gråter og gråter...

[Gjest Gjest_trist_*]

jeg og samboeren gjennom 3 år gikk fra hverandre i dag.. vi ble enige om at vi ikke passer sammen som kjærester, men begge ønsker mer enn noe annet å være venner..vi har tross alt to hunder sammen og som vi ønsker å ha kontakt med.. men allikevel og vi er enige om dette, så gråter og gråter jeg, vet ikke hvorfor..er jo veldig glad i han, men vi funket ikke sammen.. det som er merkelig er at vi hadde verdens fineste samtale når vi gjorde det slutt..hm..rart.

Men uansett, noen som har noen gode råd?

[felgen]

Selv om dere var enige om det er det å gå fra hverandre som regel både rart og litt sårt.. Det er en milepel, og når noe bra tar slutt merker man det som regel med vemod.

Jeg ville fortalt til samboeren hvordan du føler det, og så slått meg ned sammen med gode venner. Eventuelt jobbe med en hobby eller noe annet du liker. Det tar litt tid å innse at noe er over..

[angeleyes]

Det hadde vært rart om du ikke var lei deg selv om dette var noe dere var enige om. Tiden dere har hatt sammen som kjærester er over og det blir en omveltning i livet. Ta tiden til hjelp og prøv å bruk tiden på noe du liker.

[Gjest Gjest_Jente_*]

Mange ganger hjelper det faktisk å snakke ut om det.

Hva er det dere ikke passte sammen for?

Hvordan vokste dere fra hverandre?

[Gjest Gjest_jenta_*]

Mange ganger hjelper det faktisk å snakke ut om det.

Hva er det dere ikke passte sammen for?

Hvordan vokste dere fra hverandre?

vet ikke om du mente a jeg og eksen skulle snakke sammen,eller om jeg skulle skrive det her..men uansett, jeg skriver jeg..

Vi er veldig forskjellige når det gjelder respekt for hverandre. Han kan godt si "hold kjeft" og slike ord i sinne, kalle meg for barnslig og lignende, mens jeg mener at slike ord ikke hører hjemme i et godt forhold. Vi kranglet om alle mulige småting, alt fra penger til til vi skulle/ikke skulle kjøpe osv.. Det har mange ganger blitt nesten slutt mellom oss,men vi har hver gang bestemt oss for å prøve på nytt..men denne gangen ble det ingen ny sjanse..det er så vanskelig, at alt plutselig er en realitet.

[Gjest Gjest_Nina_*]

vet ikke om du mente a jeg og eksen skulle snakke sammen,eller om jeg skulle skrive det her..men uansett, jeg skriver jeg..

Vi er veldig forskjellige når det gjelder respekt for hverandre. Han kan godt si "hold kjeft" og slike ord i sinne, kalle meg for barnslig og lignende, mens jeg mener at slike ord ikke hører hjemme i et godt forhold. Vi kranglet om alle mulige småting, alt fra penger til til vi skulle/ikke skulle kjøpe osv.. Det har mange ganger blitt nesten slutt mellom oss,men vi har hver gang bestemt oss for å prøve på nytt..men denne gangen ble det ingen ny sjanse..det er så vanskelig, at alt plutselig er en realitet.

Pokker, samme historie her, samme problemstillingene og. Jeg respekterte han mer enn alt annet her i verden, mens han kalte meg for masse stygt når han ble sur. Det er ikke bare bare, men prøv å se på realiteten måten han oppforte seg, likte du det? følte du deg ikke dårlig behandla tross alt respekten og kjærligheten du ga han ? ikke lett, men prøv i hvert fall..

Lykke til

[Gjest Frisky]

Jeg er i et lignende forhold der kjæresten har sikret seg god kontroll (ja, jeg er klar over det - nei, jeg har ikke sørget for det selv). Vi har vært sammen i ett og et halvt år. Han kan gå til det punktet å fysisk hindre meg fra å bruke min egen telefon om det jeg vil svare på ikke er "viktig" nok (spare penger).

Jeg vurderer å gå fra ham. Han nekter meg harmløse ting av egoistiske grunner, som en ferie med venninne, og truer med brudd om jeg gjør som jeg ønsker. Vi hadde fungert så mye bedre om han bare turte litt mer.

[Gjest brutal_mann]

To hunder faktisk... Enten så får den ene parten hundene 100% slik at dere kanignorere hverandre totalt til evig tid, eller så bestiller dere time hos dyrlegen.

Ha kontakt pga av to bikkjer... My lord...