Livets datter Skrevet 31. juli 2003 #1 Skrevet 31. juli 2003 Etter nøye overveielse har jeg bestemt meg for å dele en bit av hverdagen min med dere, og jeg velger å gjøre dette som Livets datter, og ikke som anonym! I februar i år skrev jeg dette innlegget: Om å ha en elsker, litt på bakgrunn av at jeg hadde møtt en mann som jeg var veldig mye sammen med. Vi hadde det veldig gøy sammen, selvom vi på mange andre områder var forskjellige. Poenget var at jeg da kanskje ikke var helt klar for noe alvorlig. Meningen var heller ikke at det skulle bli det. Men nå, nesten et halvt år senere, er vi om mulig enda mere sammen på fritiden enn før. Vi er faktisk sammen hver eneste dag. Vi handler felles mat, spiser felles middag, griller med naboene hans, går ut med naboene, leier film sammen. Kort fortalt; vi gjør ALT sammen. Jeg er blitt veldig glad i denne mannen, og vi trives godt sammen. Men innerst inne blir jeg ikke kvitt denne følelsen av panikk! Skal jeg tørre igjen? Er han "the one"? Hva om ditt? Hva om datt? Tenk om... osv. Er vel egentlig bare redd for at ting skal skjære seg igjen, og ende opp med å ha "kastet bort" enda flere år på et bomskudd. Hvordan vet man at man bør satse? Bare vet man? Vel, dette var litt under huden på Livets datter... Kom gjerne med kommentarer/erfaringer.
Joplaya Skrevet 31. juli 2003 #2 Skrevet 31. juli 2003 Kaste vekk flere år på et bomskudd? Hva om han ikke er et bomskudd - men det vet du ikke før du har prøvd? Hva om det er dette bomskuddet som skal til for å treffe en bedre blink enn den blinken du hadde truffet hvis du ikke hadde brukt tiden på dette bomskuddet? Hva om blinken blir et bomskudd og bomskuddet egentlig er blinken? Ehhh, ble det forståelig? Har dere snakket om dette forresten? Om hvor mye dere gjør sammen? Hva dere gjør sammen har vel i grunnen ikke så mye å si, men hva dere føler for hverandre. Hva føler du for han? Hva føler han for deg? Tror svarene ligger der et sted.
Gjest Liten Skrevet 31. juli 2003 #3 Skrevet 31. juli 2003 Innlegget slettet - på trykk ble det litt for personlig
Kittie Skrevet 31. juli 2003 #4 Skrevet 31. juli 2003 "Går du gjennom livet med svette hender, kan det fort glippe for deg"...Dette syntes jeg er et flott ordtak, og noe de fleste burde legge seg på minne. Har opplevd litt forskjellig jeg og, men velger fremdeles å være optimist! Og å stole på mine omgivelser, uten det tror jeg ikke noen av oss kommer langt. Hvis alt føles rett ikke la panikken stoppe deg, ta en sjanse...vi skal huske fortiden, men ikke leve etter den! Mener nå jeg da...dessuten kan det hjelpe å se på tidlige hendelser som erfaringer rikere, ikke bare som dårlige. Eller?
Livets datter Skrevet 31. juli 2003 Forfatter #5 Skrevet 31. juli 2003 ...vi skal huske fortiden, men ikke leve etter den! Et bra "ordtak", Kittie!
Suzy Skrevet 31. juli 2003 #6 Skrevet 31. juli 2003 Been there.... Vi begynte som elskere - hemmelig sådan - og det utvikla seg i løpet av drøye to år til et slags kjæresteforhold. Det gikk tilslutt istykker fordi det tross alt var veldig stor aldersforskjell på oss - og vi var veldig ulike i livssituasjon. Han var barnløs ungkar - vant til å bo stort hus i fred og ro - jeg var alenemor og ville ikke presse barnet mitt på ham. Jeg gikk fra ham - tilbake over ett år senere - og fra igjen ett halvt år etter det igjen. Det fungerte bare ikke lenger. Vi snakket alltid om at dette var en midlertidig sak, men det er ikke lett å være glad i noen når du vet at det bare er en mellomløsning... :-? Tror at du ikke behøver å bestemme deg for noe jeg... Kan du ikke bare fortsette å ha det bra med ham. Fortelle ham at du har det bra med ham, bryr deg mer om ham og spørre hva han syns om det. Hvorfor kan dere ikke være sammen forresten - som kjærester? Fungerer det ikke mellom dere om dere ikke har den ventilen det er å kalle det "elskere" og ikke "kjærester"? Hvordan man vet at det er riktig...? Vel, for meg var det at jeg ble rolig inni meg og hadde det godt med mannen. Suz :blunke:
Bridget Skrevet 31. juli 2003 #7 Skrevet 31. juli 2003 Bedre å prøve og muligens feile enn å la ting gå forbi! Da jeg var yngre og traff mannen min visste jeg at dette var riktig - det viste seg og være veldig feil... Ble skilt under stor dramatikk. Syns likevle ikke jeg har "kastet bort" tiden vi var sammen selv om det var et formidabelt bomskudd - den tiden har vært med på å gjøre meg til den jeg er nå. Traff min nåværende kjæreste og kan ikke si jeg vet at dette er riktig, men vi har det veldig bra sammen og trives godt sammen og det er en sjanse som jeg ikke vil la gå fra meg. Tror man istede for å se etter hva som kan skje av godt og vondt hvis man satser heller skal se på hva man eventuelt mister om man ikke tør satse. :D
Livets datter Skrevet 31. juli 2003 Forfatter #8 Skrevet 31. juli 2003 Mange gode svar her. Må si jeg likte denne setningen godt: Traff min nåværende kjæreste og kan ikke si jeg vet at dette er riktig' date=' men vi har det veldig bra sammen og trives godt sammen og det er en sjanse som jeg ikke vil la gå fra meg. [/quote']
Gjest Vega Skrevet 31. juli 2003 #9 Skrevet 31. juli 2003 Bomskudd? I følge meg er ingen av forholdene mine bomskudd - jeg har dratt erfaringer på godt og vondt ut av det som skjedde, av samtlige forhold. Veien blir til mens man går... Jeg er også en forsiktig og tvilende type, men dersom følelsene er med, kaster jeg meg ut i nye eventyr (etablerer meg...) - og tar sjansen på at det skal gå - vi har jo aldri noen garanti, noen av oss. Ikke om vi har vært gift i ti eller femten eller tjue år - ting kan skje, som gjør at man går fra hverandre. Du kan ikke vite hvordan det skal gå, dersom du ikke prøver. Dersom følelsene stemmer, har du ingenting å tape - du kan ikke svikte deg selv - med å høre på fornuften. Fornuften vil vel helst at vi skal ende opp som gamle jomfruer hele gjengen...
