Overraskende naivt å ikke sikre seg eierskap i bolig?

[Gjest Gjest]

Her om dagen var jeg i et venninnelag hvor jeg kom i prat med en dame som fortale følgende: Hun er samboer på tiende året med en mann som er 15- 20 år eldre enn henne. De har tilsammen 3 barn. Denne mannen er mye borte i forbindelse med jobben, så da er hun alene med barna. Hun har en ordinær jobb i et lavlønningsyrke, og har ikke tatt seg høyere utdannelse eller gjort noen forsøk på å få arbeid med bedre lønn.

I løpet av samlivet har mannen kjøpt seg 2 boliger (fin måte å plassere penger på, den ene er til utleie). Hun han ikke hatt kapital og har derfor heller ikke blitt medeier i huskjøpene. Hele hennes lønn går til det daglige forbruk. Når lønna hennes er brukt opp, får hun penger fra han. Både hun og barna har alt de trenger, pene klær, aktiviteter, og de reiser ofte på dyre ferier.

Hun er fornøyd med situasjonen.

Men jeg synes det høres fryktelig naivt ut! Jeg tenker at i.o.m at mannen reiser såpass mye så faller mest av hjemmearbeidet på henne, de burde hatt en avtale som sikrer henne en prosentvis eierandel år for år, f.eks 2 - 5 % eierandel pr år samliv, inntil hun er oppe i 50% (for husmorinnsatsen). Jeg sa ikke noe til henne om dette, det er jo strengt tatt ikke mitt bord. Synes bare det er underlig at hun som er mor til 3 barn ikke virker mer interessert i å trygge egen framtid (med tanke på å bli forlatt av samboeren. Ved dødsfall vil jo barna arve og da kan hun sitte i uskifte).

Synspunkt?

[Gjest Gjest_Guri_*]

Ja, det er merkelig hvordan enkelte lever i sin egen lille drømmeverden.

Vi har gjort det sånn at jeg eier huset vi bor i så eier mannen en leilighet som vi leier ut. Det er veldig trygt å vite at om jeg skulle bli alene så eier jeg et hus som kan selges slik at jeg får ut pengene eller bli boende - alt etter eget ønske.

[Gjest Gjest]

Ja dette var fryktelig naivt! men dessverre veldig vanlig...men ikke allle tenker på at halvparten av alle forhold går i oppløsning

[Gjest Gjest_gjest_*]

vi haar det akkurat likt hos oss. Bortsett fra at vi ikke har barn enda. Jeg har en dårlig betalt jobb og har rett å slett ikke råd til å kjøpe meg inn i boligen, da vil jeg gå i minus hver mnd og han ha myyyye til overs. Hva er poenget med det da? Og hvorfor skal samboeren hennes gi bort sin eiendom til henne bare fordi de har barn sammen? det er hans penger, som han har tjent! Forstår han godt jeg. Mulig vi er naive ja, men om det skulle bli slutt hadde jeg ikke hatt penger til å kjøpe bolig uansett. Mulig det er sånn for henne også.

[Gjest Gjest]

Jeg har en dårlig betalt jobb og har rett å slett ikke råd til å kjøpe meg inn i boligen, da vil jeg gå i minus hver mnd og han ha myyyye til overs. Hva er poenget med det da?

Det lurer jeg også på. Du bør jo senest i dag sette deg ned og lage en plan for hvordan du kan komme deg i en bedre lønnet jobb så fort som mulig. Mer utdanning? Annen stillingsprosent? Ekstrajobb? Jobb med helge- og nattillegg??

[Gjest Gjest]

Og hva med å rettferdig dele utgiftene? Greit at man bruker 50% av vannet, strømmen, søpla og sånt, men det er lov å tenke på den andre også! Dersom man prosentdeler utgiftene etter inntektnee vil den lavtlønna få muligheten til å kjøpe seg inn.

Dersom de ikke er gift, men bare samboere er dette enda mer horribelt! Dersom han dør ute på reise får hun ikke mye - barna får! Og overformynderiet bestemmer over barnas verdier mens hun sitter der med det som er sitt; ingenting.

[Gjest Gjest]

Ja dette var fryktelig naivt! men dessverre veldig vanlig...men ikke allle tenker på at halvparten av alle forhold går i oppløsning

Mine foreldre er begge 50 år gamle, samboere, har tre barn sammen og helt grei lønn. Alt lånet står på min far, boligens i hans navn og vi vil jo derfor arve dersom han faller fra - men helt seriøst, i VÅR familie blant annet, er ikke dette noe problem.

