Får ikke sitte sammen med mannen i bryllupet

[Gjest Elastica]

Det er slik tradisjonen er, at man skal bryte opp par (i alle fall ektepar, tidligere var det noe om at de som er gift skal brytes, de som ikke er det skal ikke brytes, men i dag når så mange er samboere, så forsvant jo den grensen da...) Det er dog vanligere og vanliger å ikke bryte opp par, men tradisjonelt sett så "skal" man altså gjøre det i bryllup.

Dette er riktig, Malama. I henhold til skikk og brukskal man plassere gifte hver for seg, mens de som bare er kjærester eller forlovet (slik det var i gamle dager) ble plassert sammen. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at det er slik.

Selv praktiserte vi bordplassering "med splitt", men jeg lot enkelte som hadde gitt uttrykk for at de ønsket å sitte sammen med ektefelle få gjøre det.

Jeg har opplevd begge deler i de bryllupene jeg selv har vært gjest i. Felles for alle er at de jeg kjenner fra Oslo har hatt "splitt"plassering, mens de i grisgrendte strøk har hatt plassering ved siden av hverandre.

Tilfeldig? Neppe!

Helt grusomt. Brudeparet må være onde mennesker.

Alt annet enn å bli hjemme er jo uaktuelt. Kanskje du bør ringe inn en bombetrussel under festen også.

[Gjest antigartner]

Jeg har vært i ganske mange bryllup etterhvert, og har inntrykk av at begge deler er omtrent like vanlig for tiden. Der vertskapet har valgt å splitte opp par, har de heldigvis brukt å ta hensyn, slik at alle får sitte ved siden av eller overfor i alle fall én de kjenner fra før. I noen tilfeller har dette ført til at samboerpar har hatt hver sin bordkavaler-/dame, men har sittet rett mot hverandre ved bordet.

Hvis brudeparet ikke er veldig vrange, vil de sikkert kunne ta slike hensyn hvis du kontakter dem med din bekymring på en taktfull måte.

[Trampe]

Jeg synes det er en uting å splitte par i bryllup. Et bryllup er ingen anledning for å tvinge folk til å lære seg smalltalk samme hvor nyttig det er i andre situasjoner. Endel av uttalelsene over her vitner om svært liten respekt for innadvendte mennesker. For utadvendte sosiale mennesker er det å sitte med partneren sin ingen hindring for å snakke med de andre ved bordet. For innadvendte mennesker, noen kanskje med sosial fobi, vil det å bli satt sammen med fremmede ikke nødvendigvis føre til at de er mer sosiale med andre, det kan tvert i mot bli en stressende situasjon som ikke akkurat gjør denne dagen til en positiv opplevelse. Å holde par sammen er derfor etter min mening den beste måten å sørge for en hyggelig fest uansett hvem man er.

Helt enig med deg, Arkana.

Vi splittet ikke par i vårt bryllup, det kunne ikke falt meg inn. Jeg dør ikke av å sitte sammen med andre enn mannen min, men jeg foretrekker da virkelig å sitte sammen med ham. Det betyr ikke at jeg ikke prater med andre rundt meg, så jeg synes rett og slett ingen av argumentene for splitting holder mål i det hele tatt.

[Rosalie]

Jeg har opplevd splitting av par ved to anledninger. Ved det ene bryllupet virket det som om brudeparet hadde gjort bordplasseringen på enklest mulig måte, ved å ha alle damenavn i en bolle og alle mannenavn i en annen, og trukket par helt vilkårlig. Jeg ble da sittende sammen med en gammelungkar som det ikke var vanskelig å skjønne hvorfor var gammelungkar, et barn og noen tenåringer. Jeg sa vel omtrent ikke et eneste ord under hele middagen, annet enn i røykepausene vi snek oss til (og de pausene ble ganske lange, da alle hadde stort behov for å sosialisere med noen det "gikk an" å sosialisere med).

I det andre bryllupet hvor vi ble splittet, hadde brudeparet gjort seg skikkelig flid med bordplasseringen. Jeg havnet med brudens tante, brudgommens bror og noen venner av brudeparet, og det var ikke ørens lyd å få, da det var som om vi hadde kjent hverandre i åresvis. Samboer havnet i "den internasjonale sonen", og fikk øvd seg på å simultanoversette taler til engelsk.

