gjest Fropessor Snurre]

Kan du med hånden på hjertet si at du lever livet fullt ut? Her og nå? Nyter du hver dag og "lever som om det var din siste" eller tenker du ofte: "i morgen, neste uke, neste måned, neste år skal jeg...." og lurer på hvor livet ditt egentlig ble av..

Er du fornøyd med livet ditt så langt og hvis ikke; hva angrer du på?

Alle har vel noen ganger noe de gjerne skulle ha gjort annerledes, slik er det med meg også.

Min definisjon på å nyte livet fullt ut er å fortsette å lære nye ting.

[*melis*]

jeg føler ikke at jeg lever i det hele tatt, jeg eksisterer bare.. Og ja, tenker hele tiden "neste mnd, neste år" osv.. Men det blir aldri noe av..

Føler at jeg kommer til å sitte på dette viset resten av mitt liv, jeg er ikke "sterk" nokk til å gjøre noe med det..

Og det som gjør det så tragisk er at jeg er ganske så ung, så det blir sansyneligvis maaange år å sitte på dette viset :-o

åsså er det også det at jeg tenker så utrolig masse på hva andre folk mener å tenker, så jeg tørr ikke gjøre noe jeg har lyst til i frykt for å se dum ut, bli snakket om osv.. hmm

Se heller slik på det: Siden du er ung har du god tid til å få noe ut av livet ditt Det høres ut som en klisjè, men med en positiv tankegang blir alt så mye enklere. Jeg har selv hatt perioder i livet der jeg bare har eksistert og dagene har gått med til å telle ned til neste ferie eller høytid. De siste par årene har derimot vært de mest opplevelsesrike og fantastiske årene i livet mitt, og nå lever jeg her og nå, i stedet for i fremtiden. Starten av tyveårene har for meg vært helt fantastiske år, så hvis du enda ikke har kommet dit kan du ha mye å se frem til!

Ikke se på begrensningene i livet, konsentrer deg om mulighetene

[*melis*]

Forøvrig er min definisjon på å leve livet fullt ut å gripe mulighetene som byr seg og skape seg så mange erfaringer og opplevelser som mulig. Alle erfaringer er gull verdt, og jeg vil heller sitte på gamlehjemmet og le av alle dumme valgene jeg tok og opplevelser jeg hadde enn å angre på at jeg var for feig til å ta en eneste utfordring!

[Gjest Melchizedek]

Kan du med hånden på hjertet si at du lever livet fullt ut? Her og nå? Nyter du hver dag og "lever som om det var din siste" eller tenker du ofte: "i morgen, neste uke, neste måned, neste år skal jeg...." og lurer på hvor livet ditt egentlig ble av..

Er du fornøyd med livet ditt så langt og hvis ikke; hva angrer du på?

Jeg sier som René Descartes sa det, Je pense, donc je suis ( Jeg tenker, altså er jeg. )