For det første: man har barn sammen. Når man mistenker, som mor, at barna ens er så ondskapsfulle at de ikke lar en bo i huset dersom faren dems dør, ja da er det kanskje naivt. Men hvis ikke? Og hvis min far skulle kastet min mor på dør en dag, skal jeg love deg meg og mine brødre hadde satt jorden i bevegelse! Rettferdighet er rettferdighet, selv om det ikke står på et papir.

Nei, hadde dette vært en kjerring som bodde med tre stebarn med en slu ektemann så er hun nok ganske naiv, men når hun selv ikke ser på det som et problem og bor med sine tre felles barn i huset, da er det nok ikke det.

[Gjest Blondie65]

For det første: man har barn sammen. Når man mistenker, som mor, at barna ens er så ondskapsfulle at de ikke lar en bo i huset dersom faren dems dør, ja da er det kanskje naivt. Men hvis ikke?

Du ville blitt overrasket over hva en klump med penger kan gjøre med ens snillhet. Arveoppgjør har en tendens til å få frem akkurat nøyaktig det som bor i en person av egoisme. Hvis bare et av barna setter foten ned og sier at her skal mor ut og pengene fordeles kan dette barnet gå til retten - og få medhold. Dette med mindre det er skrevet et testamente og / eller opprettet livsforsikring som begunstiger lengstlevende.

Og hvis min far skulle kastet min mor på dør en dag, skal jeg love deg meg og mine brødre hadde satt jorden i bevegelse! Rettferdighet er rettferdighet, selv om det ikke står på et papir.

Og da går din far til retten og får medhold fordi all verdens synsing, gode tanker og ønsker og intensjoner ikke holder mot det som ikke er avtalefestet.

Nei, hadde dette vært en kjerring som bodde med tre stebarn med en slu ektemann så er hun nok ganske naiv, men når hun selv ikke ser på det som et problem og bor med sine tre felles barn i huset, da er det nok ikke det.

Det kan godt være at det aldri blir et problem, men gjett om det er kjedelig hvis det blir? Det eneste som skal til er litt tankevirksomhet mens man er i et forhold, samt litt planlegging av hva som kan skje. Dødsfall f.eks. går det fint an å sikre økonomisk for lengstlevende ved testamente og livsforsikring.

[Gjest Gjest_Kathrine_*]

Mine foreldre er begge 50 år gamle, samboere, har tre barn sammen og helt grei lønn. Alt lånet står på min far, boligens i hans navn og vi vil jo derfor arve dersom han faller fra - men helt seriøst, i VÅR familie blant annet, er ikke dette noe problem.

For det første: man har barn sammen. Når man mistenker, som mor, at barna ens er så ondskapsfulle at de ikke lar en bo i huset dersom faren dems dør, ja da er det kanskje naivt. Men hvis ikke? Og hvis min far skulle kastet min mor på dør en dag, skal jeg love deg meg og mine brødre hadde satt jorden i bevegelse! Rettferdighet er rettferdighet, selv om det ikke står på et papir.

Nei, hadde dette vært en kjerring som bodde med tre stebarn med en slu ektemann så er hun nok ganske naiv, men når hun selv ikke ser på det som et problem og bor med sine tre felles barn i huset, da er det nok ikke det.

Her er du og familien din uhyre naive. Hva i all verden har du og dine søsken og stille opp med dersom faren din finner seg en ny kvinne og kaster moren din ut?

Kjærlighet gjør blind - så det er kun harde fakta som gjelder - ingen bør være så naive at de baserer fremtiden sin på følelser og antagelser.

[Gjest Gjest]

Her er du og familien din uhyre naive. Hva i all verden har du og dine søsken og stille opp med dersom faren din finner seg en ny kvinne og kaster moren din ut?

Kjærlighet gjør blind - så det er kun harde fakta som gjelder - ingen bør være så naive at de baserer fremtiden sin på følelser og antagelser.

faktisk så er jeg enig!

og når det oppstår brudd i familien er det veldig mange stygge brudd ute å går. og hva hjelper det at mannen lovte kona at hun skulle få 50 % av husets verdi hvis han er fly forbanna og følelsene for hevngjerrighet slår til. eller han har bestemt seg for å gjøre det surt for henne. da er kjærlighetens blomster som får frem det beste i oss, ikke tilstedet lenger. men horna kommer snikende ut fra panna og djevelen i mannen har kommet til syne.

da stiller hun med null komma nix med en muntlig lovnad.

