Venninna mi har sykt negativ tankegang

[Jentepusen]

For en tid tilbake hjalp jeg ut to venninner ("birte" og "venninna", dem kjente ikke hverandre men begge trengte noen å dele leilighet med. Så dem flyttet inn sammen.

Den ene venninnen min har en ekstrem negativ tankegang, som bare blir værre og værre.... og jeg vet ikke mine arme råd. Jeg har kjent henne siden barndommen.

At hun er overvektig og har dårlig selvtilit hjelper lite og hun er sykt opptatt av hva alle andre tror om henne og det hun gjør. En periode virket det som ting gikk fremover med henne, men nå syntes jeg ting bare har snudd. Jeg vet også at hun går på anti depresiva.

Her om dagen måtte jeg komme å "megle" mellom dem da det hadde oppstått problemer med husholdet. Det ordnet seg sånn ok, men en del ting sjokkerte meg på hvordan hun tenker og lurer på om dette er normalt, og hva dere mener :

Den dagen jeg hadde avtalt å komme å hjelpe å¨snakke om ting, kom jeg inn døra før venninna. Da stod jeg og "birte" og snakket på kjøkkenet. Jeg skulle finne et glass og saft. Da tikket det inn sms fra venninna at: passer det dårlig at jeg kommer? sitter nede og hørte jeg var jævelig hørte alt pga veranda døra er oppe

Hva i h..... vi har ikke snakket om henne i det hele tatt. jeg ignorerte smsn og hun kom inn etterhvert. Jeg turte ikke vise denne smsn til "birte".

Hun er veldig nøye på hvordan ting er rundt seg sånn materielt sett (i huset). Når man bor 2 sammen slik dem gjør i en leilighet er dette ikke lett alltid, nå begge har sine møbler. Venninna mi kommer fra et hus med masse ting, og "birte" hadde kommentert at hun hadde veldig mye ting og at alt fikk ikke plass i hyllene i stua osv... nå hadde hun sagt at, ja da selger jeg tingene for dem er så stygge. (hun mente da at "birte" hadde rakt ned på henne og tingene hennes og sagt dem var stygge.

Jeg har aldri reagert på møblene/ utseende på dems leilighet, men hun mente da at hun var flau for å ta med folk hjem pga at ting ikke "matchet".. ????? Og spessielt at spisestua var STYGG, dette sa hun rett ut.... Men spisestua er helt ok den, hvertfall i mine øyne. Enkelt og hvitmalt og ikke minst praktisk - som hun andre sa: dette stod her når jeg flyttet inn og hørte med leiligheten. Hun gidder ikke bruke mye penger på spisestue når hun ikke vet hvor livet går henne i fremtiden....

Hun hadde til og med sagt til venninnene som var på besøk en gang at, ja stilen her er ikke meg så dere får unskylde (hun unskylder for absolutt alt) - og det er "birte" sine lysestaker og dem er skikkelig stygge. - Og det værste av alt var at dette hørte "birte" selv om hun var i dusjen (noe hun har valg å holde kjeft om helt til nå). Dette kom frem under meglinga og venninna innrømte glatt at hun hadde sagt dette, for det var dette hun mente - at dem var stygge. Skjønner ikke hun selv at hun også kan såre folk?

Og kles tørke stativ, dette hører vell normalt med i huset av og til? Det er vell ikke noe å være flau over? For "birte" hadde heng opp tøy til tørk før hun gikk og venninna mi hadde kommet hjem med folk, da hadde hun bare "stappet" det inn på "birte" sitt rom (døre gikk nesten ikke å åpne)..... for man kunne jo ikke ha sånt synlig når venninner kom inn døra?