Gjest gjest1 Skrevet 31. juli 2003 #10 Skrevet 31. juli 2003 Så lenge dere har det bra, så har dere det bra! Ingen kan spå i fremtiden - vel, noen mener at de kan det da, men jeg har i hvert fall som motto at ingen kan det... Er det så mye å tenke på egentlig? Dagens motto for deg: "Det er bedre å angre på noen man har gjort, enn noe man ikke gjorde"
minniepus Skrevet 31. juli 2003 #11 Skrevet 31. juli 2003 Dere høres jo lit kjærestete ut for meg da. Fortsett slik og se hva som skjer. Det høres ut som det er verdt det...
Wulfi Skrevet 31. juli 2003 #12 Skrevet 31. juli 2003 Hvis man vet at man ikke kan takle flere kjærlighetssorger, så bør man heller ikke gå inn i noe forhold. Mener jeg. Hvis du er sterk nok psykisk, så sats det du har på at dette er mannen i ditt liv. Ta sjanser og nyt livet. Lykke til.
Gjest Hilde K S Skrevet 31. juli 2003 #13 Skrevet 31. juli 2003 Noen vet det når de har truffet den rette. Tror dette er de som tror de kommer til å vite det, tror man har levd flere liv og sånn og mener de treffer igjen mannen i liv etter liv. ( Sånn som meg ) Andre trenger mer tid til å venne seg til å være sammen med noen i et monogamt og "samboeraktig" forhold. Kanskje forelskelsen sakte men sikkert har gått over til å bli en form for kjærlighet ? Å vite helt sikkert at man skal være sammen med et menneske er helt umulig. Jeg INNBILLER meg feks at jeg og mannen skal være sammen resten av livet, men tenk om jeg en dag fikk vite at han hadde stått i med de fleste av damene på jobben ? Da hadde det nok ikke vært håp for oss selv om jeg vet at han er den rette. Og en ting til ; jeg tror at det finnes flere " den eneste rette" for meg her i verden. Jeg er bare ikke åpen for å finne ut hvem flere som kunne vært potensielle søkere til jobben fordi jeg har det så bra der jeg er. Men de er vanskelig å finne, dessuten hadde jeg kpmmet til å pirket på "feil". ( Feks feil klær, feil farge på nesen, feil farge på bilen, feil form på rumpa, ja alle slike banale feil som skjuler at man rett og slett ikke er særlig forelsket i fyren ) Gi oss en tilbakemelding på hvordan det går da. Blir så nysgjerrig når du legger ut en slik tråd jeg ! Klem fra Hilde
Livets datter Skrevet 17. september 2003 Forfatter #14 Skrevet 17. september 2003 Gi oss en tilbakemelding på hvordan det går da. Blir så nysgjerrig når du legger ut en slik tråd jeg ! Ok, en liten oppdatering! Igår var vi ute og kjøpte et skap til meg (som skal stå hos ham).
Gjest Anonymous Skrevet 19. september 2003 #16 Skrevet 19. september 2003 Men de er vanskelig å finne' date=' dessuten hadde jeg kpmmet til å pirket på "feil". ( Feks feil klær, feil farge på nesen, [/quote'] Ja, det er slett ikke alltid lett å finne noen som har den rette nesefargen. En tommelfingerregel for meg er at om den er stor, rund, rød og lager pipelyder når man trykker på den, kan personen ha vondt for å ta forholdet alvorlig.
Gjest snøfnugg Skrevet 20. september 2003 #17 Skrevet 20. september 2003 Det er nå engang sånn at man må kysse mange frosker før man finner seg en prins ....Dessuten er det smart og huske på at alle forhold du går gjennom/har -former deg til den du er. Uansett god eller dårlig erfaring.
Livets datter Skrevet 22. september 2003 Forfatter #18 Skrevet 22. september 2003 Bra. Fortell ham hvor skapet skal stå. Det ble vi faktisk enige om. En god start, iallefall
Gjest Anonymous Skrevet 22. september 2003 #19 Skrevet 22. september 2003 Ja, det er slett ikke alltid lett å finne noen som har den rette nesefargen. En tommelfingerregel for meg er at om den er stor, rund, rød og lager pipelyder når man trykker på den, kan personen ha vondt for å ta forholdet alvorlig. Bra. Fortell ham hvor skapet skal stå. fornøyelig!- synd du ikke skrev nicket ditt La Flaca
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå