han kommanderer meg rundt..

[Gjest TS]

Kjæresten min kommanderer meg ofte rundt ved å si "sitt der", "Parker akkurat der", si det, gjør det osv. I starten hørte jeg på han siden det ofte handlet om ting som ikke var en big deal for meg. Men nå i det siste handler det om litt større ting.

Om jeg ikke hører sier han "det er en kommando" og blir megasur og kjefter i et sett om jeg fremdeles ikke hører. Han mener også at jeg ikke egentlig elsker han om jeg ikke hører. Han har vært i militæret, befalskolen, og jeg var hele tiden redd han skulle bli slik.

Er det akseptabelt at han holder på slik? Hva ville dere gjort?

[Gjest Gjest]

Kjæresten min kommanderer meg ofte rundt ved å si "sitt der", "Parker akkurat der", si det, gjør det osv. I starten hørte jeg på han siden det ofte handlet om ting som ikke var en big deal for meg. Men nå i det siste handler det om litt større ting.

Om jeg ikke hører sier han "det er en kommando" og blir megasur og kjefter i et sett om jeg fremdeles ikke hører. Han mener også at jeg ikke egentlig elsker han om jeg ikke hører. Han har vært i militæret, befalskolen, og jeg var hele tiden redd han skulle bli slik.

Er det akseptabelt at han holder på slik? Hva ville dere gjort?

Det er overhode ikke akseptabelt, og han mangler fullstendig respekt for deg og dine meninger! Prøv å gjør det samme til ham og se hvordan han liker det. Dette er en person som ikke bryr seg særlig om andres følelser, og jeg synes du skal forlate ham om han ikke forstår at det han gjør er feil og ikke forandrer seg.

Du har bare et liv, og de skal du ikke la bli ødelagt av en slik drittsekk. Beklager ordbruken, menn det synes jeg han høres ut som.

Lykke til!

[Gjest Miley]

Hadde mannen min kommandert meg hadde jeg ledd meg rett ihjel. Hadde han ikke sluttet på flekken hadde jeg derimot kommandert han ut av huset.

[Gjest Blondie65]

Jeg hørte om en sånn militær som ble sammen med en mor med flere barn. Han var så vant til at det var "militær orden" over alt at han skrev navn på ungenes kommodeskuffer: Sokker - hvite, sokker - farge, truser - hvite - etc. Ungene holdt på å bli sprø og heldigvis så mor etterhvert at det ikke gikk med dette forholdet.

Du får fortelle din mann at når han går inn døren hjemme så får han "tre av". Neste gang han prøver seg på en "kommando" får du ta igjen: På stedet hvil soldat, du er hjemme nå og her er du ikke befal. Tre av!

[Fresi]

Jeg hadde også ledd meg skakk.

Du får skaffe deg en generaluniform og kommandere ham.

[Gjest TS]

Jeg hørte om en sånn militær som ble sammen med en mor med flere barn. Han var så vant til at det var "militær orden" over alt at han skrev navn på ungenes kommodeskuffer: Sokker - hvite, sokker - farge, truser - hvite - etc. Ungene holdt på å bli sprø og heldigvis så mor etterhvert at det ikke gikk med dette forholdet.

Du får fortelle din mann at når han går inn døren hjemme så får han "tre av". Neste gang han prøver seg på en "kommando" får du ta igjen: På stedet hvil soldat, du er hjemme nå og her er du ikke befal. Tre av!

Hahaha Det der skal jeg virkelig si til han neste gang!

[Xtend]

Hahahaha!!! Han hørtes jo ganske så original ut. Du får be han tre av i ufarlig retning.

[millaen]

Høres ut som om han egentlig trenger en hund. Nei, forresten... Jeg unner ikke engang en hund å ha det slik.

[Gjest gjestdeluxe]

Om jeg ikke hører sier han "det er en kommando" og blir megasur og kjefter i et sett om jeg fremdeles ikke hører. Han mener også at jeg ikke egentlig elsker han om jeg ikke hører. Han har vært i militæret, befalskolen, og jeg var hele tiden redd han skulle bli slik.

Er det akseptabelt at han holder på slik? Hva ville dere gjort?

Jeg synes ikke det er akseptabelt.

Jeg ville ha lurt veldig på hva som hadde gått galt i universets lover, når to som oss hadde funent sammen. Da må noen atomer ha klikket.

Jeg ville ha sagt: -"Holdt! På stedet hvil!" - "Ikke tre av!"

Så ville jeg ha sydd på fem ekstra stjernen på uniformen hans, et par ekstra striper, hengt opp en plakat av Aristoteles på soverommet, og sagt som avskjed: -"Egentlig er det ikke du som har valgt å bli befal, det har universets lover gjort for deg." Da ville han nok ha blitt kjempesint, så da ville jeg bare løpt avgårde.

[guttemann]

Å si at han mangler sosial kompetanse er vel neppe en overdrivelse. Han høres jo totalt gal ut.

"det er en kommando" Hahahaha. Jeg hadde sett rart på ham og spurt hva faen det er som feiler ham som tror han kan snakke sånn til meg. Du bør vel finne en litt mer myk måte nå som du faktisk har latt ham holde på sånn en stund. (Noe som rimelig åpenbart var en ganske stor tabbe.)

[Jade]

Nei, det er ikke akseptabelt at du lar han holde på slik!

Du trenger ikke han til å kommandere deg rundt!

Og du trenger ikke oss til å fortelle deg om det er akseptabelt eller ikke.

