Hvor glad blir man egentlig i sine stebarn?

[lottomillionæren]

Jeg lurer på hva som er vanlig når det gjelder stebarn, hvor dypt sitter den "glad i" følelsen?

Er det vanlig å fortsette å ha kontakt dersom det blir slutt?

[La Guapa]

Jeg er like glad i min stedatter som i tantebarna mine vil jeg si.....

Den kjærligheten jeg føler for mine biologiske er noe dypt og spesiellt som jeg ikke føler for noen andre....

For meg hadde det vært litt rart om hun ikke ville ha NOE kontakt type MSN, Facebook eller annet etter et evnt. brudd mellom far og meg.

Men vi treffes kun annenhver helg stort sett...og hun er litt distansert i forhold til oss på mange måter, så jeg vet ikke om hun hadde hatt behov for kontakt.

Jeg tror nok hun hadde ønsket å besøke halvsøsken...men jeg vet ikke om hun hadde kommet hjem til meg for å treffe dem.

Vi har et godt forhold når hun er hos oss bare så jeg har sagt det

Hun er forresten 13 år.

[Gjest Gjest_Kathrine_*]

Min eksmann har akkurat like mye samvær med min biologiske sønn som vår felles sønn. For ham er de to likestilte, så det hadde vært uaktuelt for ham å ha biologiske sønnen og ikke stesønnen sin.

Men så traff jeg mannen min da sønnen min var liten. De fikk en helt spesiell kontakt da felles interesse for bla. fotball knyttet dem ekstra sammen. Og vi hadde noen år hvor han var eneste barn før vårt felles barn ble født.

Når mannen min snakker om guttene til andre så sier han at han har 2 sønner, og sønnen min kaller ham far - det kommer kanskje av at min mann er den faren sønnen min aldri fikk.

Må også legge til at vi aldri har sett på guttene som "stesøsken" - det er et ord jeg aldri har tatt i min munn. De er brødre og intet mindre.

[Teriyaki]

Min eksmann har akkurat like mye samvær med min biologiske sønn som vår felles sønn. For ham er de to likestilte, så det hadde vært uaktuelt for ham å ha biologiske sønnen og ikke stesønnen sin.

Men så traff jeg mannen min da sønnen min var liten. De fikk en helt spesiell kontakt da felles interesse for bla. fotball knyttet dem ekstra sammen. Og vi hadde noen år hvor han var eneste barn før vårt felles barn ble født.

Når mannen min snakker om guttene til andre så sier han at han har 2 sønner, og sønnen min kaller ham far - det kommer kanskje av at min mann er den faren sønnen min aldri fikk.

Må også legge til at vi aldri har sett på guttene som "stesøsken" - det er et ord jeg aldri har tatt i min munn. De er brødre og intet mindre.

Stesøsken er de ikke uansett. De er såkalte halvsøsken. Samme mor, men forskjellig far.

Jeg har ikke noe spesielt forhold til stemoren min i grunn. Selv om jeg har kjent henne i snart ti år nå. Jeg er 18. Men lillesøsteren min (halvlillesøster), ser jeg på som min "ekte" søster, på lik linje med storesøsteren min. Bortsett fra det at jeg har vokst opp med storesøster, og ikke med lillesøster som ble født da jeg var 12.

[The Kitten]

Jeg lurer på hva som er vanlig når det gjelder stebarn, hvor dypt sitter den "glad i" følelsen?

Er det vanlig å fortsette å ha kontakt dersom det blir slutt?

I think there are many factors that contribute to how close you get to your step children. The childs age when you come into their lives, how close they were to their original parent, and how long you are together with their mother or father. If the child doesn't accept you as a step parent, I would think that it's more difficult for you too to really love the child. I'm not saying that it's impossible, and that you wouldn't care about the child, just that the deep motherly or fatherly feeling you would have towards your own children could be hard to find at first.

When it comes to the question about how common it is to stay in touch with the child afterwards, I think that varies a whole lot. I know some people who grew up with step parent, that keep in touch with them on a small scale. For example by congratulating them on their birthdays, and wishing them a merry Christmas.

[Gjest Gjest_Kathrine_*]

Stesøsken er de ikke uansett. De er såkalte halvsøsken. Samme mor, men forskjellig far.

Jeg har ikke noe spesielt forhold til stemoren min i grunn. Selv om jeg har kjent henne i snart ti år nå. Jeg er 18. Men lillesøsteren min (halvlillesøster), ser jeg på som min "ekte" søster, på lik linje med storesøsteren min. Bortsett fra det at jeg har vokst opp med storesøster, og ikke med lillesøster som ble født da jeg var 12.

Mente selvsagt halvsøsken

[Gjest Serrafina]

Mamma og pappaen min giftet seg da jeg var fem, og gikk fra hverandre da jeg var 11. De lagde samværsavtale, og jeg bodde hos han annenhver helg til jeg ble 18.

