Er i forhold - samtdig i perioder lyst å være singel

[Gjest -Utlogget nå-]

Jeg var nødt til å logge meg ut, fordi jeg er redd for å bli kjent igjen....

Jeg er en jente på 19 år som nettopp har blitt sammen med en. Vi har holdt på i 7 måneder, og hele tiden hatt et avstandsforhold hvor han bor i Bergen og jeg i Trondheim. Jeg har ganske tilfeldig gått rett fra et forhold til et annet 2 ganger, noe som vil si at jeg ikke egentlig har vært singel siden jeg var 14.

Da det ble slutt med eksen min, var livet helt til tomt og jeg ville bare ha en kjæreste. Det var da jeg traff min nåværede kjæreste. Jeg har ikke stor omgangskrets, heller få og nære venner, så det blir ikke så altfor mye turer ut, noe som igjen har resultert i at jeg ikke har truffet så mange. Men med en gang det blir sommer, eller jeg er ute å reiser treffer jeg så utrolig mange flotte mennesker. (blandt annet gutter). Jeg var ute forrige helg og småflørtet litt med en kollega fra jobben. Ble betatt...

Så betatt at jeg ikke klarer å slutte å tenke på han. Og det stikker i magen når jeg ser han på jobb. Jeg både gruer og gleder meg til å se han hver dag.. Og jeg glemmer typen min i tankene på denne gutten. Ja, jeg VET at det er feil. Men hvorfor gjør jeg det? Jeg er jo kjempeglad i kjæresten min. En lignende situasjon som dette har skjedd før. At jeg har blitt såpass betatt av en annen gutt. Men jeg beit tenna sammen og glemte han helt..

En del av meg har så lyst å bli bedre kjent med denne gutten fra jobben, men en annen del av meg er redd for å gi opp den flotte kjæresten min som elsker meg for en "flørt" jeg hadde.. Men bare at jeg tenker sånn er jo helt feil, og jeg klarer ikke sette fingeren på hvorfor jeg gjør det. Er det vanlig?

Jeg er redd for å være uten kjæreste, fordi jeg er redd for å være alene. Men så lenge jeg finner på gøye ting, og treffer andre gutter(og jenter) så kan jeg glemme kjæresten min...Og jeg ønsker meg singellivet en periode. Skal jeg og han fungere er jeg nødt til å flytte til han til høsten. Og jeg er egentlig ikke klar for det. Men jeg vil heller gjøre det, enn å gå rundt alene her hjemme i Trondheim. Jeg vet at jeg ikke kan få i pose og sekk, men lurer egentlig på om det er vanlig å bli sånn betatt av en annen gutt når man er i et forhold?

Jeg ser jo ikke typen min særlig ofte heller. Nå til helgen har jeg mer lyst å gå ut med folk fra jobben(inkludert) "han", enn å reise til kjæresten..jøje meg...

For å oppsummere litt her da:

Jeg er i et forhold, og jeg er glad i og setter pris på han jeg er sammen med og selve forholdet vårt som oftest. Men det hender i perioder at jeg føler at jeg så gjerne skulle kunne vært singel, men tør ikke gi opp kjæresten for singellivet fordi jeg ikke har så altfor mange venner og redd for å ende opp alene.. Jeg kommer mest sansynlig til å flytte til han i Bergen til høsten fordi jeg heller vil det enn å gå rundt her hjemme og ikke ha noe å finne på.

Jeg er betatt av en kollega fra jobben, og klarer ikke glemme han. (han vet at jeg har kjæreste)

What to do???

[Gjest perkråle]

Jeg har det på samme måte. Noen ganger kunne jeg ønske jeg var singel, men tenk litt etter..hva vil du i det lange løp?

[Gjest LindaMarie75]

Du må jobbe med hvofor du er så redd for å være alene. Det virker som om du holder på en kjæreste/et forhold for å fylle et tomrom ( redselen for ensomheten) og ikke fordi vedkommende tilfører livet ditt det lille ekstra.

Det er denne redselen du må finne ut av. Det er på en måte en type angst.

JEg har hatt det samme selv. Tror dessverre ikke det er sjeldent. Løsningen for meg var da jeg ble singel sist. Tvang meg selv til å forbli singel i godt over ett år. Da hadde jeg fra før vært i to forhold på tilsammen 14 år og aldri vært for meg selv.

Dette singelåret har gjort meg godt. Er tryggere på meg selv så når jeg møtte min nåværende kjæreste så kunne jeg virkelig føle at han tilførte meg noe istedet for at jeg kompenserte for redselen for singellivet

DU finner nok ut av det

Hilsen 33 år