Får ikke sitte sammen med mannen i bryllupet

[Noli]

Heller eiesyk og småfurten enn fullstendig blottet for evne til å se ting fra andre sider enn sin egen.

Kunne ikke vært mer enig. Ser ikke et eneste godt argument for å splitte par, og jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier at jeg har mye lettere for å være sosial i en setting jeg føler meg trygg i, og i et bryllup der jeg ikke kjenner noen, hjelper det å ha mannen min der.

[miss~Audrey]

Oj, hva skal man i et selskap hvis man ikke klarer å omgås andre mennesker? Om man ikke klarer å tilpasse seg omgivelsene såpass at man kan ferdes ute i verden uten å ha mannen sin leiende i hånda til en hver tid burde man kanskje søke hjelp et sted?

Jeg visste ikke om denne skikken da jeg var i mitt første bryllup, men jeg klarer da å konversere med andre enn min kjære, og jeg reagerer da ikke med sinne og irritasjon over plassering ved et middagsbord. Jeg kan tross alt gjenforenes med kjæresten om noen timer..

Endret 3. juli 2009 av miss~Audrey

[Fresi]

Det gjør nok jeg og, men det er fordi jeg har en trygghet i fellesskapet med mannen min. Er jeg alene i den store skumle brudeverdenen blir jeg ofte mye stillere.

Den skumle brudeverdenen.

Vel, la oss si at det fullstendig katastrofale skjer, 2-3 par sitter og "gnur" på hverandre. Ødelegger det virkelig festen for resten av gjestene? Hva er dette behovet for å tvinge gjester til snakke med andre enn sin partner? Det er rasende morsomt med kommentarer om å være furten og eiesyk, men ingen har ennå komme med et godt argument for å splitte par. Hvem får en bedre fest av det?

Jeg tror ikke det er et behov for å være ond mot gjestene slik enkelte får det til å virke som her i alle fall. Det er vel mer grunnet i tradisjon og den enkeltes oppfatning av skikk og bruk, tenker jeg. Jeg synes ikke gnuring vil være noen katastrofe, men kanskje litt kjedelig? Som sagt synes jeg det er hyggelig å sitte sammen med partner selv, men hvis alle rundt meg utelukkende vil snakke med partneren sin ville jeg ha blitt litt skuffet, faktisk. Det kunne ha ødelagt festen en smule for min del, ja.

Men som sagt, jeg registrerer at det er vanligere og vanigere å ikke splitte, og det er vel fordi de fleste synes det er hyggeligst hvis man sitter med partneren sin, antar jeg. I alle fall hvis man ikke kjenner så mange. Jeg regner da med at man tar hensyn til de single og ikke plasserer dem sammen med de verste gnurerne.

[Vera Vinge]

Jeg har aldri vært i et bryllup hvor dette har blitt praktisert, men vet at det skjer. Nå har jeg ikke noe problem med å snakke med mennesker jeg ikke kjenner, men jeg ser ikke poenget med å tvangssosialisere heller. Jeg tenker at det kan være lurt å blande gjenger litt, men syns likevel at folk bør kunne få ha partneren ved siden av seg, når man vet at så mange ønsker det.

Endret 3. juli 2009 av Vera Vinge

[Fresi]

Heller eiesyk og småfurten enn fullstendig blottet for evne til å se ting fra andre sider enn sin egen.

Jeg ser helt klart at det er ubehagelig å sitte sammen med fremmede dersom man har sosial fobi, og jeg har ingenting i mot at man setter par sammen, tvert i mot. Samtidig synes jeg det var noen ganske overdrevne reaksjoner her som jeg ble litt overrasket over.

[Gjest nextlife]

Vel, la oss si at det fullstendig katastrofale skjer, 2-3 par sitter og "gnur" på hverandre. Ødelegger det virkelig festen for resten av gjestene? Hva er dette behovet for å tvinge gjester til snakke med andre enn sin partner? Det er rasende morsomt med kommentarer om å være furten og eiesyk, men ingen har ennå komme med et godt argument for å splitte par. Hvem får en bedre fest av det?

Ut fra mitt synspunkt blir det en bedre fest av å splitte par. Årsaken til dette mener jeg er at man setter sammen mennesker som ikke kjenner hverandre så godt fra før til en ny og interessant gruppe.

Man ivaretar samtidig de som av en eller anne grunn kommer til selskapet uten partner, og gir disse muligheten til ikke havne i en oppsamlingsgruppe av enslige.

Man skaper relasjoner på kryss og tvers av familie og vennegjeng, og det synes jeg er både viktig og fint i et bryllup.

Noen lenger opp nevnte at det ofte blir slik at når bordene brytes til kaffe havner man sammen med de man kjenner best, nærmeste familie o.l, og da er det bra at man tidligere i selskapet har skapt nye relasjoner og bekjentskap.

[Fresi]

Noen lenger opp nevnte at det ofte blir slik at når bordene brytes til kaffe havner man sammen med de man kjenner best, nærmeste familie o.l, og da er det bra at man tidligere i selskapet har skapt nye relasjoner og bekjentskap.

Det var jeg som skrev det, basert på egen erfaring. Jeg har vært i noen selskaper/bryllup der jeg har kjent svært få utover brudeparet, og da har det vært veldig fint at jeg har blitt kjent med tre-fire stykker gjennom den lange middagen.

[Vera Vinge]

Jeg vil forresten legge til at de fleste mennesker er da vel i stand til å snakke med andre, selv om de sitter ved siden av partneren? Jeg ville hvertfall synes det var unaturlig å sitte og prate med mannen min under hele middagen.

[Anglofil]

Oj, hva skal man i et selskap hvis man ikke klarer å omgås andre mennesker? Om man ikke klarer å tilpasse seg omgivelsene såpass at man ikke kan ferdes ute i verden uten å ha mannen sin leiende i hånda til en hver tid burde man kanskje søke hjelp et sted?

Jeg visste ikke om denne skikken da jeg var i mitt første bryllup, men jeg klarer da å konversere med andre enn min kjære, og jeg reagerer da ikke med sinne og irritasjon over plassering ved et middagsbord. Jeg kan tross alt gjenforenes med kjæresten om noen timer..

Det trenger vel da ikke å handle om at man ikke klarer å omgås andre mennesker? At jeg føler et stort ubehag ved å plutselig måtte stille helt alene i et stort selskap, betyr ikke at jeg ikke klarer f. eks få meg venner eller lignende i det daglige. Jeg føler bare meg veldig utilpass i slike settinger.

Å splitte par synes jeg er en uting, av den grunn at det kan være den trygge rammen noen trenger til å kunne delta på slike tilsettinger, slik at de tørr å gå gå videre - faktisk tørre å konversere med andre mennesker. Jeg fungerer godt jeg, i det daglige liv, men selskaper er noe jeg synes rett og slett er pyton, jeg klarer sjeldent å slappe av. Men jeg er jo med fordi jeg er der for de som skal feires, fordi jeg gleder meg på deres vegne. Når jeg da samtidig har kjæresten min rundt meg, synes jeg det er mye enklere å komme i kontakt med andre, for da har jeg den "back-up'en" jeg trenger i slike situasjoner. Det betyr jo ikke at jeg blir asosial? Tvert i mot så blomstrer jeg i situasjoner jeg føler meg trygg. Jeg er nok mye mer asosial i slike sammenhenger om man splitter meg bort fra de jeg er trygg på, fordi jeg føler meg utrygg og ensom.

Folk er forskjellige - det går an å få til begge deler, la folk sosialisere seg uten å nødvendigvis splitte opp parene.

Mvh Yvonne

Endret 3. juli 2009 av Yvonne

[Arkana]

Jeg tror ikke det er et behov for å være ond mot gjestene slik enkelte får det til å virke som her i alle fall. Det er vel mer grunnet i tradisjon og den enkeltes oppfatning av skikk og bruk, tenker jeg. Jeg synes ikke gnuring vil være noen katastrofe, men kanskje litt kjedelig? Som sagt synes jeg det er hyggelig å sitte sammen med partner selv, men hvis alle rundt meg utelukkende vil snakke med partneren sin ville jeg ha blitt litt skuffet, faktisk. Det kunne ha ødelagt festen en smule for min del, ja.

Jeg mener vel ikke at de er onde, men jeg undrer meg over valg av en tradisjon som ikke tilfører en fest noe. Det er rett og slett unødvendig. Poenget mitt er at ingen får en dårlig bryllupsfest om de havner sammen med sin partner (om du ikke har maks uflaks og har alle gnurerne på ditt bord, men sannsynligheten for det er vel heller liten), mens det sannsynligvis er i allefall noen som ikke får en spesielt hyggelig fest om de blir splittet.

[Arkana]

Det var jeg som skrev det, basert på egen erfaring. Jeg har vært i noen selskaper/bryllup der jeg har kjent svært få utover brudeparet, og da har det vært veldig fint at jeg har blitt kjent med tre-fire stykker gjennom den lange middagen.

Men det er da aldri bare deg og partneren på et bord uansett. Du har alltid anledning til å bli kjent med andre mennesker.

[Fresi]

Jeg mener vel ikke at de er onde, men jeg undrer meg over valg av en tradisjon som ikke tilfører en fest noe. Det er rett og slett unødvendig. Poenget mitt er at ingen får en dårlig bryllupsfest om de havner sammen med sin partner (om du ikke har maks uflaks og har alle gnurerne på ditt bord, men sannsynligheten for det er vel heller liten), mens det sannsynligvis er i allefall noen som ikke får en spesielt hyggelig fest om de blir splittet.

Jeg er helt enig i det du skriver om unødvendig tradisjon, å velge noe bare fordi det er tradisjon. Enkelte tradisjoner og skikk og bruk synes jeg likevel er av det gode, som for eksempel at man snakker med den man har til bords dersom vedkommende er fremmed. Noen gjør nemlig ikke det.

Jeg ble bare så overrasket at så mange syntes det var så uendelig fryktelig om par ble splittet, jeg trodde nemlig det var helt vanlig. Jeg har opplevd det så mange ganger at jeg har sett det som en hyggelig overraskelse dersom jeg har fått kjæresten min til bords.

[Fresi]

Men det er da aldri bare deg og partneren på et bord uansett. Du har alltid anledning til å bli kjent med andre mennesker.

Ikke hvis de gnurer.

[Gjest Elastica]

Jeg mener vel ikke at de er onde, men jeg undrer meg over valg av en tradisjon som ikke tilfører en fest noe. Det er rett og slett unødvendig. Poenget mitt er at ingen får en dårlig bryllupsfest om de havner sammen med sin partner (om du ikke har maks uflaks og har alle gnurerne på ditt bord, men sannsynligheten for det er vel heller liten), mens det sannsynligvis er i allefall noen som ikke får en spesielt hyggelig fest om de blir splittet.

Jeg synes det tilfører en fest noe. (Og sikkert flere med meg.) Av grunner nextlife refererer til lenger opp. Selv brukte vi veldig lang tid på å pønske ut bordplasseringen, det var få fulle onkler som skulle plasseres, men en del enslige. Tilbakemeldingen fra gjestene var at vi hadde full klaff med hensyn til bordkartet, alle var fornøyde og stemningen var bra.

Vi tok også hensyn til de som hadde ytret ønske om å sitte sammen. Ellers er det vanlig å plassere ekteparene ikke så langt fra hverandre, og det gjorde vi også.

Hos oss satt også foreldrene annenhver, (det vil si brudens far og brudgommens mor) og det er heller ikke helt vanlig har jeg skjønt.

[Gjest D-shol]

Jeg har bare lest 2 sider av denne debatten, men jeg blir faktisk kjempeoverrasket! Har aldri hørt om at det er uhørt, utenkelig, frekt og andre ting å splitta par før jeg begynte å lese bryllups-forumet her på KG for et par måneder siden.

Vi er ganske tradisjonelle mennesker og ser litt på tradisjonene, og i Skikk og bruk står det bl.a. "den eneste gangen ektepar skal sitte sammen, er i sine egne bryllup".

Vi har tenkt å splitte par, fordi vi begge mener det er dette som er vanlig, og fordi vi ikke vil plassere kun i gruppene "hans familie", "hennes familie", "hans venner" og "hennes venner". Vi skal imidlertid ikke sette par langt fra hverandre, nesten konsekvent rett ovenfor hverandre.

Jeg har vært i 5 bryllup de siste årene og i bare ett hadde de satt parene sammen.

En ting som gjør at vi splitter par er at vi tenker på de single også. I mange bryllup der parene sitter sammen ender de single i en liten klynge på en ende, som "fyllmasse" ved enslige onkler og barn eller noe lignedne. I det bryllupet jeg var i som satte parene sammen, var jeg omtrent den eneste single. Jeg satt midt blant 10 par og følte meg rimelig ensom der de satt og holdt hverandre i hendene og stirra i hverandres øyne under koselige taler og romantisk bryllupsstemning.