[Gjest Gjest]

stefaren min jobber mens moren min er tryggda.

han betaler alt av regninger på huset, hun betaler for mat og klær.

hun lager mat og gjør alt av husarbeidet.

de har skrevet en kontrakt på 60/40 deling.

hun syntes dette er rimelig, at hun eier 40 prosent.

hun har lært av tidligere, da hun kom ut med mye mindre enn lovet fra forrige ekteskap (med pappa).

og til tidligere gjest, som sønn eller som datter har dere ingenting å stille opp med.

når alt av eiendeler står oppført på din far så kommer dere ingen steds, annet enn å ha tapt en kamp med deres far. og mest sannsynlig et uvennskap. og mora deres bor hos en av dere, fordi hun ikke har råd til å flytte.

så rettferdihet og fornuft er best til stedete når alle er i et godt humør

alle kontrakter bør skrives og inngåes da.

[Gjest Gjest_Katta85_*]

Vet ikke alt som er skrevet lenger opp her men fra 1 juli 2009 arver samboere nå, så lenge de har felles barn. Altså, man trenger ikke være gift lenger.

Har du ikke felles barn å lever slik så er det naivt, selv blitt lurt på akkurat denne måten.

[Gjest Gjest]

Vet ikke alt som er skrevet lenger opp her men fra 1 juli 2009 arver samboere nå, så lenge de har felles barn. Altså, man trenger ikke være gift lenger.

Har du ikke felles barn å lever slik så er det naivt, selv blitt lurt på akkurat denne måten.

Men arven er begrenset til 4G, det er nesten ingenting! Fortsatt bedre å være gift:)

[Gjest Gjest_Siri_*]

Ja, det er merkelig hvordan enkelte lever i sin egen lille drømmeverden.

Vi har gjort det sånn at jeg eier huset vi bor i så eier mannen en leilighet som vi leier ut. Det er veldig trygt å vite at om jeg skulle bli alene så eier jeg et hus som kan selges slik at jeg får ut pengene eller bli boende - alt etter eget ønske.

Men.... her er det vel mulig at du tenker akkurat som mannen i tilfellet til TS. Dvs. at han som eier to boliger også synes at det er greit hvis han en dag blir enslig....

vi haar det akkurat likt hos oss. Bortsett fra at vi ikke har barn enda. Jeg har en dårlig betalt jobb og har rett å slett ikke råd til å kjøpe meg inn i boligen, da vil jeg gå i minus hver mnd og han ha myyyye til overs. Hva er poenget med det da? Og hvorfor skal samboeren hennes gi bort sin eiendom til henne bare fordi de har barn sammen? det er hans penger, som han har tjent! Forstår han godt jeg. Mulig vi er naive ja, men om det skulle bli slutt hadde jeg ikke hatt penger til å kjøpe bolig uansett. Mulig det er sånn for henne også.

Du kan gå inn på det lånet som samboeren din allerede har. Du trenger ikke ta opp et nytt eget lån for å kjøpe din egen andel av samboeren din.

Jeg har gjort dette. Sambo hadde leilighet som han hadde bodd i i 4 år. Vi var i banken og ordnet det slik at jeg "ble med på hans lån" - istedenfor å ta opp lån til 50% av det som i da var verditakst på leiligheten. Det hadde jo bare vært tull ettersom leiligheten hadde hatt en verdistigning siden han kjøpte den.

Dvs. at han kjøpte leiligheten for 900000 for 4 år siden, nå er den verdt ca. 1,6. Lånet er nedbetalt en del og vi fortsetter å nedbetale på det sammen. Isteden for at jeg skulle ha tatt opp et lån til 800000,- alene. På denne måten fortsetter vi å kunne ha litt god råd begge to. For at han skal få igjen for de 4 årene han betalte alene så har vi bestemt at jeg det første året bare eide 30% av leiligheten og nå det andre året eier jeg 40%. Fra neste år av skal vi eie 50/50.

Her er du og familien din uhyre naive. Hva i all verden har du og dine søsken og stille opp med dersom faren din finner seg en ny kvinne og kaster moren din ut?

Kjærlighet gjør blind - så det er kun harde fakta som gjelder - ingen bør være så naive at de baserer fremtiden sin på følelser og antagelser.

Helt riktig. Det er jo ikke bare med tanke på død og arv at man må gjøre noe.

Hva om de går fra hverandre?

Hvis jeg ikke hadde kjøpt meg inn i leiligheten til sambo og han fant en ny - ja da hadde jeg bare hatt å flytte ut jeg da. Og jeg hadde ikke fått noe igjen for å ha kjøpt mat, dopapir, innbo og betalt strømregninga i mange år.

[Alison]

Men.... her er det vel mulig at du tenker akkurat som mannen i tilfellet til TS. Dvs. at han som eier to boliger også synes at det er greit hvis han en dag blir enslig....

