For og imot argumenter for å gjøre det slutt

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg vet at ingen fremmede mennesker som ikke kjenner saken kan gi meg et endelig svar på mitt liv og mine valg..Men vært fint med andres synspunkter.

Jeg er så i tvil om hva jeg vil med livet mitt, om den personen jeg er sammen med idag er den rette for meg. Nettopp av den enkle grunn at jeg føler jeg ikke får alt jeg egentlig fortjener og kunne fått...Men det er sikkert sider ved meg også som ikke er de beste, så derfor skal jeg så ærlig som mulig ramse opp litt argumenter.

1: vi har vært sammen i ti år, bodd sammen i 3. vi har opplevd mye på disse årene, som har gitt oss styrke til å gå videre. Mye motgang men vi har kommet oss gjennom det sammen.

2: vi har hatt motgang i form av at ingen syntes noe om at vi fant sammen av personlige grunner, vi har jobbet på for å motbevise dette..

3: Han er eier av huset vi bor i og står for hovedutgiftene. Dette har han gjort hele veien fordi jeg har prioritert utdannelse og han kom fort i jobb. Så jeg har bodd rimelig "gratis" alle disse årene.

4: han har en stor forkjærlighet for spill og data. hvilket betyr at han bruker MYE tid foran disse skjermene. i mye tid legger jeg at han kommer rett hjem fra jobb og setter seg foran skjermen så fort han er innenfor døren. Her kan han sitte til laaaangt på natt. Ofte må jeg gå alene og legge meg og han kommer i 2 tiden. Dette er ofte et tema det krangles hett om. Hvis jeg ikke blir sur eller viser at jeg ikke liker dette, så blir han sittende. jeg må regelrett dra han vekk derfra for å få litt oppmerksomhet. hver eneste søndag er spilledag med gutta, kan bare glemme å planlegge noe da...

5: vi finner aldri på noe sammen.jeg kan nok ha noe av skylda for dette. Av den grunn at vi ikke har felles venner. Jeg tolererer ikke vennene hans og omvendt. de siste dagene har jeg spurt om vi skal dra å bade på kveldstid osv, men det er ikke intr. Følgende skjedde idag: han ringer og sier at han er på vei hjem. jeg svarer med at det er fint og spør om han har spist. han svarer nei, jeg sier jeg kan hente han og vi kan handle litt mat sammen. han sier at jeg må vente en time for han skal møte en venn. Greit, jeg blir sur fordi jeg allerede er sulten og ikke klarer vente...Det legges på. Han kommer hjem fra jobb, jeg har sittet hjemme idag og kjedet meg og håpet på at han ville finne på noe (dum som jeg er håper jeg på dette hver gang og lærer aldri) Jeg spør om vi skal dra å bade, han svarer nei...så setter jeg meg ut og han forsvinner opp foran pc spillene sine. Jeg blir forbannet, drar ut og bader alene og han sier at jeg må skjerpe meg ...

dette skjedde en annen dag..jeg spør ofte om vi skal gå turer sammen. utad ser det ut som et off og ork for han, men det hender han blir med om jeg maser tilstrekkelig (synes ikke det er riktig å mase på kjæresten sin for å gjøre noe sammen) han svare i 98 prosent av tilfellene nei og setter seg for å spille..... En dag forsøkte jeg noe annet, jeg sa at jeg ville gå tur..han svarer bare likegyldig "javel". jeg hintet men han tok det ikke... Det ender med at jeg går tur alene, fordi jeg ikke gidder mase..han blir sur og sier at jeg kunne sagt fra da..Jeg blir sur og sier at han noen gang kunne tilbudt seg!

6: i helgene er det guttekvelder...Da går oftest kveldene med på å dra ut med gutta ig være ute til 4 5 om natten . ikke direkte på byen, men ut...

7: han viser jo aldri intr for å gjøre noe sammen meg.

8: han sender aldri søte sms eller noe.... idag sendte jeg feks en sms etter at jeg ble sur på tlf fordi han ikke kom rett hjem "elsker deg, beklager..min skyld" svarte han? NEI! jeg vet at han satt på toget og kunne svart! lar det gå 40 min, og enda intet svar..da skriver jeg "vet at du satt på toget og hadde anledning til å svare, men ok" inget svar da heller.

9: her hjemme ringer tlf hans hele tiden., venna ringer 24/7...han har med seg mobilen overalt! (greit det har jeg og, men min ringer ikke så mye) Når han er ute, g jeg ringer, får jeg aldri tak i han! Da er ikke telefonen i håndene hele tiden nei!

