Aldri enig med meg selv

[Gjest Gjest_siren_*]

Jeg har slitt med dette hele livet når det kommer til forhold, ene øyeblikket er jeg kjempeforlelska,neste øyeblikk snur jeg tvert om og kan ikke komme meg fort nok vekk. Disse følelsene kan komme å gå mange ganger i løpet av en dag. Jeg blir aldri enig med meg selv om hva jeg vil. Slik har det vært i alle forhold,både seriøse og useriøse. Blir så utrolig sliten av å ha det slik+ det føles ikke rettferdig ovenfor en eventull partner.

Er det normal å føle slikt alltid? Jeg er 27 år forresten

[Gjest gjestdeluxe]

Når du nevner ordet "Uro", tenker jeg på en bok jeg selv ikke har lest, men kanskje den passer?

Mener du at du svinger veldig i forhold til følelser overfor den mannen du er sammen med når du er i forhold, eller er du slik i andre situasjoner også?

[Gjest Gjest]

Pernille Dysthe har skrevet en bok som kanskje vekker minner til ordet "uro"?! Men det kan være sånn sirka hundretusen andre grunner også.

Det kan være greit å se på din relasjon til andre, ikke bare kjærester. Venner, familie, kollegaer. Er du sånn som "stikker" der også? Er du redd for å ikke være god nok? Er du for god? Mulighetene er mange - så bare begynn å leite etter en fellesnevner.

[Gjest Gjest_siren_*]

eg svinger slik overfor den mannen jeg er i et forhold med,eller til og med hvis det bare er på datingnivå. Mitt lengste forhold varte i 4 år,og jeg hadde det slik hele tiden da også. Er nok noe svingende år det gjelder andre aspekter i livet også,dvs veldig impulsiv tankegang,ofte går det så fort i hodet mitt at jeg blir sliten av å følge med på egne tanker.

Jeg ønsker så gjerne å "slå meg til ro" med en jeg er glad i og starte familie,men er ikke lett når følelsene svinger slik. Er alltid veldig urolig på innsiden, og stresser lett(det gjelder alle aspekter av livet mitt)

[Gjest Gjest_siren_*]

Pernille Dysthe har skrevet en bok som kanskje vekker minner til ordet "uro"?! Men det kan være sånn sirka hundretusen andre grunner også.

Det kan være greit å se på din relasjon til andre, ikke bare kjærester. Venner, familie, kollegaer. Er du sånn som "stikker" der også? Er du redd for å ikke være god nok? Er du for god? Mulighetene er mange - så bare begynn å leite etter en fellesnevner.

Har ikke lest boken,kanskje jeg skal kjøpe den

Er forsåvidt kke en som "stikker" når det gjelder venner og familie,har godt forhold til familien min, og ang.venner så har jeg mange bekjente og noen få nære,den vennen jeg har hatt lengst har jeg kjent i 20 år,og vi sees jevnlig og har veldig god kontakt,de andre ble jeg venner med i ungdommen,og vi er fortsatt gode venner og har mye kontakt.

Jeg er ikke redd for å ikke være god nok,jeg ønsker bare å gjøre livet så fint som mulig for de rundt meg, jeg er ikke dumsnill,men det gir meg noe som person å hjelpe andre om jeg har mulighet. Hjertet mitt har dessuten alltid banker litt ekstra for de som trenger det mest(eldre,psyk/fys. utv.hemmede osv) og dyr,jeg har selv kjæledyr som jeg tar meg veldig godt av og prioriterer over alt annet.

[Gjest *smak*]

Jeg har slitt med dette hele livet når det kommer til forhold, ene øyeblikket er jeg kjempeforlelska,neste øyeblikk snur jeg tvert om og kan ikke komme meg fort nok vekk. Disse følelsene kan komme å gå mange ganger i løpet av en dag. Jeg blir aldri enig med meg selv om hva jeg vil. Slik har det vært i alle forhold,både seriøse og useriøse. Blir så utrolig sliten av å ha det slik+ det føles ikke rettferdig ovenfor en eventull partner.

Er det normal å føle slikt alltid? Jeg er 27 år forresten

Det er helt normalt at følelsene svinger i et forhold. I det ene øyeblikket føler man seg kjempeforelska i det neste øyeblikket vil man helst være for seg selv. Helt normalt! Heldigvis er dagene da man kjenner på gode følelser ovenfor kjæresten/samboeren i flertall, iallefall hos meg!

[Gjest Gjest_siren_*]

Det er helt normalt at følelsene svinger i et forhold. I det ene øyeblikket føler man seg kjempeforelska i det neste øyeblikket vil man helst være for seg selv. Helt normalt! Heldigvis er dagene da man kjenner på gode følelser ovenfor kjæresten/samboeren i flertall, iallefall hos meg!