Du kan gå inn på det lånet som samboeren din allerede har. Du trenger ikke ta opp et nytt eget lån for å kjøpe din egen andel av samboeren din.

Jeg har gjort dette. Sambo hadde leilighet som han hadde bodd i i 4 år. Vi var i banken og ordnet det slik at jeg "ble med på hans lån" - istedenfor å ta opp lån til 50% av det som i da var verditakst på leiligheten. Det hadde jo bare vært tull ettersom leiligheten hadde hatt en verdistigning siden han kjøpte den.

Dvs. at han kjøpte leiligheten for 900000 for 4 år siden, nå er den verdt ca. 1,6. Lånet er nedbetalt en del og vi fortsetter å nedbetale på det sammen. Isteden for at jeg skulle ha tatt opp et lån til 800000,- alene. På denne måten fortsetter vi å kunne ha litt god råd begge to. For at han skal få igjen for de 4 årene han betalte alene så har vi bestemt at jeg det første året bare eide 30% av leiligheten og nå det andre året eier jeg 40%. Fra neste år av skal vi eie 50/50.

Helt riktig. Det er jo ikke bare med tanke på død og arv at man må gjøre noe.

Hva om de går fra hverandre?

Jeg går ut fra at du har fått tinglyst eierandelen din? Om du kun står som medlånetager sikrer det deg ikke en eierandel i boligen.

[Gjest Gjest_Siri_*]

Jeg går ut fra at du har fått tinglyst eierandelen din? Om du kun står som medlånetager sikrer det deg ikke en eierandel i boligen.

Jepp!!! Og både samboerkontrakt og gjensidig testament!

[Alison]

Jepp!!! Og både samboerkontrakt og gjensidig testament!

Veldig bra!

[Gjest Bjerke]

Synes det er rimelig naivt å ikke sikre seg eierskap i boligen når man ikke har barn også!

Det er mange som bor sammen i årevis og hvor kun den ene står som eier av boligen. Den andre (oftest kvinnen) betaler for mat og daglige utgifter og kanskje løpende utgifter som strøm og telefon. Mannen står som eier av boligen og betjener lånet.

Så går de i fra hverandre og kvinnen har ingenting hun skulle ha sagt og må begynne på bar bakke mens mannen har bolig som er nedbetalt. Dvs. han har gjort en investering! Men hun bare har investert i forholdet ved å kjøpe mat og dopapir... Det blir ikke egenkapital til å kjøpe ny bolig av det!

[Gjest Gjest_Line_*]

Søk opp Husmordommen og sjekk ekteskapsloven!!

Innsats i hjemmet teller i dag slik at kvinnen kan få halvparten av boligen ved skillsmisse selv om hun ikke står som eier eller har betalt boligen.

Jeg tror det er veldig slik at kvinner som ikke er medeier i boligen ofte tenker at det er greit for forholdet fungerer jo så godt og hva er vitsen når man likevel har det bra økonomisk og partene er enige om det. Joda, selvfølgelig, for velfungerende forhold så er det i og for seg ikke noe problem.

Men spør de som går ifra hverandre!! Det er da det er et problem!! Å si at "vi kommer aldri til å gå fra hverandre" er naivt. Neida, det er ikke sikkert man noen gang kommer til å oppleve samlivsbrudd. Men tenk om!!! Da er det bedre å ha dette i orden!!!

[Gjest Gjest]

Tror ikke husmordommen vil hjelpe mange, med mindre man faktisk har vært hjemmearbeidende husmor.

For mange kvinner er det vel mer slik at man jobber fullt, evt redusert i en periode/noen år, og tar noe mer av sykefraværet med barna og noe mer ansvar for husarbeid, og gradvis gjennom årene sakker man akterut i forhold til mannen på økonomisiden, fordi man velger bort karriere og jobbmessige utfordinger noen år, av hensyn til familien. Menn tar i mindre grad slike hensyn og nyter godt av å leve med en ansvarsfull kvinne.

Disse kvinnene bør sikre seg gode og trygge avtaler, ikke bare med tanke på dødsfall, men også med tanke på brudd. Det lønner seg å sette seg inn i litteraturen, følg med i media, snakk med venninner og slekt. Det finnes mange gode løsninger som sikrer den økonomsik svakeste parten i et samboerforhold. Alle bør vi ta ansvar for oss selv og sørge for at vi kan klare oss bra økonomisk om samlivet rakner!

En mann som ikke er villig til å gi sin kjære noe av den samme tryggheten han selv gjerne besitter, er ikke noe å samle på.