10: også er det penger...greit han står for hovedutgiftene her og pengene løper fort. MEN han har god inntekt! Men er god på å bruke for mye også. kjøper seg dyre merkeklær, dyre smykker og har dyr bil! Der går pengene... Det skal sies at spør jeg så får jeg penger, sliter jeg så betaler han mine regninger. Og det er han som spanderer hvis vi en sjelden gang går ut. MEN, jeg får ingen ferie...Jeg kan betale min egen billett, men han har ikke råd..... en annen ting som skjedde her var følgende: solgte den ene pcn hans på finn, og det var jeg som stod for annonsen og salget. For denne fikk vi 3000 kroner og en vin. vinflasken tok jeg, pengene fikk han. Han er så ærbødig og sier at vi finner på noe koselig med disse pengene sammen.... jeg, blir kjempe glad. helgen kommer, jeg foreslår diverse ting, båttur osv..ikke intr... Det ender med at han tar seg en tur til bogstadveien og shopper opp pengene på dyre klær og forsvinner ut på kvelden med familie..Det var det koselig vi skulle finne på sammen ja.....

11: Han sier at jeg krever for mye oppmerksomhet! Det jeg krever er en kjæreste som sender noe søte sms, som faktisk av egen vilje vil være sammen med meg...Jeg blir så trist når jeg ser kjærestepar ute på gaten kysser og ser glade ut..for er jeg så glad? nei... jeg føler meg som et gammel utslitt ektepar!

12: det er mange ganger jeg tar meg selv i å tenke at jeg fortjener noe bedre..Greit jeg er sikkert en vanskelig person som krever litt oppmerksomhet og dulling fra kjæresten min, men jeg syens dette er ganske normalt å kunne kreve....men så klarer jeg ikke helt å gå fra han, for det hender jo at han glimter til engang og da er han verdens skjønneste.. forrige helg, han hadde vært borte to dager i jobbsammenheng...kom hjem og var verdens skjønneste, sa at han hadde savnet meg. Han forsøkte seg under middagen om vi helle rkunne se på en skrekkfilm mens vi spiste istedenfor å sitte ute i kveldssolen...morgen etter var alt det samme gamle og vi kranglet om filleting.

13: sex har vi sjeldent. Det er digg når det først er i gang, men jeg blir rett og slett ikke tent....

Finnes det en sånn kjæreste der ute eller er det bare jeg som er for storkreven? jeg savner den gamle tiden hvor man flørtet og ikke kunne unnvære hverandre for et minutt engang..Han kan tydeligvis unnvære meg maaange minutter nå, og jeg føler jeg er mer hushjelp enn noe annet... i skrivende stund ligger jeg i sengen, og han sitter å spiller, og jeg siterer min kamerat som istad sa: hadde jeg bodd sammen med en vakker jente så hadde jeg aldri spilt og sett så mye på tv som jeg gjør idag......

[Gjest Gjest]

Du er nok en del av dataspillet "life" for han. Han har fått deg innenfor husets vegger og tror derfor at han eier deg for livet med alle oppdateringer og patch som måtte komme, hvis de kommer!

Sånn er det å velge barn som partnere!

[Eve Luna]

Det kommer ganske klart frem i innlegget ditt at du er ikke fornøyd med deres liv sammen.

Jeg opplevde med min nåværende samboer perioder hvor han bare sittet foran PC-en og spilte spill mens jeg jobbet og ryddet og vasket. Dette var en periode hvor han var arbeidsledig. Og det irriterte meg grenseløs. Vi hadde mange krangler om det og jeg tror at han selv skjønte til slutt at det er ingen måte å leve livet på. Han er helt annerleders i dag. Vi bruker mye tid sammen. Og jeg virkelig er fornøyd med våre liv sammen. Jeg vet nå hvor godt sammen vi kan ha det, og jeg hadde aldri igjen godtatt at han brukte massevis av tid foran PC-en og ignorert meg og datteren vår.

Jeg vet ikke om du har vært i andre forhold som har fungert bedre. Men når du har noe bedre å sammenligne med så skjønner du at det du har nå er ikke bra nok. Du kan få det så mye bedre enn det.

Du må spørre deg selv hvordan blir det når det kommer barn i bildet? Er du redd han fortsatt kommer til å bruke mesteparten av tiden på spill mens du må ta det av barn og hus?

Selv om dere ikke får barn, hvordan tror du livene deres blir om 5 år?

