"Pause" fra ekteskapet

[menaii]

Jeg er mann, gift, ikke runda 40 enda, og vi har fire barn og eget hus. For en uke siden fortalte kona meg at hun mente vi burde rette opp i en del ting i forholdet vårt, spesielt dette med kommunikasjon mellom oss og tid bare for oss selv. Det er jeg helt enig i! Med jobb, barn, hus og fritidssysler er det som regel tiden mellom oss ektefeller og kjærester som blir den skadelidende.

Jeg og kona har det veldig bra sammen, jeg elsker henne over alt på denne jord (sammen med barna) og jeg kan ikke tenke meg et liv uten henne. For hennes del har hun sagt at hun før meg ikke så noe poeng i å gifte seg, og at hun neppe kunne være sammen med samme mann "til evig tid". Heldigvis stemte ikke det etter at vi ble sammen.

Men altså for en uke siden kom det frem at hun hadde tenkt en del, og sett ting åpent som hun ubevisst hadde oversett. Hun sier at hun har følt avstanden mellom oss som større og større, og at det begynte for omtrent ett år siden. Jeg selv har ikke hatt det helt sånn, selv om jeg har tenkt at det blir lite tid til å ta vare på forholdet vårt. Har på en måte tenkt at det var slik det var å ha hus og barn som alle krever sin oppmerksomhet.

Men så et par dager senere fant jeg ved en tilfeldighet en pakke kondomer i huset. Det var skikkelig pyton. Den var uåpnet, så det var en liten trøst, men inntil jeg fikk konfrontert henne med det, hadde jeg hjertet kosntant i halsen. Og, hun bekreftet at det var gått så langt at hun hadde latt seg sjarmere av en annen fyr som viet henne oppmerksomhet. Vi snakket en del den kvelden, og jeg skjønte at hun ikke hadde vært utro, men at hun hadde kjøpt dem for å være på den sikre siden, i tilfelle situasjonen skulle bli slik at hun fikk bruk for dem.

Hun sa også at hun trengte et avbrekk fra vårt forhold for å få tenke litt. Hun dro til noen i slekta dagen etterpå, og ble der i to dager. I de dagene forberedte jeg meg på at hun skulle møte denne andre karen, særlig fordi hun svarte nølende og merkelig på spørsmål om hun skulle treffe han, eller reise sammen med han. Hun sa også at hun ikke kunne garantere at hun kom til å gjøre noe fysisk med han, siden hun hadde følelser for han, og ting mellom oss ikke var de beste. Da hun kom tilbake to dager senere, tenkte jeg når jeg så henne at det måtte da være umulig at hun kunne gjøre noe slikt, hun som er så god og som har sine moralse holdninger som hun har.

Men da vi pratet om situasjonen den kvelden skjønte jeg at det egentlig sto verre til enn før hun reiste. Hun sa ingenting om å ha vært utro, og jeg spurte ikke direkte heller. Men som hun sa så så ting ikke særlig lyse ut. Hun ville ha en pause fra meg for å finne ut av dette med han andre fyren, siden hun bare ikke kunne glemme det. Men hun vil heller ikke flytte ut eller noe sånt, så vi går egentlig rundt her som to venner og foreldre, og later som ingenting ovenfor barna.

Det som sliter på meg er nettopp dette, samt at hun åpenlyst driver og melder med fyren på telefonen. Hun er faktisk ute på byen nå, og jeg regner det som rimelig sikkert at hun er sammen med han, omså "bare" på et utested eller diskotek. Hun har fiffa seg skikkelig opp, kjøpt nye klær og pynta seg, samt fresha opp frisyren nedentil. Det var hun ikke så ivrig på før, men rett før dette ble kjent for meg så tok hun bort rubbel og bit av hårvekst. Tanken på henne sammen med noen andre, både seksuelt og følelsesmessig, er uutholdelig.

Når vi attpåtil skal leve under samme tak med hensyn til ungene, er dette belastende for meg. Men som jeg sa til henne i går, hvis en slik pause kan bidra til at hun får meg på avstand, for å kanskje finne tilbake til meg igjen, så er jeg med på det. Det er jo også det mest skånsomme for ungene. Jeg setter dems behov foran mine, selv om det er tungt psykisk. Jeg elsker henne, og vil ha henne hos meg hele tiden, til evig tid.

Jeg sa til henne at dersom hun hadde sex med denne karen og fant ut at hun egentlig ville ha meg tilbake isteden, så ville jeg neppe klart å si nei til det. Jeg føler jo skyld for at forholdet vårt har utviklet seg som det har gjort den senere tiden, og vil gjerne bidra til at det blir bra igjen. Men på den andre siden, det er ikke noen fribillett til å la henne gjøre hva som helst mens vi er gift. "Pause" kaller hun det, men jeg sliter litt med det. Hvis hun egentlig ville prøve å få forholdet vårt på fote igjen, burde hun jo ikke involvere seg i andre samtidig, men prøve for alt det var verdt først. Siden, hvis det ikke hjalp, er det jo en mulighet å begynne å utforske andre mennesker.

