Hypnose mot flykrekk ?

[minienthe]

sliter VELDIG med flyskrekk, såpass ille at sist jeg måtte fly fikk jeg resept på vival av legen og endte opp med å ta ti stykker hver vei og kunne fint kjørt bil når vi landet (overdrivelse deluxe, ville jo aldri gjort det men for sammenligningens skyld fungerer det fint som eksempel).

har sjekket opp litt angående flyskrekkurs men for meg vil det mest sannsynlig ikke han noen hensikt da jeg ikke er redd for flyet i seg selv men derimot vissheten om at jeg er HØYT oppe. det blir vel en avart av høydeskrekk tipper jeg.

har hørt rykter om at hypnose kan fungere og jeg har jo strengt tatt ikke noe å tape på å prøve. er det noen her som har prøvd det eller vet hvem som tilbyr dette ?

[Gjest Gjest]

Huff føler med deg, å har desverre ingen råd å komme med, da jeg har det på samme måte. På min siste flyreise som varte 8 timer, så tok jeg sobril, en flaske rødvin, flere drinker og noen øl. Var like edru jeg av ren skrekk, helt rart.

Men planlegger alikevel en tur til LA til neste sommer, må gudene vite hva jeg må ha i meg da for å overleve.

Er ikke redd det å sitte inne i flyet, eller redd høyden. Er mest redd skrekken min og eventuelt en reaksjon hvist det skulle bli en feil med flyet, å tenker på hvist vi styrter at jeg ikke får en grav. Sitter å hører etter lyder å er helt anspent, ikke godt å ha det slik.

[Gjest farger]

høres ut som det er fobisk angst du har, og etter hva jeg har skjønt så hjelper hypnose dårlig mot angst.

det kan hjelpe en til å finne årsaken, men det er terapi som er regnet for den eneste måten å komme ut av alle typer angst.

du sier du "måtte" ta beroligende. betyr det at du får utagerende angstanfall og oppfatter deg selv som farlig for andre? eller er problemet at du tror du vil takle angstanfallet?

selv om det ikke er dette du vil høre(jeg sliter nemlig med det samme selv, men har andre "fobier" på reisen) - så er det ingen piller eller triks som kan ta bort den ubehagelige følelsen.

den må man jobbe med selv, og i de fleste tilfeller blir man ikke kvitt det - men kan lære seg å klare å være med ubehaget selv om det føles ekstremt sterkt.

man bruker masse tid på å grue seg . og på å tenke katastrofetanker, og når tudspunktet er der så får man "bekreftet" angsten - og ubehaget blir desto større.

lykke til for deg, jobber masse med saken selv:=)

[minienthe]

tja, mulig det ikke hjelper men det skader ikke å prøve ?

er ikke så inne i dette med angstproblematikk. like før og under en flytur opplever jeg mest en slags "frysning"... jeg tror ikke jeg vil bli utagerende men mer at jeg svimer av eller noe i den dur. får svimmelhetsanfall, fryser til og må nesten knekke løs føttene for å gå ombord. blir utrolig innadvent, kan bli aggressiv verbalt (lavmælt) hvis jeg blir pratet til eller hvis noen prøver å avlede meg. jobber ekstremt hardt inne i hodet mitt med å fokusere på andre ting en flyet.

jeg VET utmerket godt hvorfor fly flyr, lyder etc er ikke skummelt i mine øyne. mulig det jeg sliter med er en litt uvanlig skrekk i det store og hele ? når jeg var liten så elsket jeg å fly, fløy minst en gang i året frem til jeg var 13 på forholdsvis lange turer og det var kjempestas. har aldri hatt noen opprivende opplevelser i forhold til fly.

kommer nok ikke til å sette meg på et fly igjen nå uten beroligende. valium, vival etc opplever jeg ikke som sløvende på hjernen og tankene men det hjelper såvidt for å unngå "frysningen". terapi kan jeg si med en gang at ikke er aktuellt.

[Gjest farger]

vel, jeg er jo i samme båt som deg på sett og vis(bortsett fra at jeg ikke har flydd på ett år pga angsten...).

jeg er redd for å kaste opp/måtte på toalettet/reisesyke/angstanfallet i seg selv.

jeg har lest endel om angst, og jeg har bare lært en ting: det forsvinner ikke av seg selv.

selv går jeg i terapi fordi denne angsten har begynt å gå utover jobb - men jeg har også mye hjelp av å lese denne boken:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan...3071&sr=8-6

men, dette krever at du er villig på sikt til å akseptere ubehaget, og lære deg å ikke flykte fra situasjonen når den oppstår.

alt i alt handler boken om å gi deg tips til hvordan du kan ta med deg de ubehagelige følelsene/angsten - og fortsatt gjøre det du liker å gjøre.

selv har jeg planlagt en tur i høst, og jeg tenker jo katastrofetanker til tusen inni hodet mitt.

før har jeg liksom bare sittet og kjent etter "ja...nå kommer angsten...dette orker jeg ikke, dette går aldri over" osv, men denne gangen skal jeg forsøke å følge noen av tipsene i boken.

kommer sikkert til å ha det like ubehagelig, men jeg kommer iallefall til å vite at det ikke skal stoppe meg fra å gjøre det jeg liker å gjøre:=)

jeg har prøvd lenge å diskutere det bort(det du føler nå er bare tull og tøys), å gjøre masse forberedelser(ha med alskens ting i vesken i tilfelle oppkast osv), unngå tin i sin helhet - men ingenting hjelper i lengden.

det hjelper på enkelte situasjoner, men så plutselig hopper angsten frem igjen - og derfor har iallefall jeg nå kommet til det punktet hvor jeg skal være villig til å være med de ubehagelige følelsene som kommer både fysisk og psykisk, og rett og slett bare holde det ut.

men jeg GRUER meg som bare det - selv om jeg logisk vet at det ikke er farlig eller egentlig så ille. noen ganger er angst for angsten det verste.

jeg tar reisesyketabletter for å slippe reisesyke(som jeg avogtil får og som forverrer angsten), og jeg tror du trygt kan ta beroligende dersom du ikke reiser ofte og dette hjelper deg til å foreta reisen. mange får hjelp av musikk, og når man vet at halvparten osm sitter i flyet synes flyturer er ubehaglig, så føler man seg ikke så "unormal" likevel.

vi må bare huske på at det ikke fritar oss for følelsene som faktisk er der - men at det kan hjelpe til å dempe dem:=)