En far som kjefter og er høylytt

[Gjest gjesta]

Jeg er samboer med verdens snilleste mann. Vi har to barn sammen. Han er snill og grei, leker og herjer mye med ungene. Men han har en uvane som jeg begynner å bli flau over. Han er veldig høylytt og det hender at han kjefter veldig høyt på ungene våre. ( og faktisk unger som er besøk også...) Ungene våre er jo vant til dette, så det virker ikke som om de tar seg nær av det.

Men jeg er redd for hva naboene tenker og ikke minst hva andre barn som er på besøk tenker. Det er heldigvis sjelden han kjefter høylytt på andre barn altså, men det hender han "setter i" til dem på en måte de kanskje ikke er vant til. Vi har ikke fått noen reaksjoner fra barn eller voksne, men jeg skal love dere at det høres godt nedover gata her når han setter i.

Jeg synes det er så flaut og har snakket med han om det flere ganger, men han klarer tydeligvis ikke å slutte eller si fra på en annen måte.

Er det vanlig at folk kjefter høylytt? Hva tenker dere om sånne folk?

[Gjest pp]

hm. jeg tror nok alle barn blir irettesatt av sine foreldre på en høylytt måte iblandt (fedre tar vel gjerne litt ekstra i). pappa kjeftet iblandt på meg som barn (jeg var en sta drittunge så fortjente det nok), så det var ikke noe "skummelt" eller "uvant" med det. MEN jeg husker at jeg synes det var direkte ubehagelig og ekkelt (!) om jeg hørte noen andres foreldre kjefte på enten meg eller mine venner. de som hadde foreldre som gjorde dette likte jeg ikke å besøke...

sum-a-sum-a-rum synes jeg ikke det hører hjemme å kjefte høylytt på andres barn enn dine egne. det holder med å si ifra på en rolig måte.

du får ta en prat til med samboeren din og si det du skriver her, ikke noe flaut eller rart med synes jeg!

[Gjest Gjest]

Da jeg var barn, var jeg livredd slike foreldre. Husker godt vi var redde dersom den sinte faren (var ei jente i klassen som hadde en kjeftefar) skulle hente oss noe sted, åpnet døra da vi ringte på eller bare var til stede i huset. Ei venninnes mamma var også slik, vi turde aldri være hjemme hos henne. Den dag i dag tenker jeg på disse foreldrene og hva de egentlig tenkte på.

I min verden er det slett ikke normalt at foreldre kjefter og er høylytte. Jeg blir flau når jeg hører foreldre som ikke klarer å beherske seg ovenfor barna sine og deres venninner.

[Gjest Gjest_Sandra_*]

Mannen min har brølt til ungene våre et par ganger - men da var de tenåringer og fortjente det.

Han er en helt annen type enn meg - men aldri har han kjeftet så ungenes venner hører på - der går grensen. Det må være det verste barna kan oppleve, fryktelig pinlig.

[Gjest Gjest]

Når menn kjefter på barna slik at det høres av andre, er dette psykisk mishandling. Dette er straffbart og skal politianmeldes. Menn som oppfører seg slik, må fradømmes rett til samvær med barna sine.

[Gjest Gjest]

I min verden er det slett ikke normalt at foreldre kjefter og er høylytte. Jeg blir flau når jeg hører foreldre som ikke klarer å beherske seg ovenfor barna sine og deres venninner.

Helt enig.

Dessverre er det en del ukloke kjefteforeldre der ute...stakkars barn.

[Gjest Gjest]

Jeg liker ikke veldig høylyde mennesker selv, men samtidig har folk forskjellig personlighet, noen lager mer lyd enn andre på godt og vondt, og det er kanskje ikke så dumt å bli litt "herdet"? Bare pass på at ungene ikke blir kuet og redd faren sin, og hold kjefting (av den typen) på andre barn på et minimum. Det er også forskjell på kjefting og trusler/trakassering, trusler/trakassering skal aldri forekomme (av typen true med juling, barnevernet, reise fra barna , eller si at de er dumme, idioter el., advarsler om tap av privilegier er noe annet).