Det at dere har mye historie sammen og har vært gjennom mye motgang bør ikke være avgjørende for hva som skjer videre. Noen ganger må man bare godta at motgang dere opplevde sammen før er ikke nok for å rettferdigjøre for et ulykkelig liv videre.

Det virker nesten som om du er sammen med ham av skyldfølelse. Fordi dere har vært sammen så lenge og vært gjennom så mye, samt at det er han som er hovedforsørger.

Jeg syns det er veldig alvorlig at han hopper med en gang en av hans venner ringer, mens du må mase og mase for å få ham med på ting.

Du ber oss å komme med for og imot argumenter for om du skal fortsette å være med kjæresten din. Du har egentlig ikke gitt oss noen for-argumenter. Jeg tror nok du selv vet hva som er det riktige og det beste løsningen. Du trenger muligens bare litt bekreftelse fra andre.

[Gjest strykebrett]

Hei!

For meg kan det virke litt som du sitter mye hjemme og venter på at han skal ha tid til deg. Hva med å fylle tiden din med noe annet? Blir jo kanskje litt til at han tar deg for gitt hvis du er 100% tilgjengelig hele tiden mens han har masse å finne på.

[Gjest m47]

Jeg vet at ingen fremmede mennesker som ikke kjenner saken kan gi meg et endelig svar på mitt liv og mine valg..Men vært fint med andres synspunkter.

Jeg er så i tvil om hva jeg vil med livet mitt, om den personen jeg er sammen med idag er den rette for meg. Nettopp av den enkle grunn at jeg føler jeg ikke får alt jeg egentlig fortjener og kunne fått...Men det er sikkert sider ved meg også som ikke er de beste, så derfor skal jeg så ærlig som mulig ramse opp litt argumenter.

1: vi har vært sammen i ti år, bodd sammen i 3. vi har opplevd mye på disse årene, som har gitt oss styrke til å gå videre. Mye motgang men vi har kommet oss gjennom det sammen.

2: vi har hatt motgang i form av at ingen syntes noe om at vi fant sammen av personlige grunner, vi har jobbet på for å motbevise dette..

3: Han er eier av huset vi bor i og står for hovedutgiftene. Dette har han gjort hele veien fordi jeg har prioritert utdannelse og han kom fort i jobb. Så jeg har bodd rimelig "gratis" alle disse årene.

4: han har en stor forkjærlighet for spill og data. hvilket betyr at han bruker MYE tid foran disse skjermene. i mye tid legger jeg at han kommer rett hjem fra jobb og setter seg foran skjermen så fort han er innenfor døren. Her kan han sitte til laaaangt på natt. Ofte må jeg gå alene og legge meg og han kommer i 2 tiden. Dette er ofte et tema det krangles hett om. Hvis jeg ikke blir sur eller viser at jeg ikke liker dette, så blir han sittende. jeg må regelrett dra han vekk derfra for å få litt oppmerksomhet. hver eneste søndag er spilledag med gutta, kan bare glemme å planlegge noe da...

5: vi finner aldri på noe sammen.jeg kan nok ha noe av skylda for dette. Av den grunn at vi ikke har felles venner. Jeg tolererer ikke vennene hans og omvendt. de siste dagene har jeg spurt om vi skal dra å bade på kveldstid osv, men det er ikke intr. Følgende skjedde idag: han ringer og sier at han er på vei hjem. jeg svarer med at det er fint og spør om han har spist. han svarer nei, jeg sier jeg kan hente han og vi kan handle litt mat sammen. han sier at jeg må vente en time for han skal møte en venn. Greit, jeg blir sur fordi jeg allerede er sulten og ikke klarer vente...Det legges på. Han kommer hjem fra jobb, jeg har sittet hjemme idag og kjedet meg og håpet på at han ville finne på noe (dum som jeg er håper jeg på dette hver gang og lærer aldri) Jeg spør om vi skal dra å bade, han svarer nei...så setter jeg meg ut og han forsvinner opp foran pc spillene sine. Jeg blir forbannet, drar ut og bader alene og han sier at jeg må skjerpe meg ...

dette skjedde en annen dag..jeg spør ofte om vi skal gå turer sammen. utad ser det ut som et off og ork for han, men det hender han blir med om jeg maser tilstrekkelig (synes ikke det er riktig å mase på kjæresten sin for å gjøre noe sammen) han svare i 98 prosent av tilfellene nei og setter seg for å spille..... En dag forsøkte jeg noe annet, jeg sa at jeg ville gå tur..han svarer bare likegyldig "javel". jeg hintet men han tok det ikke... Det ender med at jeg går tur alene, fordi jeg ikke gidder mase..han blir sur og sier at jeg kunne sagt fra da..Jeg blir sur og sier at han noen gang kunne tilbudt seg!

