Forelsket i fetteren min!

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Hei,

Jeg vil ikke legge ut så mange detaljer her, av frykt for at noen skal kjenne det igjen.

Her er mitt problem kort fortalt: Jeg er forelsket i fetteren min, og jeg vil at denne forelskelsen skal forsvinne. Alle omstendigheter rundt gjør at jeg bare må glemme det. Vi har ikke vokst opp sammen, så det er vel kanskje litt av grunnen til at det kunne skje når vi møttes. Jeg føler at han er litt betatt av meg, han liker meg iallefall veldig godt, det merker jeg. Det gjør det litt vanskeligere synes jeg.

Jeg har lyst å ha kontakt med ham, så det er en dårlig løsning å ikke møte ham.

Finnes det noe tips for å kvele en forelskelse?

Jeg synes denne følelsen er slu, for samtidig som jeg ikke vil ha den der, så tenker jeg på ham. Det er verst når jeg nettopp har møtt ham, da klarer jeg ikke å konsentrere meg om noe annet Selv om jeg prøver, så tenker jeg da på ham konstant. Han er en utrolig flott person, og jeg ønsker å ha ham i livet mitt. Bare at det gjør det så vanskelig.

Hjertet og fornuften jobber mot hverandre hele tiden. Hjertet mitt har lyst å plumpe ut at jeg er forelsket i ham, fornuften min sier at det kommer jeg aldri til å gjøre. Vi har begge kjærester, så det er fullstendig uaktuelt. Han liker meg veldig godt, men jeg kan ikke vite om han føler slik som meg.

Det er både en deilig følelse, og samtidig helt forferdelig, da jeg vet at den har ingen hensikt. Det er dømt til å gå tapt uansett.

Må jeg bare sitte på gjerdet og vente på at det skal gå over av seg selv?

Det beste rådet jeg kan gi meg selv, er å ikke tenke på ham, men forelskelsens vesen er dessverre slik at i blandt må jeg dagdrømme litt om ham for å ikke "eksplodere".

Har forsøkt å dagdrømme om at jeg forteller ham alt, og at vi sammen diskuterer om hvordan vi skal løse det og få følelsen til å gå over. Det har hjulpet litt.

Ofte er jeg bare svak, og lar alle tankene om han slippe til. De er jo der på lur hele tiden, så det er tungt å holde tilbake.

Når jeg ikke har sett ham på en stund, klarer jeg å tenke mer på andre ting, men han er der i bakhodet alikevel.

Skulle ønske i dette tilfellet at jeg kunne styre følelsene mine.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, ville bare dele det med noen, og kanskje høre om noen har opplevd det samme?

[kristian82]

Ingen regel mot å gifte seg/ha sex med sin fetter...Unektlig kanskje litt rart, men kun søsken som rammes av lovverket...

Endret 3. juli 2009 av kristian82

[Gjest frustert]

Ingen regel mot å gifte seg/ha sex med sin fetter...Unektlig kanskje litt rart, men kun søsken som rammes av lovverket...

Jeg vet det...men det er ikke det største problemet for min del, det er alt det andre.

Hvordan få en forelskelse til å forvinne?

Har aldri ønsket å bli kvitt en forelskelse før, det er vanskelig, når det er en slik vanvittig deilig følelse!

[kristian82]

Jeg vet det...men det er ikke det største problemet for min del, det er alt det andre.

Hvordan få en forelskelse til å forvinne?

Har aldri ønsket å bli kvitt en forelskelse før, det er vanskelig, når det er en slik vanvittig deilig følelse!

Hmm..prøv å ha minst mulig med han å gjøre, prøv å tving deg til å tenke på noe annet, og så går det nok over med tiden..

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Hmm..prøv å ha minst mulig med han å gjøre, prøv å tving deg til å tenke på noe annet, og så går det nok over med tiden..

Jeg vet at det nok er det lureste, men da hadde han jo lurt på hvorfor jeg plutselig ikke ville ha kontakt. Før jeg ble forelsket i ham, likte jeg ham allerede kjempegodt som person.

Synes ikke det er den beste løsningen for min del, og ikke ha noe med ham å gjøre. Uff, dette er så vanskelig!

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Finnes det ingen gode råd om å bli kvitt en forelskelse? Det vanskelige er at iblandt vil jeg ikke bli kvitt forelskelsen, og jeg håper han er forelsket i meg....

Jeg vet hva som er riktig, men klarer ikke helt gjennomføre det.

Tidligere har jeg syntes at det har hørtes rart ut at man kunne forelske seg i et søskenbarn, men nå forstår jeg at det er mulig.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Du har det samme problemet som meg! Jeg prøver og glemme han jeg å. men det er bare utrolig vanskelig.! han er 7 år eldre enn meg og.! jeg vil bare glemme han, men det er umulig. I natt hadde jeg drøm om at jeg fortalte at jeg liker han. han sa ingenting da. Jeg har ikke møtt han så mange ganger. kanskje mye når jeg var liten men ellers ikke. !

[waco]

Foreldrene til kong harald var jo fettere og kusiner. Kong olav og dronning maud tror jeg det var`??????