Menn med dumme unnskyldninger og avslørende løgner...

[Gjest Vega]

Spør ganske generelt.

Nå har jeg jo fulgt med her inne en stund, og det virker som ganske mange menn har de dummeste unnskyldninger når de f.eks. har vært utro eller blir tatt i løgn.

Hvorfor kan de ikke innrømme noe - men i stedet balle seg inn i dumme løgner som det oser av? Og som gjør at man rett og slett mister respekten for dem - en ting er å feile - en annen ting er å pakke det inn i de mest idiotiske forklaringer.

Gjelder det samme for oss kvinner, eller er vi rett og slett bedre løgnere?

[Gjest care]

Jeg tror menn undervurderer kvinnens intelligens. Tror de ikke planlegger / eller er forberedt på at de blir "tatt". Når min sambo tar en "spansk" en, så avslører jeg han ALLTID....

[Gjest Vega]

Jeg avslører også selv de minste løgner uten å løfte på et øyelokk - det samme gjør søsteren min...

Det blir nesten komisk. Menn kan ikke lyge ... de virrer seg inn i sine egne forklaringer - snubler i sine bein og lander pladask på magen, rød i trynet og med blodsprengte øyne, mens de vrir seg - uten at det nytter det spøtt - blir bare verre og verre - dess mer de prøver, stakkars...

(huff - nå er jeg slem... overdriver som fy...)

[Bertha]

Jeg tror menn er litt mer naive når det gjelder løgner. Og noen ganger er det ren reflekshandling å lyve, da det å bli tatt med buksa nede ikke er særlig mandig, liksom...

[Gjest veldig anonym]

Menn er generlt dårlig å skjule noe. Uansett hvordan de prøver å snu og vende på en sak, så blir de tatt.

Tror de som velger å delta i denne debatten, vet hvordan menn avsløres lett?! :blunke:

Om vi kvinner er bedre løgnere?

Der er vel planleggingen av sakens kjerne avgjørende

[VesleBråka]

Planlegging kan være del av løgnen, men viktigst er å dukke inn i den helt - da følger kroppspråket med. En mann som lyver står gjerne å vrir seg litt, og virrer rundt med blikket.. tydelig at han ikke tror det selv engang.

[Gjest Ikke innlogget mann]

Svært så generaliserende dere er da....

Jeg har tidligere vært en storløgner....og da mener jeg virkelig store, stygge løgner - ovenfor to tidligere eks-kjærester. Og jeg kan med hånden på hjertet( :o ) si at jeg aldri er blitt avslørt. Jeg fikk til og med venner med på opplegget(når de visste hva som egentlig hadde skjedd)

Som noen tidligere nevnte så er et hovedpoeng å planlegge historien sin til minste detalj...og huske den....lenge...

Tror mange driter seg ut når man på et eller annet senere tidspunkt begynner å rote seg inn i motstridende utsagn(blander virkeligheten og løgnhistorien).

Min erfaring er at man virkelig går inn for at historien man forteller blir "virkeligheten" - nesten litt hjernevasking.

Da blir kroppsspråk og reaksjoner også naturlig.

Til sist må jeg også nevne at jeg tok et oppgjør med meg selv for ca 4 år siden, og bestemte meg for å være ærlig. Noe som viste seg å være veldig tøft, men i ettertid er jeg glad for å ha klart det.

Så får jeg heller dra rundt på den dårlige samvittigheten for alle gamle løgner.

[Atmi]

bare sletter det, for jeg svarte jo helt feil her. var ikke det du spurte om .)

[Gjest Anonymous]

Helt enig med deg mannen!!!!!

Ser det er flere kvinner her inne som tror de lett gjennomskuer en manns løgner........ DET tror jeg ikke noe på!

Kanskje de "ser igjennom" (hvis de har han fysisk foran seg) sin egen mann når han kommer med unnskyldninger og bortforklaringer.....(noen ganger..men ikke alltid.) Fordi de kjenner han. MEN, DE KAN GÅ FEM PÅ! Historien viser jo dette i all tydelighet. Hvor mye svik, dobbeltliv, løgner og spilloppmakeri som egentlig eksisterer rundt oss.

Men en ordentlig løgn fra et annet menneske, kvinne eller mann, som er litt mere planlagt og gjennomtenkt, kan sjelden AVSLØRES!!!!! For eksempel fra en annen kvinne, eller en ny kjæreste.

Kremt,,,,,,, :-? Jeg har også vært som deg mann. Har løyet en del for menn opp igjennom tiden. Men jeg har til gode å bli avslørt eller gjennomskuet.

De tidene er nå definitivt over. NÅ ER DET ÆRLIGHET SOM GJELDER hele veien!!!!! :blunke:

For det kommer man faktisk lengst med har jeg oppdaget!!!!!