6: i helgene er det guttekvelder...Da går oftest kveldene med på å dra ut med gutta ig være ute til 4 5 om natten . ikke direkte på byen, men ut...

7: han viser jo aldri intr for å gjøre noe sammen meg.

8: han sender aldri søte sms eller noe.... idag sendte jeg feks en sms etter at jeg ble sur på tlf fordi han ikke kom rett hjem "elsker deg, beklager..min skyld" svarte han? NEI! jeg vet at han satt på toget og kunne svart! lar det gå 40 min, og enda intet svar..da skriver jeg "vet at du satt på toget og hadde anledning til å svare, men ok" inget svar da heller.

9: her hjemme ringer tlf hans hele tiden., venna ringer 24/7...han har med seg mobilen overalt! (greit det har jeg og, men min ringer ikke så mye) Når han er ute, g jeg ringer, får jeg aldri tak i han! Da er ikke telefonen i håndene hele tiden nei!

10: også er det penger...greit han står for hovedutgiftene her og pengene løper fort. MEN han har god inntekt! Men er god på å bruke for mye også. kjøper seg dyre merkeklær, dyre smykker og har dyr bil! Der går pengene... Det skal sies at spør jeg så får jeg penger, sliter jeg så betaler han mine regninger. Og det er han som spanderer hvis vi en sjelden gang går ut. MEN, jeg får ingen ferie...Jeg kan betale min egen billett, men han har ikke råd..... en annen ting som skjedde her var følgende: solgte den ene pcn hans på finn, og det var jeg som stod for annonsen og salget. For denne fikk vi 3000 kroner og en vin. vinflasken tok jeg, pengene fikk han. Han er så ærbødig og sier at vi finner på noe koselig med disse pengene sammen.... jeg, blir kjempe glad. helgen kommer, jeg foreslår diverse ting, båttur osv..ikke intr... Det ender med at han tar seg en tur til bogstadveien og shopper opp pengene på dyre klær og forsvinner ut på kvelden med familie..Det var det koselig vi skulle finne på sammen ja.....

11: Han sier at jeg krever for mye oppmerksomhet! Det jeg krever er en kjæreste som sender noe søte sms, som faktisk av egen vilje vil være sammen med meg...Jeg blir så trist når jeg ser kjærestepar ute på gaten kysser og ser glade ut..for er jeg så glad? nei... jeg føler meg som et gammel utslitt ektepar!

12: det er mange ganger jeg tar meg selv i å tenke at jeg fortjener noe bedre..Greit jeg er sikkert en vanskelig person som krever litt oppmerksomhet og dulling fra kjæresten min, men jeg syens dette er ganske normalt å kunne kreve....men så klarer jeg ikke helt å gå fra han, for det hender jo at han glimter til engang og da er han verdens skjønneste.. forrige helg, han hadde vært borte to dager i jobbsammenheng...kom hjem og var verdens skjønneste, sa at han hadde savnet meg. Han forsøkte seg under middagen om vi helle rkunne se på en skrekkfilm mens vi spiste istedenfor å sitte ute i kveldssolen...morgen etter var alt det samme gamle og vi kranglet om filleting.

13: sex har vi sjeldent. Det er digg når det først er i gang, men jeg blir rett og slett ikke tent....

Finnes det en sånn kjæreste der ute eller er det bare jeg som er for storkreven? jeg savner den gamle tiden hvor man flørtet og ikke kunne unnvære hverandre for et minutt engang..Han kan tydeligvis unnvære meg maaange minutter nå, og jeg føler jeg er mer hushjelp enn noe annet... i skrivende stund ligger jeg i sengen, og han sitter å spiller, og jeg siterer min kamerat som istad sa: hadde jeg bodd sammen med en vakker jente så hadde jeg aldri spilt og sett så mye på tv som jeg gjør idag......

Vil du ha barn?

Vil han ha barn?

Vil du ha barn med han?

Hvis du vil ha barn, men ikke med han, eller han ikke vil, så kom deg ut så fort du kan.

Hvis han vil ha barn med deg, og du er enig, så vet jeg ikke hva jeg skal si. Synd at han ikke prioriterer deg.

