Om å velge..

[Gjest Gjest_Liz_*]

Om å velge...

Jeg har ett stort problem, som snart ødelegger meg psykisk.. Skriver dette i håp om å få litt tilbakemeldinger, andres syn på saken osv..

Jeg er en 19 år gammel jente som har vært sammen med en to år eldre gutt i tre år. Han er en grei gutt, som jeg har blitt veldig glad i. Likevel begynte jeg for ca. et halvt år siden å tvile på følelsene mine. Det er mange faktorer her som spiller inn.

For det første så er han en veldig kjedelig og usosisal gutt. Han sitter veldig mye inne og spille nettpoker, mens jeg derimot elsker å være ute blant folk og finne på morsomme ting. Prøver å dra han med meg, og han kan være med også, men merker han fort blir lei og vil hjem.. Forholdet vårt er rett og slett kjedelig..

For det andre så er han en mann av ”få ord” – han snakker utrolig lite. Vi har ingenting å snakke om, samtalene våre går ut på ”Hva gjør du på?” ”Hva skal du i morgen” osv. Mangler en å le med rett og slett!

For det tredje så har han et spilleproblem – han bruker tusenvis av kroner i uken på pokerspilling. Han påstår han ikke taper på det, men jeg vet veldig godt at dette ikke akkurat går i pluss. Tenker på hvordan dette kommer til å bli i fremtiden – hva om han spiller bort alt vi eier?

Han har også et sinneproblem, når han taper i poker fyker mobiler og pcer vegg i vegg, i tillegg dundrer han bakhodet i veggen så det rister i hele huset. Finnes ikke tall på hvor mange ganger han har deist knytteneven i diverse ting slik at han har begynt å blø, og to ganger har han laget store sprekker i panelveggen. Han ser rett og slett gal ut når han holder på sånn, i tillegg til at jeg skvetter utrolig hvis jeg sitter og ser TV og det plutselig kommer et brøl fra han.. Dette problemet har jeg tatt opp med ham for over et år siden, og han har forbedret seg, men det er langt fra bra.

Det jeg savner er rett og slett en positiv gla-gutt som vil bli med meg ut på morsomme ting, en optimist og livsnyter. Og her dukker det store problemet opp: denne gutten møtte jeg for to måneder siden. En helt fantastisk flott gutt – han er snill, morsom, vi har utrolig mye å snakke om, og har veldig mye til felles. Må innrømme at jeg har blitt forelsket, noe som er gjensidig fra hans side.

Etter at jeg møtte ham, dukket det store problemet opp: Hvem skal jeg velge? Den gode, trygge kjærsten min, som elsker meg over alt på jord og gjør alt for meg? Eller den kjekke, morsomme gutten som jeg møtte for 8 uker siden?

Etter mye tenking fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre det slutt med typen min, noe jeg er utrolig dårlig til.. Hater å knuse hjertet til de jeg er glad i – for jeg er veldig veldig glad i ham. Jeg fortalte at jeg ikke trodde jeg elsket ham mer, og at jeg hadde møtt en annen. Han ble selvsagt helt knust. Likevel greide han på et eller annet vis å overtale meg til å prøve videre. Så sånn har vi holdt det gående de siste to månedene: vi har vært sånn halvveis sammen, der han har gjort ALT for meg. Jeg har ikke vært snill mot ham, har for eks. snakket mye med han nye og har veldig dårlig samvittighet for dette.

Jeg har tatt opp temaet mange,mange ganger, og sagt at jeg ikke tror det funker, mens han er overbevist om at dette bare er en fase og at snart vil alt gå tilbake til normalen. Jeg er ikke tøff nok til å si at jeg vil at det skal bli helt slutt – er redd for at jeg gjør en feil! Hva om jeg er ”blind av forelskelse”, at han har rett med at dette bare er en fase? Er så vanskelig dette, både for meg, typen min og han nye.. Det er hardt å gå rundt og tenke på dette hele tiden, jeg er veldig trist for tiden noe som går ut over de jeg er sammen med.. For typen min er det vanskelig når han ikke vet hvor han har meg, og for han nye er det vanskelig for han vet ikke om han skal vente på meg eller om han skal gå videre..

