Er det ingen som holder avtaler lenger?

[Gjest Gjest_Sviktet_*]

Må bare lufte en frustrasjon jeg har hatt en stund. Synes nemlig det virker som om det går inflasjon i å si ja til å finne på noe, men når det kommer til stykket, er det ikke interessant likevel.

Da er det gjerne slik at de egentlig ikke har noen grunn til å trekke seg, bare "føler ikke for det akkurat i dag, men vi tar det igjen", eller "er litt trøtt", "orker ikke", "vil heller være hjemme". Avlysningen kommer selvfølgelig rett før, så man ikke har mulighet til å finne på noe annet, finne noen andre som kan, og bare ender opp alene.

Utrolig irriterende når man har planlagt noe ei lang stund, har sagt nei til andre tilbud, og så kommer avlysningen midt i fleisen kvelden før.

Er det bare sånn man må godta i disse "alltid tilgjengelig"-tider? Jeg synes det vitner om lite respekt for andre menneskers tid, og begynner å tenke at de som gjør det ofte egentlig ikke er særlig gode venner.

Noen som har erfaring med å konfrontere venner med dette?

Jeg er i midten av 20-årene, og de vennene jeg tenker på er stort sett alle single og har ikke barn, så den unnskyldningen har de heller ikke.

[Kiyo]

Hadde selv blitt gruelig fornærmet hvis jeg ble behandlet slik, og sagt klart ifra til disse vennene at fritiden min ikke er noe de kan vimse fram og tilbake med.

Har selv hatt et par av de vennene som hele tiden ombestemte seg. Ene dagen var det ikke mulig for dem å bli med på noe vi hadde planglagt uker i forveien og andre dagen kunne de plutselig være med igjen og slik gikk ting fram og tilbake hele tiden. Nå ser jeg de ikke oftere enn når de inviterer meg til noe som skjer innenfor en time. Uforutsigbarheten deres får de ta ansvar for selv og ikke la meg lide for ga jeg de beskjed om.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er respektløst, selv om de sikkert ikke mener det sånn. De lever bare i sin lille verden og evner ikke å sette seg inn i andres situasjon. Jeg gidder ikke ha sånne venner.

[Gjest Iah]

Jeg har kuttet ut en venninne av blant annet denne grunnen, fryktelig irriterende og respektløst.

[bubbissa]

Dette er en uting! Det er gjerne de samme som går igjen på det området-

jeg er selv en som stort sett alltid holder avtaler, nesten uansett hva det er.

Synes det har med tillit å gjøre også.

Sånne ubestemte folk er vanskelig å vite hvor man har. Om man prøver å få dem til å bestemme seg, og si "definitivt" ja eller nei, så blir de sure! Man skal liksom ikke komme her å bestemme over dem. Syns det bare blir verre med årene---

[Gjest Gjest]

Godt å høre at det ikke bare er meg som irriterer meg. Hadde en 'kjæreste' en gang som syntes det var så viktig å være impulsiv. Javisst! Resulterte stort sett i at jeg holdt helgene mine åpne, sånn i tilfelle, og endte stort sett opp med å sitte alene. Han syntes aldri vi hadde en 'avtale'. Vet ikke hva som skulle til, jeg. Skriftlig i tre eksemplarer, eller?!!! At han sa at han skulle komme om kvelden i det han gikk ut av døra mi på formiddagen, var visst ikke en avtale i hans verden. Men den ENE gangen jeg la andre planer for helgen fordi jeg var LEI - ja, da ble det huskestue da! Nå er han X !!!!

[Gjest Gjest_Trulte_*]

Må bare lufte en frustrasjon jeg har hatt en stund. Synes nemlig det virker som om det går inflasjon i å si ja til å finne på noe, men når det kommer til stykket, er det ikke interessant likevel.

Da er det gjerne slik at de egentlig ikke har noen grunn til å trekke seg, bare "føler ikke for det akkurat i dag, men vi tar det igjen", eller "er litt trøtt", "orker ikke", "vil heller være hjemme". Avlysningen kommer selvfølgelig rett før, så man ikke har mulighet til å finne på noe annet, finne noen andre som kan, og bare ender opp alene.

Utrolig irriterende når man har planlagt noe ei lang stund, har sagt nei til andre tilbud, og så kommer avlysningen midt i fleisen kvelden før.