Hva mener dere om dette? Det jeg syns er hardt er at vi plutselig har kastet om på hele forholdet vårt. Fra å være bra til å være helt separert fysisk oss mellom, og til at hun nå dealer med en annen fyr, og dette på bare seks dager, er tungt. Hun sa selv at hun ikke hadde tolerert at jeg drev på med noen andre mens vi var gift og bodde under samme tak.

[Aradia]

Jeg syns ikke hun behandler deg pent, hun vil fortsatt bo under samme tak, men tar seg friheten i å finne ut av dette med den andre mannen hun er interessert i, mens hun lar deg gå rundt på gress inntil hun bestemmer seg.

[Gjest Gjest]

Huff.... først av alt,

Skjønner at dette er utrolig vondt for deg. Det høres jo ikke bra ut i det hele tatt. Det virker som du er utrolig snill, og forståelsesfull overfor henne. Men du skriver at hun ikke hadde akseptert at du hadde oppført deg på samme måte som hun gjør nå, eller misforstår jeg? Da hadde jeg rett og slett gjort det samme. For at hun skal få kjenne hvor mye det svir, å tenke på deg med en annen. Kanskje hun på den måten vil se hva hun har rett foran seg, som hun kan risikere å miste. Det er kanskje ikke det beste rådet, men det er nok det jeg ville gjort. For jeg syns det er råttent av henne å oppføre seg sånn. Fint at hun er ærlig om det, såklart, men å si at hun ikke kan garantere at hun ikke gjør noe med han, det er bare bedritent. Skal dere ha pause, men bo sammen, etter hennes ønske, burde hun ha såpass respekt for deg at hun ikke gjør noe fysisk med han andre.

[Gjest Gjest]

Hadde aldri akseptert det du aksepterer med kona di, med at hun går slik ut med en annen. Nei det får da være grenser.....

[Cata]

Synes ikke hun behandler deg pent, nei. Vil hun ha "pause" så burde hun gjøre det skikkelig og flytte ut, ikke bo sammen med deg samtidig som dere har pause og hun "tester ut" en annen.

Sorry, men der stopper forståelsen min.

At et forhold tar slutt har man aldri noen garantier for og av og til kan nok "pauser" få en til å huske hvorfor en egentlig inngitt et forhold/ekteskap, men i mitt hode er det nå slik at man har en mann ad gangen og gjerne en god pause mellom dem også.

Kort sagt: din kone burde bestemme seg for deg pokker så kvikt, eller så bør dere bo fra hverandre mens hun "tenker".

[Gjest Lunis]

Jeg kjenner meg skremmende mye igjen i situasjonen din, desverre.

Først og fremst vil jeg si hvor synd jeg syns på deg, selv om det sansynligvis er det siste du vil. Det er ikke pent det kona di gjør nå. Jeg er helt sikker på at du er virkelig glad i henne og dette må være helt forferdelig for deg.

Jeg syns det er dumt å si "Hvis jeg hadde vært deg..." for jeg er ikke deg.

Og ikke kommer jeg til å bli det heller, så slike råd har ikke så mye for seg.

Kona di har tydeligvis fått det for seg at hun kan tulle rundt uten konsekvenser og at du er en trygg fyr hun alltid kan komme tilbake til om noe skjærer seg. Du er banken liksom. Mens hun er ute og tuller med andre firmaer skal du liksom sitte der og ta vare på ungene deres og dekke opp hele greia mens du blir helt kvalm inni deg. Alt det dere har sammen, fortid og fremtid er blitt satt på spill fordi hun er blitt usikker og ikke er sterk nok til å ta seg sammen sammen med deg. Hun må tydeligvis gjøre det på sin "egen" måte, og dette er fullstendig respektløst! Du er jo både enig med henne i at forholdet kunne hatt mere til overs for privatliv og du er villig til å ta henne i hånden og jobbe sammen. Hva slags dame er hun, når hun ikke blir kjempeglad for dette?

Jeg vil ikke SPESIFIKT råde deg til det ene eller det andre, for jeg vil ikke ha på meg noe som gikk fullstendig skeis. Men du må absolutt sette foten ned, for det hun driver med høres ut som en 19-åring på oppdagelsesferd. Jeg har alltid trodd hardt på kommunikasjon, men da er det også veldig viktig at man faktisk sier akkurat hva man har på hjertet. Ikke noe vandring rundt grøten. Forbered deg på at hun kanskje har noen skikkelig stygge skjeletter i skapet. Jeg har vært i akkurat samme situasjon og da var jeg ca. ti hakk mer naiv. Jeg angrer som en hund på måten jeg lot dette utspille seg idag, og om jeg hadde vært mer mann da hadde jeg sansynligvis fortsatt vært sammen med den jenta. Og det kan du og! Men du må ta henne i armen og si "Nei! Tullejente! Nå hører du på meg!". Ikke skrik det, men bare vær bestemt og ikke unn henne muligheten til å sjarmere deg på bløtsiden.

Jeg håper du klarer å ordne opp i det med ett heldig utfall for gode menn som deg trenger vi flere av og du fortjener å beholde det du har jobbet for.

Og det er ikke noe som heter "Pause" i ekteskap. Egentlig syns jeg hele den greia med pause er bare tull uansett hva slags status forholdet har, men i ekteskap er det totalt uaktuelt. Dere gav løftene og de skal dere ære begge to. Du er tydeligvis villig til å gjøre din del av jobben, så nå er det hennes tur.

Lykke til!!

Endret 4. juli 2009 av Lunis

[Xtend]

Tupp henne på hue og ræva ut av huset! Fortell henne at hun kan ta med seg ungene og flytte inn til denne tåpen som hun holder på med. Samtidig kan du gi henne litt deng, et slikt hespetre fortjener ikke annet. At du i det hele tatt tolererer oppførselen hennes, er for meg en gåte.

Beklager om jeg er litt krass, men slik oppførsel er forkastelig og utilgivelig.

[Gjest kvinne, 44]

Du er for snill, ganske enkelt. Jeg hadde en gang en samboer som deg, som godtok altfor mye. Nå var jeg ikke utro, men det var andre ting der han var omtrent villig til å utslette seg selv bare jeg var fornøyd. Jeg ble ikke mer fornøyd av slikt, tvert imot. Husker spesielt én helg da jeg og barnet mitt dro på tur og jeg regelrett nektet han å være med oss fordi jeg var så lei av han akkurat da. Da jeg kom tilbake søndag kveld og han ikke hadde skiftet lås på døra, men satt blid og fornøyd i stua og ventet på meg, da visste jeg bare at en slik dott kan jeg ikke være ilag med.

Så mann deg opp, skift lås, la henne ha pausen sin et annet sted enn hos deg og barna. Ikke send ungene med henne.

[Gjest farger]

jeg kan forstå at man kan bli betat av andre, at forhold kan skrante osv.

og det er forsåvidt bra at hun er ærlig med deg.

MEN: det er bra drøyt å gå til innkjøp av prevensjon " i tilfelle" det skjer noe.

for meg spillr det da ingen rolle om man ikke har vært fysisk utro, for man vil jo det skal skje.....man planlegger det jo faktisk å en reell mulighet.

jeg tror ikke det er noen løsning og be henne ryke og reise uten å ha noen videre dialog rundt det, men samtidig synes jeg du ber om å bli tråkket på av henne.

hun har jo noen helt urimelige krav! man kan faktisk ikke forvente at man skal kunne "teste " ut andre ting for å se om det funker, for så å gå tilbake til det gamle kjente om det ike gjør det.

det hun burde gjøre, om hun er interessert i å redde forholdet deres er å gå i samlivsterapi - og skjønne at denne nye flammen bare er en katalysator for deres problemer.

eventuelt skjønne at hun ikke lengre har følelser for deg og faktisk ha mot nok til å ende ekteskapet.

du må nok sette foten ned og be henne velge...det betyr jo ikke at hun skal velge å fortsette ekteskapet, men at hun skal velge å jobbe med det. det betÿr jo også at du må være villig til å jobbe for det.

er hun ikke interessert i det, så er jo ikke dette ekteskapet liv laga lengre......

[Gjest Gjest]

Jeg har ingenting i mot hverken åpne forhold eller polyamory, men dette er ikke måten å gjøre det på...

[Gjest singel lesbe]

Du lar deg tråkke på. Reis deg opp og ikke la det skje igjen.

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Jeg synes du er litt tøffel, selv om det ikke er noe hyggelig uttrykk. Har all sympati med deg.

Vet ikke om det er så lurt å si til kona at du vil ta henne tilbake DERSOM hun ligger med han andre. Da har hun en mindre grunn for å la være.

Dette er veldig dårlig gjort av konen din. Spesielt med tanke på at dere har fire barn. Hun burde holde seg på matta av hensyn til dem.

Du burde fortelle kona di hvor vondt det gjør at hun er ute med han andre, og at du ikke aksepterer det. Disse rådene må du vurdere selv da.