Vil bare reise bort og drite i alt, men vet jo godt at jeg er nødt til å rydde opp i dette og ta et valg… Et som for meg føles som umulig!! Hjelp meg..

[NoAngel]

jeg var selv sammen med en som hadde et stort spille problem.... jeg går ikke inn i dette en gang til!!

jeg vet jo ikke hva hjertet dit sier deg, men i og med at du har møtt en ny, og liker han., tror jeg egentlig du selv vet hva du burde gjøre?

[Gjest brutal_mann]

Jeg undres ovre hvordan hunkjønn til stadighet lurer på om de bør forlate en ustabil, pengesløsende no good fyr. Er det rart en ikke gidder å være en trivelig fyr? Det er jo faen meg ikke noe poeng i det så lenge det er disse gjennomførte idiotene av noen menn som stikker av med alle damene...

Om TS lurer på hva jeg mener om hennes situasjon så bør hun lese det jeg skrev til hun ikke er i tvil lenger.

Edit: Å svarte svingende. Såg ikke før nå at du faktisk har en annen i kikkerten. Så du er sammen med en suppegjøk og vurderer ikke å gå fra han før du har en annen mann innfor rekkevidde? Oh my lord så jeg fikk bekreftet enhver fordom jeg har mot kvinner her...

La meg bli meget tydelig i mitt svar til deg. Se til helvete å bli selvstendig og klar deg uten noe mannfolk før du innvolverer deg med en stakkars livredder! Dump idioten du er sammen med nå og se til å skaff deg et liv på egenhånd! Makan... Likestilling skal de ha, men å stå på egne bein, nei det er for mye forlangt...

Endret 30. juni 2009 av brutal_mann

[NoAngel]

Jeg undres ovre hvordan hunkjønn til stadighet lurer på om de bør forlate en ustabil, pengesløsende no good fyr. Er det rart en ikke gidder å være en trivelig fyr? Det er jo faen meg ikke noe poeng i det så lenge det er disse gjennomførte idiotene av noen menn som stikker av med alle damene...

Om TS lurer på hva jeg mener om hennes situasjon så bør hun lese det jeg skrev til hun ikke er i tvil lenger.

[Ethereal]

Mannen din må jo først og fremt skaffe seg hjelp for denne spilleavhengigheten. Forholdet blir nok bedre da, også.

Skjønner at du er glad i typen din. Men jeg får inntrykk av at forholdet deres ødelegges fordi HAN sliter nå - ikke fordi det er noe galt med selve forholdet.

Snakk med han og hør om han er villig til å få hjelp for dette. Hvis han ikke er det, er det nok bare å forlate han. Ikke noe vits i å kaste bort livet på en fyr som er selvdestruktiv og ikke villig til å forandre seg for sitt eget beste (for ikke å snakke om forholdet sitt beste).

[Gjest Gjest]

Hvis ikke du tar ansvar for hvordan du vil ha livet ditt så er det ingen andre som kommer seilende og gjør det.

Kanskje det kan hjelpe å prøve å se hvordan begge forholdene vil være 5 år frem i tid, hvilket tror du blir best for deg?

Uansett, lykke til.

[Polly Ester]

Etter at jeg møtte ham, dukket det store problemet opp: Hvem skal jeg velge? Den gode, trygge kjærsten min, som elsker meg over alt på jord og gjør alt for meg? Eller den kjekke, morsomme gutten som jeg møtte for 8 uker siden?

Hvilken trygg kjæreste? ... han har et spilleproblem og et sinneproblem... er det trygt og godt?

[Gjest Determinist]

Om å velge...

Jeg har ett stort problem, som snart ødelegger meg psykisk.. Skriver dette i håp om å få litt tilbakemeldinger, andres syn på saken osv..

Jeg er en 19 år gammel jente som har vært sammen med en to år eldre gutt i tre år. Han er en grei gutt, som jeg har blitt veldig glad i. Likevel begynte jeg for ca. et halvt år siden å tvile på følelsene mine. Det er mange faktorer her som spiller inn.