Er det bare sånn man må godta i disse "alltid tilgjengelig"-tider? Jeg synes det vitner om lite respekt for andre menneskers tid, og begynner å tenke at de som gjør det ofte egentlig ikke er særlig gode venner.

Noen som har erfaring med å konfrontere venner med dette?

Jeg er i midten av 20-årene, og de vennene jeg tenker på er stort sett alle single og har ikke barn, så den unnskyldningen har de heller ikke.

Hadde faktisk det problemet til tider selv med andre single venner i min single periode, merkelig det der. Det er irriterende at man først beslaglegger en person for deretter å kaste en over båten, for man rekker som du sier ikke alltid å finne noen andre å være med. Det er veldig respektløst og jeg hadde ikke tatt initiativ til noe ved en senere anledning. En gang, ja, men ikke flere ganger!

[Gjest firer]

jeg har avlyst i siste liten flere ganger:/

har en kronisk sykdom som gjør at formen kan variere på timen, så derfor prøve jeg å unngå faste avtaler som "betyr mye".

de fleste vet om dette, og det er sjeldent det skjer. jeg pleier bare å lage "vi ser hva som skjer" avtaler, og sørger for at flere skal dukke opp slik at den andre ikke blir alene.

men det er veldig kjipt å avlyse ja, for man vil jo veldig gjerne delta.

synes ellers det er veldig uhøflig å avlyse uten noen god grunn, og jeg gjør det aldri selv.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg hater når noen avlyser avtaler på den måten. Man er jo gjerne innstilt på å finne på noe, og da er det ikke alltid så lett å finne noe annet å gjøre.

[Bahia]

Jeg har ei venninne som er slik. Utrolig irriterede! Hun kan sjelden gi et skikkelig svar om hun kommer på besøk osv.

Det er hele tiden "vi ringes og avtaler nærmere" og når jeg spør om det blir noe av treffet, så skal hun treffe noen andre venninner (selvfølgelig avtalt ETTER jeg har spurt henne om noe).

[Ethereal]

Noen dager føler man bare ikke for å møte andre mennesker, og da kan jeg godt forstå at man avlyser i siste liten. Men dette gjelder som engangstilfelle. Det er uakseptabelt når det gjentar seg gang etter gang.

Har selv akkurat blitt "dumpet" på den måten, og jeg må si det er utrolig kjedelig. Hvertfall når man har bestemt seg for å gjøre noe spesielt. Er ikke lett å heve seg over det og ikke tenke så mye på det, da. Man har mest lyst til å kjefte på personen.

[Gjest gjestdeluxe]

Synes nemlig det virker som om det går inflasjon i å si ja til å finne på noe, men når det kommer til stykket, er det ikke interessant likevel.

Da er det gjerne slik at de egentlig ikke har noen grunn til å trekke seg, bare "føler ikke for det akkurat i dag, men vi tar det igjen", eller "er litt trøtt", "orker ikke", "vil heller være hjemme". Avlysningen kommer selvfølgelig rett før, så man ikke har mulighet til å finne på noe annet, finne noen andre som kan, og bare ender opp alene.

Jeg forstår at det er veldig irriterende. Spesielt når grunnen er at de bare ikke orker.

jeg kan selv være en som avlyser en avtale like før, fordi det dukket opp noe annet...men det er mest i stressede perioder der det er lett å si "ja" til å treffes, for jeg vil jo være høflig, så gaper jeg over for mye og vil ikke likevel når den dagen kommer.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Sånt er fryktelig irriterende. Jeg og ei venninne hadde avtalt å dra på telttur sammen for noen uker siden. Vi hadde snakket om hva vi skulle gjøre, og begynt å planlegge dette. Jeg hadde allerede begynt å pakke, og så kom morgenen da vi skulle dra. Da sendte hun plutselig en melding om at hun ikke skulle bli med på det alikevel. Jeg ble skikkelig irritert og sa akkurat hva jeg mente. Hun beklaget, men det virket ikke som hun brydde seg stort. Jeg dro bare alene. Heldigvis er jeg ganske selvstendig av meg, og jeg hadde en fin tur selv om ikke "venninna" mi ble med

[guttemann]

Jeg synes det er et større problem at det er umulig å få til skikkelige avtaler lenger. Alt skjer på sms/msn/face ti minutter før det starter, for ingen orker å planlegge hva de skal i morgen. ("Det må vi prøve på", "det kunne vært fett", "det hørtes moromt ut" etterfulgt av "snakkes i morgen da" og hvem-sender-meldinger-til-hvem-eller-lager-noen-en-event-på-face-diskusjonen...)

Ikke at det ikke er kjipt å avlyse, men for at det skal skje må det nesten foreligge en avtale først.. Og det skjer heller sjelden.

[Gjest Gjest_Sviktet_*]

Sånt er fryktelig irriterende. Jeg og ei venninne hadde avtalt å dra på telttur sammen for noen uker siden. Vi hadde snakket om hva vi skulle gjøre, og begynt å planlegge dette. Jeg hadde allerede begynt å pakke, og så kom morgenen da vi skulle dra. Da sendte hun plutselig en melding om at hun ikke skulle bli med på det alikevel. Jeg ble skikkelig irritert og sa akkurat hva jeg mente. Hun beklaget, men det virket ikke som hun brydde seg stort. Jeg dro bare alene. Heldigvis er jeg ganske selvstendig av meg, og jeg hadde en fin tur selv om ikke "venninna" mi ble med

Ja, den der har jeg også opplevd. Det er egoisme av verste sort. Kan de virkelig ikke sette seg inn i en annen persons situasjon, at man blir forbanna når ting blir avlyst/går i vasken? At de ikke bryr seg er nesten det verste.

Når jeg virkelig må avlyse noe, er jeg genuint lei meg og beklager. Liker ikke at ting går utover andre. Usj... må nok bli mer ego.

Når sant skal sies er det ganske mange som ALDRI tar initativ til noe som helst, og som bør prise seg lykkelige over at de har "venner" som gjør det for dem, gang på gang. Håpløst. Kanskje på tide å finne seg nye venner med litt guts...men hvor er de? Har flyttet litt rundt i landet og har sett tendensen til at ingenting kan planlegges og at alt kan avlyses overalt.

[Gjest Gjest]

Huff, jeg er så enig! Det er veldig vanskelig å få i stand avtaler - og når man tror man har en avtale, så har man visst ikke det allikevel - og det får man vite på et veldig dårlig tidspunkt.

Dette med kronisk sykdom er forståelig. Hadde en venninne som sleit mye og hun avlyste treffene våre noe sånt som halvparten av gangene - i siste liten. Og jeg forsto det og syntes det var greit. Men så ble JEG syk. Hun er visst en sånn type som finner på å ville treffe meg på lørdag kveld mellom åtte og ti på kvelden og tror at jeg synes det er kjempefint. Men, men, denne gangen hadde vi avtalt å møtes på cafeen på sykehuset. Jeg hadde kreft av alle ting. Var på slutten av behandlingen og kjempesliten. Den dagen viste det seg at jeg både skulle stråles, skulle til lege og også snakke med sykehusprest. Jeg fant ut et par dager i forveien at jeg ikke ville orke å treffe henne den dagen og kanselerer med forklaring. Fikk 'ok' tilbake og har aldri hørt noe mer fra henne.

Joda, det er fint å ha "venner".

[Gjest Kvinge]

Dette med å avlyse avtaler er noe jeg begynte å oppleve etter at jeg flyttet til byen. Noe som også er veldig vanlig, noe jeg ikke er vant til, er at venninner tar med seg venninner på avtalen.

Og "vi ser hva som skjer.." "tar det som det kommer.. "

Grensa mi gikk da jeg måtte omplassere hunden min, og spurte ei "god" venninne om hun kunne tenke seg å bli med, for jeg visste ikke om jeg ville klare det alene. "Jeg vet ikke helt, vet ikke hva som skjer den dagen. Vi bare ser det ann..." Da ble jeg sint. Jeg føler en sånt spørsmål er et enkelt ja/nei spørsmål. Enten kan man, eller så kan man ikke. Dagen før jeg reiste med bikkja tok hun kontakt, og lurte på når vi skulle dra. Uten at hun hadde sagt noe videre om saken. Da hadde jeg allerede laga en annen avtale, men da ble hun sur.

Jeg synes det er litt irriterende når man har avtalt en "date" med en venninne, bare oss to, og venninna tar med flere. Jeg sliter psykisk, det er derfor ikke alle dager jeg orker å forholde meg til nye folk. Dette vet venninnene. En ting er hvis de sier i fra, eller spør om vi skal høre med XX om hun også vil bli med. Men det blir alltid sånn 1/2 time før jeg kommer "forresten, XX blir også med, greit for deg eller?" Føler ikke jeg kan si nei da...

Nei jeg synes det er hardt å forholde seg til mennesker som oppfører seg slik.. Problemet for meg er at jeg ser jeg tar over denne adferden. Det skal jeg jammen meg skjerpe meg på!

[Queen B]

Må bare lufte en frustrasjon jeg har hatt en stund. Synes nemlig det virker som om det går inflasjon i å si ja til å finne på noe, men når det kommer til stykket, er det ikke interessant likevel.

Da er det gjerne slik at de egentlig ikke har noen grunn til å trekke seg, bare "føler ikke for det akkurat i dag, men vi tar det igjen", eller "er litt trøtt", "orker ikke", "vil heller være hjemme". Avlysningen kommer selvfølgelig rett før, så man ikke har mulighet til å finne på noe annet, finne noen andre som kan, og bare ender opp alene.

Utrolig irriterende når man har planlagt noe ei lang stund, har sagt nei til andre tilbud, og så kommer avlysningen midt i fleisen kvelden før.

Er det bare sånn man må godta i disse "alltid tilgjengelig"-tider? Jeg synes det vitner om lite respekt for andre menneskers tid, og begynner å tenke at de som gjør det ofte egentlig ikke er særlig gode venner.

Noen som har erfaring med å konfrontere venner med dette?

Jeg er i midten av 20-årene, og de vennene jeg tenker på er stort sett alle single og har ikke barn, så den unnskyldningen har de heller ikke.

Eksen min var en slik person som ville avlyse avtaler i siste øyeblikk. Han kunne være sammen med meg dagen før, men sa aldri ett ord at han hadde tenkt å utebli. Hans metode var å sende en sms i siste øyeblikk, så unnlate å ta telefonen når jeg ringte tilbake for å høre hva dette tullet var.

Dette drev han med regelmessig og tilslutt dumpet jeg ham pga denne respektløse oppførsel.

Han hadde ingen respekt for MIN tid eller at jeg hadde brukt mine penger på å kjøpe billetter osv.

Jeg konfronterte ham med dette, og fikk til svar: at han sa "ja" til alle mine forslag -og dukket ikke noe bedre opp i mellomtiden-, ville han bli med meg. Fikk han et bedre tilbud, avlyste han i siste øyeblikk for meg.

Det er ikke annet enn repeskløst oppførsel og temmelig barnslig og frekt, spør du meg.

[Gjest Gjest_Sviktet_*]

Eksen min var en slik person som ville avlyse avtaler i siste øyeblikk. Han kunne være sammen med meg dagen før, men sa aldri ett ord at han hadde tenkt å utebli. Hans metode var å sende en sms i siste øyeblikk, så unnlate å ta telefonen når jeg ringte tilbake for å høre hva dette tullet var.

Dette drev han med regelmessig og tilslutt dumpet jeg ham pga denne respektløse oppførsel.

Han hadde ingen respekt for MIN tid eller at jeg hadde brukt mine penger på å kjøpe billetter osv.

Jeg konfronterte ham med dette, og fikk til svar: at han sa "ja" til alle mine forslag -og dukket ikke noe bedre opp i mellomtiden-, ville han bli med meg. Fikk han et bedre tilbud, avlyste han i siste øyeblikk for meg.

Det er ikke annet enn repeskløst oppførsel og temmelig barnslig og frekt, spør du meg.

Herregud, er det mulig?!! Høres ut som en stor drittsekk etter min mening. Håper ikke du var lenge sammen med han. Respektløst å behandle andre mennesker på den måten!

[Gjest Gjest_Sviktet_*]

Nei jeg synes det er hardt å forholde seg til mennesker som oppfører seg slik.. Problemet for meg er at jeg ser jeg tar over denne adferden. Det skal jeg jammen meg skjerpe meg på!

Bra denne tråden kan være en vekker. Jeg tror mange som aldri tar initativ til noe selv kanskje ikke ser at det er et problem når de som inviterer til noe blir droppet, for de har ikke opplevd det selv? Frekt er det uansett. Jeg skal bli flinkere å si i fra, så får det heller være om de det gjelder trekker seg unna. Kanskje de ikke er verdt å bruke tid på...