Han kommer ikke til å gi seg før du setter foten ned, og setter en grense som du (ikke vi) synes er akseptabel. Dette skal han respektere. Ikke gi deg!

[Gjest Gjest]

Spør ham hva som gjør at han tror at han er i en øverstkommanderende posisjon i forholdet deres?

Og hvordan han hadde reagert om du tok den rollen?

[kristian82]

Han har vært i militæret, befalskolen, og jeg var hele tiden redd han skulle bli slik.

Er det akseptabelt at han holder på slik? Hva ville dere gjort?

Mange "tilbakestående" militærfolk ja, sånn oppførsel bør du overhodet ikke akkseptere. Hadde sagt til han at "gi fa#n i å kommander meg rundt, jeg er ikke rekrutten din og du er ikke på jobb nå!".

[Gjest Stjernedryss]

Er det akseptabelt at han holder på slik? Hva ville dere gjort?

Nei! Absolutt ikke akseptabelt. Du er nødt til å sette foten ned. Du har ikke plikt til å gjøre som kjæresten din sier hele tiden. Respekterer han ikke det er han nok ikke mye å samle på.

[The Kitten]

Kjæresten min kommanderer meg ofte rundt ved å si "sitt der", "Parker akkurat der", si det, gjør det osv. I starten hørte jeg på han siden det ofte handlet om ting som ikke var en big deal for meg. Men nå i det siste handler det om litt større ting.

Om jeg ikke hører sier han "det er en kommando" og blir megasur og kjefter i et sett om jeg fremdeles ikke hører. Han mener også at jeg ikke egentlig elsker han om jeg ikke hører. Han har vært i militæret, befalskolen, og jeg var hele tiden redd han skulle bli slik.

Er det akseptabelt at han holder på slik? Hva ville dere gjort?

If this is an on-going issue for you, and it also includes larger things like what you should wear, and who you can hang out with, you definately should not put up with him.

Have you tried to talk to him about it? Maybe he doesn't mean to be that way, he might just have grown accostumed to it over time.

I know I would't accept it if my boyfriend said to me that "that's an order." I would tell him to get stuffed, but that's just me.

When he says you don't love him if you don't follow his commants, he's trying to make you feel guilty. Something you shouldn't feel at all. If he really loved you, he would treat you with more respect than that.

[Gjest Gjest]

Spør ham hva som gjør at han tror at han er i en øverstkommanderende posisjon i forholdet deres?

Og hvordan han hadde reagert om du tok den rollen?

She doesn't sound like the type who does takes charge.

[Gjest singel lesbe]

Nei, det er ikke akseptabelt at du lar han holde på slik!

Du trenger ikke han til å kommandere deg rundt!

Og du trenger ikke oss til å fortelle deg om det er akseptabelt eller ikke.

Han kommer ikke til å gi seg før du setter foten ned, og setter en grense som du (ikke vi) synes er akseptabel. Dette skal han respektere. Ikke gi deg!

Enig med Jade.

Du lar ham holde på. Istedet for å råde deg å gå, anbefaler jeg at du finner stryrken din til å ta en prat eller på andre måter sette grenser - ev. parterapi. Dette er en minor thing i et langt samliv, tipper dere lett ut av det hvis han klarer å se det humoristiske i det, og fra ditt perspektiv. Lykke til.

[Gjest TS]

Jeg har vanligvis vært flink til å sette foten ned, og vanligvis finner jeg meg ikke i slikt. Men den siste tiden har vært utmattende for meg av andre grunner enn han. Pga. mye stress med studier + jobb har jeg blitt utbrent, og så sliten at jeg ikke har orket å krangle eller diskutere. Derfor har jeg latt dette gå altfor langt.

Kanskje jeg bør prøve å holde meg litt unna til jeg finner styrken igjen, for slik ting er mellom oss nå blir jeg bare mer sliten og orker ikke legge opp til krangler.

[Gjest Eurodice]

Jeg har vanligvis vært flink til å sette foten ned, og vanligvis finner jeg meg ikke i slikt. Men den siste tiden har vært utmattende for meg av andre grunner enn han. Pga. mye stress med studier + jobb har jeg blitt utbrent, og så sliten at jeg ikke har orket å krangle eller diskutere. Derfor har jeg latt dette gå altfor langt.

Kanskje jeg bør prøve å holde meg litt unna til jeg finner styrken igjen, for slik ting er mellom oss nå blir jeg bare mer sliten og orker ikke legge opp til krangler.

Kjære deg, her ringer varselklokkene høyt og tydelig, og du hører det ikke. Hvorfor vil du være sammen med en som behandler, for ikke å si mishandler, deg på denne måten? Han er ikke glad i deg. En man elsker, viser man kjærlighet og respekt. Er han voldelig i tillegg? Hvis det er tilfelle, har du bare én ting å gjøre, flytt fra ham! Etter min mening er det det beste for deg uansett.

Jeg har arbeidet på krisesenter i mange år og har hørt og sett mye forferdelig. Det tristeste vi ser er når unge jenter og voksne kvinner går i fella gang på gang etter å ha fått hvilt ut og fått den hjelpen de ønsker selv. De vender tilbake til mann/samboer, "han kan jo være snill, også". De luller seg inn i ønskedrømmer til neste slag rammer, psykisk som fysisk.

Jeg ønsker deg lykke til, og at du får styrke til å gjøre det som du innerst inne forstår er best for deg.