Han er faren min, det er det jeg alltid har følt. Han var kanskje ikke med på å lage meg, men han er like fult faren min. Jeg feirer jul med han og familien hans annenhver jul, jeg er med de på hytta, foreldrene hans ser på meg som barnebarnet deres, jeg ser på den nye datteren hans som søsteren min, og den nye kona hans er stemammaen min... De er skikkelig flotte folk, og jeg har alltid følt meg elsket og velkommen. Blodsbond eller ei.

Fyren som var med på å lage meg gjorde det han kunne for å stikke kjepper i hjulene, og det var det eneste problemet, men det er jo en helt annen sak.

[Noli]

how close they were to their original parent

Their original parent? Ja, det var jo også en måte å formulere det på, tipper de fleste biologiske mødre ville blitt mer enn fornærmet om stemor omtalte henne som "the origial parent".

[The Kitten]

Their original parent? Ja, det var jo også en måte å formulere det på, tipper de fleste biologiske mødre ville blitt mer enn fornærmet om stemor omtalte henne som "the origial parent".

Are you here to make fun of me or to help ts?

[Gjest imli]

Kanskje det hadde vært lettere om du skrev på norsk?

Min erfaring er at selv om mange påstår de er like glad i/nesten like glad i stebarn som egne barn, er det svært få som fortsetter å ha noe særlig kontakt med stebarn hvis det blir brudd. Så jeg tror at den kjærligheten ofte ikke stikker særlig dypt... Med mange unntak selvsagt

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror det er litt sånn at mennesker kommer og går i løpet av livet. Kjærester, venner, stebarn osv er personer du kan være sterkt knyttet til i en periode, men som du også klarer å leve uten. Man vil kanskje alltid bry seg om og være glad i de, men kanskje ikke involvere seg så mye i livet dems. Det er nok ganske naturlig. Ellers har jeg flere venner som ser på stefaren sin som sin egen pappa, da de ikke har kontakt med sin biologiske barn. Jeg er glad i tantebarna mine og ønsker de alt godt. Noen ganger savner jeg de når det er lenge siden jeg har sett dem, men det er ikke sånn "kan ikke leve uten deg" savn. Det er vel sånn det blir med stebarn også kan jeg tenke meg.

[Noli]

Are you here to make fun of me or to help ts?

Akkurat nå var her jeg for å gjøre det kan for å sørge for at INGEN noensinne tror man kan kalle biologisk foreldre "the original parent".

[Gjest Stjernedryss]

Akkurat nå var her jeg for å gjøre det kan for å sørge for at INGEN noensinne tror man kan kalle biologisk foreldre "the original parent".

Hvorfor kan man ikke det?

[Noli]

Fordi når man uttrykker det på den måten impliserer man at det finnes en erstatter. Enten barnet er biologisk ditt eller adoptert, vil man aldri erstatte deg. Man erstatter ikke foreldre.

[The Kitten]

Fordi når man uttrykker det på den måten impliserer man at det finnes en erstatter. Enten barnet er biologisk ditt eller adoptert, vil man aldri erstatte deg. Man erstatter ikke foreldre.

I didn't say so either.

[The Kitten]

Akkurat nå var her jeg for å gjøre det kan for å sørge for at INGEN noensinne tror man kan kalle biologisk foreldre "the original parent".

I wasn't necessarily talking about the childs' biological parents, was I?

[Gjest Stjernedryss]

Fordi når man uttrykker det på den måten impliserer man at det finnes en erstatter. Enten barnet er biologisk ditt eller adoptert, vil man aldri erstatte deg. Man erstatter ikke foreldre.

Hvis den biologiske døde når barnet var liten vil jo steforelderen erstatte den oprinnelige moren/faren. Jo, man kan erstatte foreldre. Det er nettopp det man gjør ved en adopsjon.

[The Kitten]

Hvis den biologiske døde når barnet var liten vil jo steforelderen erstatte den oprinnelige moren/faren. Jo, man kan erstatte foreldre. Det er nettopp det man gjør ved en adopsjon.

Good point.

[Noli]

Hvis den biologiske døde når barnet var liten vil jo steforelderen erstatte den oprinnelige moren/faren.

Nei, det vil man ikke. Aldri!

Og adopsjon er noe helt annet, er snakket man om stebarn. Adopterte barn er ikke stebarn, med mindre man snakker om stebarnsadopsjon, men da erstatter man heller ikke foreldre.

[The Kitten]

Nei, det vil man ikke. Aldri!

Og adopsjon er noe helt annet, er snakket man om stebarn. Adopterte barn er ikke stebarn, med mindre man snakker om stebarnsadopsjon, men da erstatter man heller ikke foreldre.

It's still possible to replace a parent.