[Gjest Gjest]

Jeg er mann, gift, ikke runda 40 enda, og vi har fire barn og eget hus. For en uke siden fortalte kona meg at hun mente vi burde rette opp i en del ting i forholdet vårt, spesielt dette med kommunikasjon mellom oss og tid bare for oss selv. Det er jeg helt enig i! Med jobb, barn, hus og fritidssysler er det som regel tiden mellom oss ektefeller og kjærester som blir den skadelidende.

Jeg og kona har det veldig bra sammen, jeg elsker henne over alt på denne jord (sammen med barna) og jeg kan ikke tenke meg et liv uten henne. For hennes del har hun sagt at hun før meg ikke så noe poeng i å gifte seg, og at hun neppe kunne være sammen med samme mann "til evig tid". Heldigvis stemte ikke det etter at vi ble sammen.

Men altså for en uke siden kom det frem at hun hadde tenkt en del, og sett ting åpent som hun ubevisst hadde oversett. Hun sier at hun har følt avstanden mellom oss som større og større, og at det begynte for omtrent ett år siden. Jeg selv har ikke hatt det helt sånn, selv om jeg har tenkt at det blir lite tid til å ta vare på forholdet vårt. Har på en måte tenkt at det var slik det var å ha hus og barn som alle krever sin oppmerksomhet.

Men så et par dager senere fant jeg ved en tilfeldighet en pakke kondomer i huset. Det var skikkelig pyton. Den var uåpnet, så det var en liten trøst, men inntil jeg fikk konfrontert henne med det, hadde jeg hjertet kosntant i halsen. Og, hun bekreftet at det var gått så langt at hun hadde latt seg sjarmere av en annen fyr som viet henne oppmerksomhet. Vi snakket en del den kvelden, og jeg skjønte at hun ikke hadde vært utro, men at hun hadde kjøpt dem for å være på den sikre siden, i tilfelle situasjonen skulle bli slik at hun fikk bruk for dem.

Hun sa også at hun trengte et avbrekk fra vårt forhold for å få tenke litt. Hun dro til noen i slekta dagen etterpå, og ble der i to dager. I de dagene forberedte jeg meg på at hun skulle møte denne andre karen, særlig fordi hun svarte nølende og merkelig på spørsmål om hun skulle treffe han, eller reise sammen med han. Hun sa også at hun ikke kunne garantere at hun kom til å gjøre noe fysisk med han, siden hun hadde følelser for han, og ting mellom oss ikke var de beste. Da hun kom tilbake to dager senere, tenkte jeg når jeg så henne at det måtte da være umulig at hun kunne gjøre noe slikt, hun som er så god og som har sine moralse holdninger som hun har.

Men da vi pratet om situasjonen den kvelden skjønte jeg at det egentlig sto verre til enn før hun reiste. Hun sa ingenting om å ha vært utro, og jeg spurte ikke direkte heller. Men som hun sa så så ting ikke særlig lyse ut. Hun ville ha en pause fra meg for å finne ut av dette med han andre fyren, siden hun bare ikke kunne glemme det. Men hun vil heller ikke flytte ut eller noe sånt, så vi går egentlig rundt her som to venner og foreldre, og later som ingenting ovenfor barna.

Det som sliter på meg er nettopp dette, samt at hun åpenlyst driver og melder med fyren på telefonen. Hun er faktisk ute på byen nå, og jeg regner det som rimelig sikkert at hun er sammen med han, omså "bare" på et utested eller diskotek. Hun har fiffa seg skikkelig opp, kjøpt nye klær og pynta seg, samt fresha opp frisyren nedentil. Det var hun ikke så ivrig på før, men rett før dette ble kjent for meg så tok hun bort rubbel og bit av hårvekst. Tanken på henne sammen med noen andre, både seksuelt og følelsesmessig, er uutholdelig.

Når vi attpåtil skal leve under samme tak med hensyn til ungene, er dette belastende for meg. Men som jeg sa til henne i går, hvis en slik pause kan bidra til at hun får meg på avstand, for å kanskje finne tilbake til meg igjen, så er jeg med på det. Det er jo også det mest skånsomme for ungene. Jeg setter dems behov foran mine, selv om det er tungt psykisk. Jeg elsker henne, og vil ha henne hos meg hele tiden, til evig tid.

Jeg sa til henne at dersom hun hadde sex med denne karen og fant ut at hun egentlig ville ha meg tilbake isteden, så ville jeg neppe klart å si nei til det. Jeg føler jo skyld for at forholdet vårt har utviklet seg som det har gjort den senere tiden, og vil gjerne bidra til at det blir bra igjen. Men på den andre siden, det er ikke noen fribillett til å la henne gjøre hva som helst mens vi er gift. "Pause" kaller hun det, men jeg sliter litt med det. Hvis hun egentlig ville prøve å få forholdet vårt på fote igjen, burde hun jo ikke involvere seg i andre samtidig, men prøve for alt det var verdt først. Siden, hvis det ikke hjalp, er det jo en mulighet å begynne å utforske andre mennesker.