Jeg er klar over at følelsene forandrer seg og svinger i et forhold,men i løpet av 5 min kan jeg føle :

-Å som jeg elsker den mannen,det er han jeg har lyst å dele livet mitt med

-Gud,jeg må komme meg hjem,jeg orker ikke være i nærheten av han 1 sekund lenger

-Jeg er så glad i ham

osv, og slik går det gjennom dagen,både når jeg er med vedkommende og når jeg er alene

[Gjest *smak*]

Jeg skrev ut i fra sånn jeg har det.

På meg virker det som du vil at folk skal kalle deg unormal, i stedet for å ta med det positive vi skriver til deg?

[Gjest Gjest_siren_*]

Jeg skrev ut i fra sånn jeg har det.

På meg virker det som du vil at folk skal kalle deg unormal, i stedet for å ta med det positive vi skriver til deg?

Nei,det var ikke sånt ment Jeg er bare så sliten hele tiden av dette tankekjøret. Så jeg tenker at om det er normalt å føle det slik,så er det kanskje bare jeg som er dårlig på å takle mine egne tanker og følelser ?

[Gjest Gjest]

Boken som faktisk heter "Uro" er det psykiater Finn Skårderud som har skrevet..

[Gjest Gjest_Michelet]

adhd? har du vært utredet for det? er det noen i familien din med diagnosen?

[Gjest Kvinge]

Det er helt normalt at følelsene svinger i et forhold. I det ene øyeblikket føler man seg kjempeforelska i det neste øyeblikket vil man helst være for seg selv. Helt normalt! Heldigvis er dagene da man kjenner på gode følelser ovenfor kjæresten/samboeren i flertall, iallefall hos meg!

Da er jeg heldigvis ikke en grusom kjæreste likevel! =)

[kristian82]

Jeg har slitt med dette hele livet når det kommer til forhold, ene øyeblikket er jeg kjempeforlelska,neste øyeblikk snur jeg tvert om og kan ikke komme meg fort nok vekk. Disse følelsene kan komme å gå mange ganger i løpet av en dag. Jeg blir aldri enig med meg selv om hva jeg vil. Slik har det vært i alle forhold,både seriøse og useriøse. Blir så utrolig sliten av å ha det slik+ det føles ikke rettferdig ovenfor en eventull partner.

Er det normal å føle slikt alltid? Jeg er 27 år forresten

Er vel ikke normalt å svinge såpass mye, men tror nok det er mange som er som deg/ kan kjenne slike tendenser. Kanskje du er redd for å binde deg? Redd for å bli for glad i noen? Opplevd noe som gjør at du har litt problemer med nære relasjoner på det planet?

[Gjest Gjest_siren_*]

Er vel ikke normalt å svinge såpass mye, men tror nok det er mange som er som deg/ kan kjenne slike tendenser. Kanskje du er redd for å binde deg? Redd for å bli for glad i noen? Opplevd noe som gjør at du har litt problemer med nære relasjoner på det planet?

Kanskje jeg er redd for det bevisst,men jeg har liksom veldig lyst til nettopp det å binde meg Ikke redd for å bli glad i noen,mer redd for at de skal bli glad i meg og at jeg skal ende opp med å såre noen

[Gjest Gjest_siren_*]

adhd? har du vært utredet for det? er det noen i familien din med diagnosen?

Har ikke vært undersøkt for det nei,men har en far og 2 søsken med diagnosen

[kristian82]

Kanskje jeg er redd for det bevisst,men jeg har liksom veldig lyst til nettopp det å binde meg Ikke redd for å bli glad i noen,mer redd for at de skal bli glad i meg og at jeg skal ende opp med å såre noen

Skjønner, høres jo ut som du kanskje har litt dårlig selvtillit da. Tror i alle fall at man fort kan bli litt overanlyserende/grublende/urolig om man f.eks. er overdrevent redd for å såre partneren, eller ikke helt klarer å slå seg til ro med tingenes tilstand - altså at man grubler over egne eller partners følelser jevnt og trutt. Men høres veldig slitsomt ut!

Endret 5. juli 2009 av kristian82

[Nelly Pelly]

Har hatt det akkurat på samme måte i 3 forhold jeg har hatt. Vært usikker, gjerne flere ganger om dagen, og spesielt i begynnelsen av foholdet. Veid for og imot og generelt hatt en slags angstfølelse. Men så møtte jeg han jeg er sammen med idag, og jeg har ikke tenkt slike tanker EN gang i løpet av 11mnd, ikke engang i begynnelsen. Så enten er det fordi jeg er så forelsket og vi passer så bra sammen, eller så er det at jeg er blitt eldre kanskje?? Ikke vet jeg, men løsningen for meg var å finne rett type