Synes absolutt at alle skal plassere folk slik de vil og selvfølgelig er slike ting som sosial angst en ting man skal ta hensyn til, men nå er det blitt sånn at jeg er redd for å gjøre som jeg vil i mitt eget bryllup fordi dere sier at da er jeg ond, frekk, og ikke minst bridezilla. Jeg er faktisk litt panisk for at folk skal si nei bare fordi de ikke får holde kjæresten sin i hånden fra de kommer til de drar.

Endret 3. juli 2009 av D-shol

[Gjest nextlife]

Storsinnet som jeg er tenker jeg at kanskje noen andre har mer behov for mannen min enn meg i akkurat det selskapet. Jeg har det alltid fint i selskaper, kan gjerne høre om brudens gammelonkel Anton sine åreknuter, eller småprate med stammende tenåringsnevø.

Endret 3. juli 2009 av nextlife

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes man skal respektere brudeparet ønsker. Har man veldig sosialangst går det jo ann å nevne dette, så man får sitte ved noen man kjenner godt. Siden jeg er singel selv, hadde jeg nok blitt glad dersom par var splittet opp når jeg var i bryllup.

[Arkana]

Jeg synes det tilfører en fest noe. (Og sikkert flere med meg.) Av grunner nextlife refererer til lenger opp. Selv brukte vi veldig lang tid på å pønske ut bordplasseringen, det var få fulle onkler som skulle plasseres, men en del enslige. Tilbakemeldingen fra gjestene var at vi hadde full klaff med hensyn til bordkartet, alle var fornøyde og stemningen var bra.

Da var dere kanskje veldig heldige. Når mange åpenbart ikke synes splitting av par er positivt i et bryllup tyder det jo på at å sette sammen gjester ikke er en kunst de fleste behersker i tillegg til at man ikke alltid kjenner gjestene sine så godt som man kanskje tror. Forøvrig tviler jeg på at jeg, om jeg hadde vært misfornøyd med bordplasseringen, hadde vært ærlig og sagt dette til brudeparet.

Jeg har fremdeles vanskelig for å tro at man får en dårlig bryllupsfest om alle par havner sammen. Sannsynligheten for at alle gnurere havner på samme bord med ett sosialt par er forsvinnende liten og jeg tviler på at dette har skjedd så ofte at dere har fått en konsekvent dårlig opplevelse av bryllupsfester med samlede par.

[Fresi]

Men det er da aldri bare deg og partneren på et bord uansett. Du har alltid anledning til å bli kjent med andre mennesker.

Ikke hvis jeg ikke kjenner noen og alle de andre er gamle venner eller kjærester og bare snakker med hverandre om hva de gjorde i ferien i forfjor. *opplevd*

Man kan kalle det vennegnuring.

Jeg synes det tilfører en fest noe. (Og sikkert flere med meg.) Av grunner nextlife refererer til lenger opp. Selv brukte vi veldig lang tid på å pønske ut bordplasseringen, det var få fulle onkler som skulle plasseres, men en del enslige. Tilbakemeldingen fra gjestene var at vi hadde full klaff med hensyn til bordkartet, alle var fornøyde og stemningen var bra.

Vi tok også hensyn til de som hadde ytret ønske om å sitte sammen. Ellers er det vanlig å plassere ekteparene ikke så langt fra hverandre, og det gjorde vi også.

Hos oss satt også foreldrene annenhver, (det vil si brudens far og brudgommens mor) og det er heller ikke helt vanlig har jeg skjønt.

Jeg har også opplevd veldig vellykkede bryllup/høytidelige selskaper der vertskapet åpenbart har jobbet knallhardt med bordplasseringen. Det setter man veldig, veldig pris på som gjest. Jeg har også opplevd splitting hvor partneren ble plassert i nærheten (skrått overfor, for eksempel) og det er jo kjempefint.

Jeg trodde forresten den plasseringen av foreldre du beskrev var vanlig, men det er veldig mulig at min skikk og bruk-kunnskap svikter litt her.

Endret 3. juli 2009 av Fresi

[Gjest Gjest_Viren_*]

Hm. Hvordan blir du kjent med folk hvis du ikke vil konversere med ukjente? Hva hvis ukjente vil konversere deg i et bryllup? Gir du dem en kald skulder og fortsetter å snakke med samboeren din som du har trumfet gjennom at du skal sitte sammen med?

Når man er ferdig med middagen kan man mingle, og bli kjent med andre hvis man ønsker det. Det er forøvrig ikke slik at selv om man sitter med partneren sin, så sitter man helt for seg selv og snakker ikke med andre.