Hva mener dere om dette? Det jeg syns er hardt er at vi plutselig har kastet om på hele forholdet vårt. Fra å være bra til å være helt separert fysisk oss mellom, og til at hun nå dealer med en annen fyr, og dette på bare seks dager, er tungt. Hun sa selv at hun ikke hadde tolerert at jeg drev på med noen andre mens vi var gift og bodde under samme tak.

Dette er lett å forstå seg på hva hun vil og ikke vil.

Det hun vil er faktisk at hun vil ikke ha deg lengere, hun vil se om han andre er bedre og vil ikke flytte ut før hun er sikker på om han andre vil noe mere, som feks vil starte flytting sammen ol.... hun har bestemt seg og det er ikke noe du kan gjør sorry men det er det som er sant.... regner med at hun er stille og rolig? men prøv og fortell henne at det er bare for henne å flytte!! så skal du se en annen tone....

Tips til deg!! les det du selv har skrevet og tyd dette selv, for du har jo svaran der.. hun har vært utro og ikke bare en gang!! det eneste hun ikke ha fått gjort er å ha sex i deres seng, men det står på tur.. hen har kjøpt kondomer så hun er klar som f... det er hennes spennding nå.. er den plassen de ikke har hatt seg enda!!

[Gjest Gjest_janni_*]

Situasjonen du er i høres ikke bra ut. Virker som om kona di ikke respekterer deg og dine følelser særlig mye. Du burde fortelle henne dette. Snakke med henne og spørre henne om hva hun vil. Etter min mening burde hun flytte ut om hun skal teste ut andre mennesker.

Husk at om hun er utro så er hun ikke bare utro mot deg, men også mot barna. Det har jeg erfart selv da jeg var barn av utro mamma! Barna vet hva som foregår! Du må gjøre din jobb som forelder her. Hva er det beste for barna? Er det best at du og kona di bor under samme tak? Barna merker når stemningen mellom mamma og pappa forandrer seg.

Håper du finner en løsning. Husk at du ikke skal sitte inne med dette. Ikke lek lykkelig familie. Det er for mye vold i familier som følge av dette. SNAKK med noen andre enn kona di om dette! Du må ha en venn på utsiden!

[Konservativ Mann]

For en måte å behandle deg på!

Her virker det som om kona di føler hun kan "gjøre det bedre", samtidig som hun ønsker å ha deg som en back-up dersom drømmemannen viser seg å ikke være drømmemannen allikevel.

Hun sier faktisk (mer eller mindre) rett ut: "jeg kjøper kondomer for å ha sex med en annen mann, så ser vi om ekteskapet skal fortsette etter at jeg har vært utro eller ikke".

Jeg foreslår at du tar ut skilsmisse øyeblikkelig og får henne til å signere en skifteavtale som tar høyde for at det er hun som har sveket deg og barna med sin adferd!

[Gjest m47]

Jeg er mann, gift, ikke runda 40 enda, og vi har fire barn og eget hus. For en uke siden fortalte kona meg at hun mente vi burde rette opp i en del ting i forholdet vårt, spesielt dette med kommunikasjon mellom oss og tid bare for oss selv. Det er jeg helt enig i! Med jobb, barn, hus og fritidssysler er det som regel tiden mellom oss ektefeller og kjærester som blir den skadelidende.

Jeg og kona har det veldig bra sammen, jeg elsker henne over alt på denne jord (sammen med barna) og jeg kan ikke tenke meg et liv uten henne. For hennes del har hun sagt at hun før meg ikke så noe poeng i å gifte seg, og at hun neppe kunne være sammen med samme mann "til evig tid". Heldigvis stemte ikke det etter at vi ble sammen.

Men altså for en uke siden kom det frem at hun hadde tenkt en del, og sett ting åpent som hun ubevisst hadde oversett. Hun sier at hun har følt avstanden mellom oss som større og større, og at det begynte for omtrent ett år siden. Jeg selv har ikke hatt det helt sånn, selv om jeg har tenkt at det blir lite tid til å ta vare på forholdet vårt. Har på en måte tenkt at det var slik det var å ha hus og barn som alle krever sin oppmerksomhet.

Men så et par dager senere fant jeg ved en tilfeldighet en pakke kondomer i huset. Det var skikkelig pyton. Den var uåpnet, så det var en liten trøst, men inntil jeg fikk konfrontert henne med det, hadde jeg hjertet kosntant i halsen. Og, hun bekreftet at det var gått så langt at hun hadde latt seg sjarmere av en annen fyr som viet henne oppmerksomhet. Vi snakket en del den kvelden, og jeg skjønte at hun ikke hadde vært utro, men at hun hadde kjøpt dem for å være på den sikre siden, i tilfelle situasjonen skulle bli slik at hun fikk bruk for dem.