[Gjest Elastica]

I det andre bryllupet hvor vi ble splittet, hadde brudeparet gjort seg skikkelig flid med bordplasseringen. Jeg havnet med brudens tante, brudgommens bror og noen venner av brudeparet, og det var ikke ørens lyd å få, da det var som om vi hadde kjent hverandre i åresvis. Samboer havnet i "den internasjonale sonen", og fikk øvd seg på å simultanoversette taler til engelsk.

Dette bør være målet uansett hvilken metode man bruker. Det er også veldig vanlig å ha ektepar i rimelig nærhet til hverandre, selvom man ikke sitter helt ved siden av hverandre.

Bordplassering er en vanskelig kunst, og bær være noe man virkelig bruker tid på. Mye viktigere enn om serivettene matcher brudebuketten.

[Gjest nobilian]

Dette er riktig, Malama. I henhold til skikk og brukskal man plassere gifte hver for seg, mens de som bare er kjærester eller forlovet (slik det var i gamle dager) ble plassert sammen. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at det er slik.

Selv praktiserte vi bordplassering "med splitt", men jeg lot enkelte som hadde gitt uttrykk for at de ønsket å sitte sammen med ektefelle få gjøre det.

Jeg har opplevd begge deler i de bryllupene jeg selv har vært gjest i. Felles for alle er at de jeg kjenner fra Oslo har hatt "splitt"plassering, mens de i grisgrendte strøk har hatt plassering ved siden av hverandre.

Tilfeldig? Neppe!

***

Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle mulige obskure skikker og tradisjoner er like gangbare i dag.

Tidligere fantes ingen forståelse for sosial angst og lignende, fenomenet var ikke oppfunnet. Nå vet vi bedre.

Mange liker IKKE å bli presset til å sosialisere, uansett hva som var skikk og bruk i øvre Gudbrandsdal på 1740-tallet.

Brudepar som prioriterer en skikk de har lest om framfor hensynet til de gjestene som sliter i visse sosiale sammenhenger (statistisk sett fins slike i de fleste bryllup), er i beste fall ubetenksomme og i verste fall egoister.

Da er det kanskje ikke tilfeldig, som du sier, at de fleste slike bryllup feires i Oslo..

[Gjest Elastica]

***

Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle mulige obskure skikker og tradisjoner er like gangbare i dag.

Tidligere fantes ingen forståelse for sosial angst og lignende, fenomenet var ikke oppfunnet. Nå vet vi bedre.

Mange liker IKKE å bli presset til å sosialisere, uansett hva som var skikk og bruk i øvre Gudbrandsdal på 1740-tallet.

Brudepar som prioriterer en skikk de har lest om framfor hensynet til de gjestene som sliter i visse sosiale sammenhenger (statistisk sett fins slike i de fleste bryllup), er i beste fall ubetenksomme og i verste fall egoister.

Da er det kanskje ikke tilfeldig, som du sier, at de fleste slike bryllup feires i Oslo..

HAHA, nei, helt sant.

[LilleBille]

Jeg har vel snaut nok vært i et bryllup hvor parene ikke ble splittet - og synes det er helt normalt.

Jeg synes noe av hyggen ved sånne selskaper er å treffe nye mennesker - og som regel har jo vertskapet lagt ned et visst arbeid i å sette bordet sammen så folk skal ha det hyggelig.

[Jade]

Synes det er viktigere å plassere gjestene slik at de skal trives, ved å plassere de blant kjente/partner + sammen med ukjente som vi vet de har ting til felles med. Innadvente personer kan gjerne plasseres på bord med hyggelige utadvente som holder samtalen i gang.

Du får gjøre det beste ut av det. Og så får vi håpe at brudeparet har hatt vett til å plassere deg sammen med gjester som du blir fort blir kjent med og vil trives med.

[LadyGaga]

Uff, jeg skal i bryllup om ikke lenge og blir jeg plassert vekk fra samboeren/familie så er hele kvelden ødelagt for min del.

Slet med sosial angst i mange år og synes fortsatt det er vanskelig å komme i kontakt med nye mennesker. Spesielt da dette bryllupet er i utlandet og har hørt at den nye delen av familien ikke prater særlig bra engelsk.

Ikke noe jeg kommer til å gjøre den dagen jeg gifter meg (ser heller ann personene, enn å dele alle vilt).

[Furstina]

Jag förväntar mig faktiskt ATT de splittar par på ett bröllop!

För att man delar på par så man inte har sin man/fru till bords behöver inte betyda att de drar namn ur en skål.

Värdparet/brudparet som gör bordsplaceringen bör göra den så att man placerar gästerna så att alla har trevligt sällskap.

Man placerar musiker brevid de som gillar musik, sportintresserade brevid sportintresserade, man placerar den engelsktalande kusinen brevid folk som kan och törs prata engelska utan att vara besvärad etc.

Jag tycker att par placeras nära varandra, kanske snett över bordet men absolut inte ihop. Det är vad jag tycker är normalt och skick.

[Gjesten]

Tradisjonen for store selskaper (bryllup, 50-årsdag o.l.) er at alle par unntatt forlovede splittes opp. Altså søsken, kjærestepar, ektefolk splittes opp. Er man forlovet skal man få sitte sammen.

Aner ikke hvorfor det er sånn, men det er det visst.

[MarianneE]

da vi planla bryllupet vårt som stod i 2002 ble dette et tema.

Her i Grenland hvor hans familie er fra er dette med å splitte par bortimot ukjent.

Min familie er opprinnelig fra Trondheim, og er ukjent med noe annet enn å splitte.

Så hva som er vanlig avhenger kanskje av hvor man bor.

men helt ærlig....

Er det så veldig farlig den ene kvelden?

[Noli]

men helt ærlig....

Er det så veldig farlig den ene kvelden?

For mange er det jo faktisk det, og det er det som er poenget. Er man helt uten sosialforbi i noen som helst grad er det sikkert ikke farlig, men med mindre man VET med 100% sikkerhet at det er sånn for ALLE gjestene, bør man holde seg på den sikre siden. Det handler om å ta hensyn, og jeg kan bare ikke fatte hva som er viktig med å holde på sånne gamle normer at man er villig til å risikere at en eller flere av gjestene får en helt pyton kveld.

[Fresi]

Jeg har opplevd splitting både i Oslo og i grisgrendte strøk, jeg har opplevd å sitte sammen med kjæresten både i Oslo og i periferien. Sånn for å punktere eventuelle by og land-teorier. De siste bryllupene jeg har vært i har jeg blitt plassert sammen med kjæresten og dette har vært hos byfolk. Jeg tilstår at jeg synes det er hyggeligst.

De gangene jeg har vært splittet (:klø har det selvsagt vært mest vellykket når vertskapet har praktisert en nogenlunde gjennomtenkt bordplassering. Saken er at det er en del som ikke kan grunnleggende skikk og bruk. Noen menn vet for eksempel ikke at damen på hans høyre side er hans borddame og at han skal konversere henne, ikke snu seg med ryggen til og utelukkende skravle med noen han kjenner langt til venstre. Sånne ting. Er man heldig med bordkavaleren og/eller fyren på den andre siden, og/eller de tvers over, og/eller de på samme bord kan splitting være veldig hyggelig synes jeg. Har man sosial angst og blir plassert sammen med innadvendte fremmede er det sikkert ikke noe hyggelig i det hele tatt.

Men jeg er litt enig med Donpedro, smalltalk er noe man kan dra nytte av å kunne i mange sammenhenger.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd begge deler, men det vanligste i de bryllupene jeg har vært er at man sitter sammen som par. Det trenger ikke være en udelt fornøyelse det heller da - jeg har i hvert fall opplevd at parene rundt oss blir sittende så mye i sin egen boble, ikke fordi de er så forelska, men kanskje fordi de (som mange av oss, meg inkludert) også har en viss motstand mot denne omtalte smalltalken og sosialiseringen at jeg har opplevd det som ganske ekskluderende og avvisende når vi har vært totalt ukjente for hverandre. Det ER tross alt høflig og hyggelig å i det minste utveksle noen setninger med de rundt seg underveis? Selv om jeg sitter sammen med samboern min synes i hvert fall jeg at i en sosial setting som et bryllup, bør en kunne snakke litt med de rundt seg og få et, om ikke annet, overflatisk inntrykk av hverandre... Å komme som "vedheng" i bryllupet til den andres familie eller venner, og så ikke få kontakt med ryggen til de rundt seg engang, det er veldig lite morsomt.

I det bryllupet hvor vi ble splittet, satt vi så nær ovenfor hverandre at vi kunne snakke med hverandre (noe som nok var greit for samboern min som ikke kjente noen), mens de øvrige rundt meg var dels bekjente og dels ukjente, men i omtrent samme alder og "vennesituasjon". Det fungerte kjempefint, og var vel så hyggelig som å sitte sammen som par - og mye hyggeligere enn de minst sosiale ovenfor nevnte opplevelsene vi har hatt. Så splitting i seg selv har jeg ingenting i mot Men jeg synes en bør ta hensyn til hvordan man blir fordelt - det hadde antagelig ikke vært like moro å bli sittende helt "alene" sammen med døvhørte gamle onkler og andre hvor det er liten sannsynlighet for at man kan få i gang en samtale.

[Gjest nextlife]

Jeg har opplevd begge deler i de bryllupene jeg selv har vært gjest i. Felles for alle er at de jeg kjenner fra Oslo har hatt "splitt"plassering, mens de i grisgrendte strøk har hatt plassering ved siden av hverandre.

Tilfeldig? Neppe!

Jeg er fra de såkalt mer grisgrente strøk og praktiserte splitt og hersk i vårt bryllup.

Jag förväntar mig faktiskt ATT de splittar par på ett bröllop!

För att man delar på par så man inte har sin man/fru till bords behöver inte betyda att de drar namn ur en skål.

Värdparet/brudparet som gör bordsplaceringen bör göra den så att man placerar gästerna så att alla har trevligt sällskap.

Man placerar musiker brevid de som gillar musik, sportintresserade brevid sportintresserade, man placerar den engelsktalande kusinen brevid folk som kan och törs prata engelska utan att vara besvärad etc.

Jag tycker att par placeras nära varandra, kanske snett över bordet men absolut inte ihop. Det är vad jag tycker är normalt och skick.

Signerer helhjertet Furstina

Jeg ser overhodet ikke problemet med å splitte par. Man får sosialisert hele selskapet på en bedre måte enn om alle skal sitte å gnu på sin partner, ikke minst slipper man å måtte plassere alle single, gamle enker og fjortissøskenbarn i en og samme haug (dette er jo et stadig tilbakevendende tema her på forumet).

Endret 3. juli 2009 av nextlife

[Gjest Elastica]

Jeg har opplevd splitting både i Oslo og i grisgrendte strøk, jeg har opplevd å sitte sammen med kjæresten både i Oslo og i periferien. Sånn for å punktere eventuelle by og land-teorier. De siste bryllupene jeg har vært i har jeg blitt plassert sammen med kjæresten og dette har vært hos byfolk. Jeg tilstår at jeg synes det er hyggeligst.

Fillern. Jeg som trodde jeg hadde god stattestikk.

[Gjest Gjest_Viren_*]

Jeg forstår ikke poenget med å splitte par. I mitt bryllup ønsker jeg at gjestene skal ha det bra, ikke grue seg fordi de ikke får sitte sammen med partneren sin (noe jeg anser som helt innlysende at man skal få lov til). Jeg hadde ikke godtatt å bli plassert et annet sted en samboeren min, og hadde gitt beskjed om dette til brudeparet. Et bryllup er IKKE dagen til å tvinge andre til å konversere med mennesker de ikke kjenner, men en dag hvor alle skal kose seg og feire de som har giftet seg.

[Gjest nextlife]

Jeg forstår ikke poenget med å splitte par. I mitt bryllup ønsker jeg at gjestene skal ha det bra, ikke grue seg fordi de ikke får sitte sammen med partneren sin (noe jeg anser som helt innlysende at man skal få lov til). Jeg hadde ikke godtatt å bli plassert et annet sted en samboeren min, og hadde gitt beskjed om dette til brudeparet. Et bryllup er IKKE dagen til å tvinge andre til å konversere med mennesker de ikke kjenner, men en dag hvor alle skal kose seg og feire de som har giftet seg.

Jeg synes vel ikke man er i posisjon til å forlange noe slikt når man blir invitert i bryllup, eller forsåvidt noen som helst slags selskap.