Jeg spurte, ja hva tenker du når du kommer på besøk til meg? At jeg har det stygt, for hos meg er det ikke alt som matcher. jeg må tenke praktisk med det lille jeg har, er single og leier... Nei hadde hun svart, ,hun tenkte ikke slik når hun gikk ut til folk..... Så hun tenker på hva alle andre tenker, selv om hun selv ikke tenker slik, eller tørte hun bare ikke innrømme det.... hm

Også et vist punkt under meglinga, trakk venninna seg litt sammen og sa at hun orket ikke mere... følte hun besvimte, orket ikke å bli tråkket på mere.... (når birte var i en tlf) da sa jeg at her var det ingen som tråkket på noen, men at litt kritikk må en tåle - hun slenger jo kritikk etter birte, hun må jo tåle å få litt igjen... , og i denne sammenheng var det ikke krangling, kun prat....

Så var det turen vi 3 skulle på i sommer, da sa hun plutselig at hun trodde det var best at hun ikke ble med. At hun var for tjukk osv.... så kom det frem, hvertfall slik hun sa det: At "jarle" en type hun "dater" (blant alle andre menn) hadde sagt at han mente hun ikke burde reise for da ville bare "birte" krangle med henne. Så sitter hun å sier at, det er ikke pga deg jeg ikke vil være med. (men ser ut til nå at hun vil være med likevell)

Det var da jeg sa at du må ikke høre på alle..... Men det virker til som til tider at det er det hun gjør!!! Fustrerende,,,,,

Og hele tiden kommer hun med komentarer med negative ting om seg selv, og selfølgelig svarer vi at nei det stemmer ikke, du er jo søt, flink osv. akkurat som hun trenger å høre at hun er søt og flink hele tiden!!! Jeg får snart lyst å si meg enig i henne med tingene hun sier..... For nå begynner hun å bli en veldig vanskelig venninne å være rundt...

Kan noen gi råd?

[dandy]

Hvis venninnen din er deprimert så er det ganske vanlig å være veldig fokusert på seg selv og ikke flink til å ”se” andres behov. Jeg var veldig nær en venninne som var deprimert da jeg var yngre og endte til slutt med å bryte med henne. Det var for krevende. Vi tok opp kontakten når hun fikk det litt bedre, og er gode venner i dag.

En annen venninne av meg som var deprimert og suicidal en periode har fortalt meg at det beste en gjør for den som har en depresjon er å ikke gi dem spesialbehandling. Ikke dull med henne, om hun sier slemme ting, fortell henne at hun sårer deg, eller ”Birte”. Gi henne normale reaksjoner på oppførselen hennes. Og ikke godta at hun legger ord i munnen deres når hun mener dere kaller tingene hennes stygge.

.Det høres ut som om dere har taklet det fint med meglingen deres, men det virker jo ikke som direkte beskjeder hjelper så godt? Jeg hadde ikke orket å bo med en som har det så vanskelig med seg selv. Uansett hvordan man reagerer blir det utrolig slitsomt i lengden.

[Kosepus]

Jeg er enig med dandy i beskrivelsen av folk som er deprimerte. Jeg har selv noen i nær familie som har vært plaget med psykiske problemer i mange år, og kjenner igjen alle tegne på urasjonell oppførsel. Det er en kjennsgjerning at folk med psykiske plager blir mer egoistiske, alt dreier seg om dem og deres liv og mye av ting som blir sagt blir enten misforstått eller tatt opp i verste mening. Det er slitsomt å forholde seg til dette i lengden, men man vil jo gjerne prøve når den er noen en er glad i. Men det er en grense for hva familie og venner kan gjøre. Når ting blir sånn som med din venninne er det kanskje profesjonell hjelp som skal til?

Min erfaring er i hvert fall at en i lengden blir utslitt av å måtte forholde seg til andres problemer over tid. Jeg måtte selv bryte kontakten med mitt familiemedlem en stund, for det gikk ut over min livskvalitet. Nå har vi kontakt igjen, men jeg holder avstand for hun er kronisk plaget og vil hvis hun får lov vil hun "bruke meg opp" på nytt. Jeg har vel egentlig ingen konkrete råd til deg, for alle tilfeller er forskjellige. Det eneste jeg kan råde deg til er å ta vare på deg selv og trekke deg unna når du blir sliten av situasjonen. Lykke til