For det første så er han en veldig kjedelig og usosisal gutt. Han sitter veldig mye inne og spille nettpoker, mens jeg derimot elsker å være ute blant folk og finne på morsomme ting. Prøver å dra han med meg, og han kan være med også, men merker han fort blir lei og vil hjem.. Forholdet vårt er rett og slett kjedelig..

For det andre så er han en mann av ”få ord” – han snakker utrolig lite. Vi har ingenting å snakke om, samtalene våre går ut på ”Hva gjør du på?” ”Hva skal du i morgen” osv. Mangler en å le med rett og slett!

For det tredje så har han et spilleproblem – han bruker tusenvis av kroner i uken på pokerspilling. Han påstår han ikke taper på det, men jeg vet veldig godt at dette ikke akkurat går i pluss. Tenker på hvordan dette kommer til å bli i fremtiden – hva om han spiller bort alt vi eier?

Han har også et sinneproblem, når han taper i poker fyker mobiler og pcer vegg i vegg, i tillegg dundrer han bakhodet i veggen så det rister i hele huset. Finnes ikke tall på hvor mange ganger han har deist knytteneven i diverse ting slik at han har begynt å blø, og to ganger har han laget store sprekker i panelveggen. Han ser rett og slett gal ut når han holder på sånn, i tillegg til at jeg skvetter utrolig hvis jeg sitter og ser TV og det plutselig kommer et brøl fra han.. Dette problemet har jeg tatt opp med ham for over et år siden, og han har forbedret seg, men det er langt fra bra.

Det jeg savner er rett og slett en positiv gla-gutt som vil bli med meg ut på morsomme ting, en optimist og livsnyter. Og her dukker det store problemet opp: denne gutten møtte jeg for to måneder siden. En helt fantastisk flott gutt – han er snill, morsom, vi har utrolig mye å snakke om, og har veldig mye til felles. Må innrømme at jeg har blitt forelsket, noe som er gjensidig fra hans side.

Etter at jeg møtte ham, dukket det store problemet opp: Hvem skal jeg velge? Den gode, trygge kjærsten min, som elsker meg over alt på jord og gjør alt for meg? Eller den kjekke, morsomme gutten som jeg møtte for 8 uker siden?

Etter mye tenking fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre det slutt med typen min, noe jeg er utrolig dårlig til.. Hater å knuse hjertet til de jeg er glad i – for jeg er veldig veldig glad i ham. Jeg fortalte at jeg ikke trodde jeg elsket ham mer, og at jeg hadde møtt en annen. Han ble selvsagt helt knust. Likevel greide han på et eller annet vis å overtale meg til å prøve videre. Så sånn har vi holdt det gående de siste to månedene: vi har vært sånn halvveis sammen, der han har gjort ALT for meg. Jeg har ikke vært snill mot ham, har for eks. snakket mye med han nye og har veldig dårlig samvittighet for dette.

Jeg har tatt opp temaet mange,mange ganger, og sagt at jeg ikke tror det funker, mens han er overbevist om at dette bare er en fase og at snart vil alt gå tilbake til normalen. Jeg er ikke tøff nok til å si at jeg vil at det skal bli helt slutt – er redd for at jeg gjør en feil! Hva om jeg er ”blind av forelskelse”, at han har rett med at dette bare er en fase? Er så vanskelig dette, både for meg, typen min og han nye.. Det er hardt å gå rundt og tenke på dette hele tiden, jeg er veldig trist for tiden noe som går ut over de jeg er sammen med.. For typen min er det vanskelig når han ikke vet hvor han har meg, og for han nye er det vanskelig for han vet ikke om han skal vente på meg eller om han skal gå videre..

Vil bare reise bort og drite i alt, men vet jo godt at jeg er nødt til å rydde opp i dette og ta et valg… Et som for meg føles som umulig!! Hjelp meg..

Du kan bare slappe av og la det stå til. Du behøver ikke å velge...universets fysiske lover har allerede valgt for deg!