Man kan komme langt med løgner også, men aller best og lengst med ærlighet!

[Wulfi]

Svært så generaliserende dere er da....

Jeg har tidligere vært en storløgner....og da mener jeg virkelig store, stygge løgner - ovenfor to tidligere eks-kjærester. Og jeg kan med hånden på hjertet(  :o ) si at jeg aldri er blitt avslørt. Jeg fikk til og med venner med på opplegget(når de visste hva som egentlig hadde skjedd)

Som noen tidligere nevnte så er et hovedpoeng å planlegge historien sin til minste detalj...og huske den....lenge...

Tror mange driter seg ut når man på et eller annet senere tidspunkt begynner å rote seg inn i motstridende utsagn(blander virkeligheten og løgnhistorien).

Min erfaring er at man virkelig går inn for at historien man forteller blir "virkeligheten" - nesten litt hjernevasking.

Da blir kroppsspråk og reaksjoner også naturlig.

Til sist må jeg også nevne at jeg tok et oppgjør med meg selv for ca 4 år siden, og bestemte meg for å være ærlig. Noe som viste seg å være veldig tøft, men i ettertid er jeg glad for å ha klart det.  

Så får jeg heller dra rundt på den dårlige samvittigheten for alle gamle løgner.

Flott at du har klart å være ærlig. Få mannfolk klarer det over tid er min erfaring. Skal man lyve, så får man lyve med stil vaffal. Og sørge for at løgnen er vanntett. :-?

[Thomas]

Jeg sluttet å lyve da jeg var ca. 18 år.

[Gjest Vega]

Jeg har også sluttet å være uærlig - var det noen ganger i det forrige forholdet - og hadde selvsagt unnskyldning overfor meg selv for å lyge... Selv i dag forstår jeg hvorfor jeg løy... og løy så jeg trodde det selv. Men i dag er jeg glad jeg er sammen med en mann jeg kan stole på at jeg kan være ærlig mot - samme hva jeg skulle finne på å gjøre...

Vet jeg virket generaliserende i mitt innlegg - satte det på spissen.

Tror ikke på nær alle løgner avsløres - mye tilfeldigheter ute og går. Dessuten kan folk som får spørsmål - lett havne i en beklemt situasjon der det nesten kan virke som de lyger - dersom de er redd for maset fra f.eks en sjalu partner...

Eller de har tatt en hvit løgn for letthets skyld, og blir litt satt mot veggen - og pga at den hvite løgnen avsløres - virker det som om de har mer å skjule.

[Gjest Dr Zoidberg]

Det morsomme er at det er så mange kvinner som tror at de kommer unna med sine små hvite.

Det ligger mye taktikk i å la en kvinne avsløre nå og da, men når det virkelig gjelder - da synes det ikke.

Noen ting forandrer seg aldri, dette pratet nok våre oldeforeldre også om - på hvert sitt plan. Og alle syntes de selv var snus fornuftige og geniale.

For den saks skyld, den som sier han aldri lyver - jeg tror han er litt selvmotsigende.

[Bridget]

Ingen trenger så god hukommelse som løgnere! Fort å virre seg inn og blande sammen løgn og virkelighet og hvem som vet hva...

Jeg er overbevist om at sannheten kommer for en dag før eller senere uansett, og at det er mye mye verre om den kommer senere...

[Wulfi]

Hvordan i huleste kan dere vite at dere alltid avslører løgnen til mennene deres?

Når det virkelig gjelder så kan til og med menn lyve SVÆRT overbevisende.

[Ronja]

Grunnen til at det blir servert mange morsomme løgnhistorier om menn her er vel fordi det er mest jenter her eller? Hadde andelen menn vært større så ville vi nok hørt mye rart om oss selv også...

Jeg tror ikke det er forskjell på menn og kvinner når det gjelder hvem som er god til å lyve og ikke, det er heller personlighetsbestemt.

[Marianne]

Nå må jeg jo si at jeg tror alle menn er underverker til å lyve i forhold til meg. Og jeg er dame. Hvis jeg skal lyve om noe så står det skrevet i pannen på meg tror jeg

[OppNed]

:o Dette er jo klin umulig å svare på.

De som mener menn er flinkere til å lyve, kan vel være litt naive selv, vil jeg tro. Lettlurte, mener jeg.

Sannelig har jeg møtt menn som er gode på å lyve. Men ser jo, i ettertid, at jeg var naiv selv. Og vet jeg er mildt sagt elendig selv. Kjenner rødmen kommer, og kropps-språket gå apeshit bare jeg skal flerre av en practical joke med kollegaer.