Hun sa også at hun trengte et avbrekk fra vårt forhold for å få tenke litt. Hun dro til noen i slekta dagen etterpå, og ble der i to dager. I de dagene forberedte jeg meg på at hun skulle møte denne andre karen, særlig fordi hun svarte nølende og merkelig på spørsmål om hun skulle treffe han, eller reise sammen med han. Hun sa også at hun ikke kunne garantere at hun kom til å gjøre noe fysisk med han, siden hun hadde følelser for han, og ting mellom oss ikke var de beste. Da hun kom tilbake to dager senere, tenkte jeg når jeg så henne at det måtte da være umulig at hun kunne gjøre noe slikt, hun som er så god og som har sine moralse holdninger som hun har.

Men da vi pratet om situasjonen den kvelden skjønte jeg at det egentlig sto verre til enn før hun reiste. Hun sa ingenting om å ha vært utro, og jeg spurte ikke direkte heller. Men som hun sa så så ting ikke særlig lyse ut. Hun ville ha en pause fra meg for å finne ut av dette med han andre fyren, siden hun bare ikke kunne glemme det. Men hun vil heller ikke flytte ut eller noe sånt, så vi går egentlig rundt her som to venner og foreldre, og later som ingenting ovenfor barna.

Det som sliter på meg er nettopp dette, samt at hun åpenlyst driver og melder med fyren på telefonen. Hun er faktisk ute på byen nå, og jeg regner det som rimelig sikkert at hun er sammen med han, omså "bare" på et utested eller diskotek. Hun har fiffa seg skikkelig opp, kjøpt nye klær og pynta seg, samt fresha opp frisyren nedentil. Det var hun ikke så ivrig på før, men rett før dette ble kjent for meg så tok hun bort rubbel og bit av hårvekst. Tanken på henne sammen med noen andre, både seksuelt og følelsesmessig, er uutholdelig.

Når vi attpåtil skal leve under samme tak med hensyn til ungene, er dette belastende for meg. Men som jeg sa til henne i går, hvis en slik pause kan bidra til at hun får meg på avstand, for å kanskje finne tilbake til meg igjen, så er jeg med på det. Det er jo også det mest skånsomme for ungene. Jeg setter dems behov foran mine, selv om det er tungt psykisk. Jeg elsker henne, og vil ha henne hos meg hele tiden, til evig tid.

Jeg sa til henne at dersom hun hadde sex med denne karen og fant ut at hun egentlig ville ha meg tilbake isteden, så ville jeg neppe klart å si nei til det. Jeg føler jo skyld for at forholdet vårt har utviklet seg som det har gjort den senere tiden, og vil gjerne bidra til at det blir bra igjen. Men på den andre siden, det er ikke noen fribillett til å la henne gjøre hva som helst mens vi er gift. "Pause" kaller hun det, men jeg sliter litt med det. Hvis hun egentlig ville prøve å få forholdet vårt på fote igjen, burde hun jo ikke involvere seg i andre samtidig, men prøve for alt det var verdt først. Siden, hvis det ikke hjalp, er det jo en mulighet å begynne å utforske andre mennesker.

Hva mener dere om dette? Det jeg syns er hardt er at vi plutselig har kastet om på hele forholdet vårt. Fra å være bra til å være helt separert fysisk oss mellom, og til at hun nå dealer med en annen fyr, og dette på bare seks dager, er tungt. Hun sa selv at hun ikke hadde tolerert at jeg drev på med noen andre mens vi var gift og bodde under samme tak.

Har hun kommet hjem igjen fra typen nå? Når du slapp henne ut, tror jeg egentlig du ga slipp på henne. Dette er fryktelig trist, først og fremst fordi hun ofrer ett ekteskap med barn. Deg er det ikke synd på. Du blir kvitt ei vakker dame som ikke er bra nok for deg, og vil takke henne for det om et par år når du har fått ordentlig dame. Nå er det tid for å være beinhard og kompromissløs. Vær sterk , og bruk hard , tøff og god advokat. Ikke la deg lure til å gi fem øre for mye. Du trenger alt, fordi det er du som er voksen nok til å ta vare på barna. Jeg håper virkerlig det går bra med deg.

Jeg tror det riktige er å gi opp henne nå, og få henne ut av huset fort. Hvis du skulle finne på å tilgi, og samtidig leve ett liv i utryggehet på henne, så ta telefonen ut av hånda hennes når hun snakker med han andre, og be han å pelle seg langt vekk. Hvis du ikke viser styrke nok til å få vekk han, så har du mistet den siste fnugg av din kones respekt. Du fortjener ikke å ha henne til kone, fordi du ikke er tøff mot henne, og hun fortjener ikke deg, fordi hun ikke respekterer deg. Hun kan ikke respektere en mann som bare lar henne gå til andre. Beklager men de svakeste hannene i flokken blir dyttet vekk av yngre og tøffere dyr. Han er tøffere enn deg. Det synes iallfall kona di.

[menaii]

Takk for mange gode og varmende tilbakemeldinger!! Dere har stort sett poengtert det jeg har følt, mangel på respekt og ansvar for ekteskapet og barna. Hun var som sagt ute i går kveld/natt, og det ble faktisk til hennes forsvar kluss med transporten hjem. Den egentlige sjåføren (det er et stykke inn til byen, ingen kollektivtransport mulig) meldte avbud sent, og hun overnattet faktisk på jobben sin. Jeg måtte hente henne i morges når ungene våkna opp. Litt småirritert på det ble jeg, men jeg håper og tror at det bare ble sånn. Hun våkna ikke av telefonen, så jeg måtte dunke på jobbdøra, hun lå på en sofa i gangen...

Hun kom hjem, la seg igjen, og dusja når hun sto opp. Gikk så til en nabo etter invitasjon, og jeg fikk snakket med henne etter middagen. Jeg åpnet brått og brutalt med "har du vært utro mot meg?", og først etter et "hæ" og jeg gjentok, svarte hun bekreftende på at hun hadde vært det. Én gang sa hun, før hun tok opp saken med det skrantende forholdet. Jeg lurte på hvorfor det ikke hadde blitt flere ganger, men det hadde visst ikke passa slik. Men som hun sa senere i samtalen, det kunne like gjerne bli flere.

Jeg var faktisk ikke så nervøs som jeg trudde jeg skulle være, nervøs og redd for svarene. Merket at det var godt å vite sannheten. Men den gjør også innmari vondt, min livs kjærlighet har på kort tid snudd meg opp ned. Nå i kveld er jeg ved godt mot, den usikkerheten jeg har hatt den siste uken over å ikke vite hvor livet mitt tar veien, er borte. Men jeg blir sikkert slått ned snart over at hun faktisk bedro meg! Jeg har noen oppdiktede bilder på netthinnen som ikke er noe særlig... Men som jeg sa, jeg håper angeren og dårlig samvittighet hos henne slår henne like hardt om ikke lenge.

Jeg sa at hun fikk velge mellom å flytte ut snarest eller kutte kontakten med fyren straks og inntil hun finner seg noe eget. Jeg er ikke sånn at jeg skaper voldsom furore av natur, og tenker spesielt på at det er barn invovlert. Hun sa at det ikke var aktuelt å flytte ut uten barna nå i ferien, hun ville ha barna de neste to ukene sammen med seg hos sine foreldre, men det utelukka jeg. Det er her som er deres hjem, og jeg vil ikke bryte med dem så brutalt.

Skal kutte historien litt, vi ble enig om at hun skal lete etter et eget sted å bo. Hun sa at det var greit å kutte kontakten med fyren sin, mens hun bor her. Jeg håper hun klarer det av respekt for meg. Innerst inne har jeg et håp om å vinne henne tilbake snart, men jeg føler det er lite jeg kan si eller gjøre for å hjelpe på det. Det beste er nok å flytte fra hverandre å ta tiden til hjelp. Nå blir det bil- og leilighetsjakt for hennes del, samt at vi sikkert må innom banken for å avklare eierform på huset. Vi har jo også en del møbler, hvitevarer etc som er skaffet som felleseie, vet ikke hvordan det skal fordeles. Kanskje det går inn i verdien på huset, og så må jeg kjøpe ut hennes del??

[Gjest m47]

Takk for mange gode og varmende tilbakemeldinger!! Dere har stort sett poengtert det jeg har følt, mangel på respekt og ansvar for ekteskapet og barna. Hun var som sagt ute i går kveld/natt, og det ble faktisk til hennes forsvar kluss med transporten hjem. Den egentlige sjåføren (det er et stykke inn til byen, ingen kollektivtransport mulig) meldte avbud sent, og hun overnattet faktisk på jobben sin. Jeg måtte hente henne i morges når ungene våkna opp. Litt småirritert på det ble jeg, men jeg håper og tror at det bare ble sånn. Hun våkna ikke av telefonen, så jeg måtte dunke på jobbdøra, hun lå på en sofa i gangen...

Hun kom hjem, la seg igjen, og dusja når hun sto opp. Gikk så til en nabo etter invitasjon, og jeg fikk snakket med henne etter middagen. Jeg åpnet brått og brutalt med "har du vært utro mot meg?", og først etter et "hæ" og jeg gjentok, svarte hun bekreftende på at hun hadde vært det. Én gang sa hun, før hun tok opp saken med det skrantende forholdet. Jeg lurte på hvorfor det ikke hadde blitt flere ganger, men det hadde visst ikke passa slik. Men som hun sa senere i samtalen, det kunne like gjerne bli flere.

Jeg var faktisk ikke så nervøs som jeg trudde jeg skulle være, nervøs og redd for svarene. Merket at det var godt å vite sannheten. Men den gjør også innmari vondt, min livs kjærlighet har på kort tid snudd meg opp ned. Nå i kveld er jeg ved godt mot, den usikkerheten jeg har hatt den siste uken over å ikke vite hvor livet mitt tar veien, er borte. Men jeg blir sikkert slått ned snart over at hun faktisk bedro meg! Jeg har noen oppdiktede bilder på netthinnen som ikke er noe særlig... Men som jeg sa, jeg håper angeren og dårlig samvittighet hos henne slår henne like hardt om ikke lenge.

Jeg sa at hun fikk velge mellom å flytte ut snarest eller kutte kontakten med fyren straks og inntil hun finner seg noe eget. Jeg er ikke sånn at jeg skaper voldsom furore av natur, og tenker spesielt på at det er barn invovlert. Hun sa at det ikke var aktuelt å flytte ut uten barna nå i ferien, hun ville ha barna de neste to ukene sammen med seg hos sine foreldre, men det utelukka jeg. Det er her som er deres hjem, og jeg vil ikke bryte med dem så brutalt.

Skal kutte historien litt, vi ble enig om at hun skal lete etter et eget sted å bo. Hun sa at det var greit å kutte kontakten med fyren sin, mens hun bor her. Jeg håper hun klarer det av respekt for meg. Innerst inne har jeg et håp om å vinne henne tilbake snart, men jeg føler det er lite jeg kan si eller gjøre for å hjelpe på det. Det beste er nok å flytte fra hverandre å ta tiden til hjelp. Nå blir det bil- og leilighetsjakt for hennes del, samt at vi sikkert må innom banken for å avklare eierform på huset. Vi har jo også en del møbler, hvitevarer etc som er skaffet som felleseie, vet ikke hvordan det skal fordeles. Kanskje det går inn i verdien på huset, og så må jeg kjøpe ut hennes del??

Det med å dra inn god advokat er viktig. Jeg gjorde ikke det, var dumsnill til flere hundre tusen, og angrer på det.

At du velger å la henne bo til hun kommer i orden er ditt sjenerøse valg. Barna bor hos deg, og slik er det bare. Du kan helt enkelt gjøre krav på foreldreretten, og vise til at barna har best av å bo der de bor. Dette er fryktelig for barna dine, og hvis de i tillegg skal rives opp fra sitt hjemmemiljø, der de har alle vennene sine, så er det mye verre.

Du må ikke finne på å være snill mot henne nå. Du må være høflig og tøff. Hvis du vurderer å tilgi henne, så må du si at hvis hun kysser en annen mann en gang til, så er det uaktuelt å se henne mer(med unntak av foreldremøter etc.). Jeg synes egentlig at hun bør flytte straks. Hun har frasagt seg ekteskapet, og du har ingen forpliktelser for henne.

[Gjest Hilde K S]

Så utrolig kjip situasjon å havne i. Jeg synes det var tøft av deg å ta den direkte tonen i samtalen og det er bra at du setter grenser når det gjelder hennes ønske om å ta med seg barna. Du kommer til å klare deg fint og jeg kan garantere at konen din i løpet av den samtalen oppdaget en helt ny side av deg. Hold fast på denne siden og ikke la henne tråkke mer på deg.

Husk også at det verste som kan skje nå, er at du går inn i bitterhet eller tanker om hevn og at det i grunnen ikke er noe du ønsker.

Ha en høflig, formell tone med henne og skaff en time til mekling snarest mulig, sånn at dere kan bli enige om fordeling av hus, samvær med barn og alt sånt.

Og klem fra meg.

Endret 5. juli 2009 av Hilde K S

[Gjest Gjest]

Jeg er forøvrig enig med de andre som har skrevet før meg. Hold deg saklig men bestemt. Og vær klar over hva du selv vil og ikke.

Ikke gå i den fella å føle deg delaktig i at hun har denne tvilen fordi forholdet har skrantet. Hun burde tatt det opp for ett år siden hvis hun har hatt følelsen så lenge, og det er hennes ansvar.

Og barn tar på sikt ikke skade av selve skilsmissen, men av foreldrenes eventuelle samarbeidsproblemer og flytting. Så for barnas skyld bør de bli boende fast hos deg ett års tid.

Lykke til.