[Milly:)]

Du høres litt intens ut Men jeg tenker at du er sulteforet på oppmerksomhet, og derfor "krever" mer og mer av han (uten å få det). Jeg hadde ikke orket å leve med noen som var slik som din samboer. Enten må han skjerpe seg eller så må du ta mot til deg og flytte ut. Han trenger nok et spark i ræva for å komme seg ut av uvanene.

Er veldig enig med strykebrett om at du nok er litt for tilgjengelig for han - du må sørge for å ha ditt eget liv! Men det er uansett ingen unnskyldning for å behandle deg slik han gjør.

(Fikk plutselig dårlig samvittighet for de gangene jeg har sagt til samboeren at "vi gjør jo aldri noe sammen", ting ble liksom satt litt i perspektiv...)

[Blekemiddel]

Jo mer man maser på en gutt jo mindre har han lyst til å finne på med deg. Gutter hater mas, iallefall de jeg kjenner...

Jeg sier ikke dette for å være slem mot deg, jeg kjenner ikke kjæresten din, men hvis han er lik guttene jeg kjenner vil dette hjelpe:

Ikke sitt hjemme å vent på han. Dra ut før han kommer hjem, finn på dine egne ting, få deg en hobby... Ett eller annet. Når han ser at det er noe som opptar ditt liv mer enn han vil han kanskje begynne å bli litt interessert igjen :-)

[Gjest brutal_mann]

Vil bare påpeke igjen at det er drittsekken med penger som får damene. Og om ikke TS finner en mann med mer penger så blir hun værende i dette komplett meningsløse forholdet.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at ingen fremmede mennesker som ikke kjenner saken kan gi meg et endelig svar på mitt liv og mine valg..Men vært fint med andres synspunkter.

Jeg er så i tvil om hva jeg vil med livet mitt, om den personen jeg er sammen med idag er den rette for meg. Nettopp av den enkle grunn at jeg føler jeg ikke får alt jeg egentlig fortjener og kunne fått...Men det er sikkert sider ved meg også som ikke er de beste, så derfor skal jeg så ærlig som mulig ramse opp litt argumenter.

1: vi har vært sammen i ti år, bodd sammen i 3. vi har opplevd mye på disse årene, som har gitt oss styrke til å gå videre. Mye motgang men vi har kommet oss gjennom det sammen.

2: vi har hatt motgang i form av at ingen syntes noe om at vi fant sammen av personlige grunner, vi har jobbet på for å motbevise dette..

3: Han er eier av huset vi bor i og står for hovedutgiftene. Dette har han gjort hele veien fordi jeg har prioritert utdannelse og han kom fort i jobb. Så jeg har bodd rimelig "gratis" alle disse årene.

4: han har en stor forkjærlighet for spill og data. hvilket betyr at han bruker MYE tid foran disse skjermene. i mye tid legger jeg at han kommer rett hjem fra jobb og setter seg foran skjermen så fort han er innenfor døren. Her kan han sitte til laaaangt på natt. Ofte må jeg gå alene og legge meg og han kommer i 2 tiden. Dette er ofte et tema det krangles hett om. Hvis jeg ikke blir sur eller viser at jeg ikke liker dette, så blir han sittende. jeg må regelrett dra han vekk derfra for å få litt oppmerksomhet. hver eneste søndag er spilledag med gutta, kan bare glemme å planlegge noe da...

5: vi finner aldri på noe sammen.jeg kan nok ha noe av skylda for dette. Av den grunn at vi ikke har felles venner. Jeg tolererer ikke vennene hans og omvendt. de siste dagene har jeg spurt om vi skal dra å bade på kveldstid osv, men det er ikke intr. Følgende skjedde idag: han ringer og sier at han er på vei hjem. jeg svarer med at det er fint og spør om han har spist. han svarer nei, jeg sier jeg kan hente han og vi kan handle litt mat sammen. han sier at jeg må vente en time for han skal møte en venn. Greit, jeg blir sur fordi jeg allerede er sulten og ikke klarer vente...Det legges på. Han kommer hjem fra jobb, jeg har sittet hjemme idag og kjedet meg og håpet på at han ville finne på noe (dum som jeg er håper jeg på dette hver gang og lærer aldri) Jeg spør om vi skal dra å bade, han svarer nei...så setter jeg meg ut og han forsvinner opp foran pc spillene sine. Jeg blir forbannet, drar ut og bader alene og han sier at jeg må skjerpe meg ...

dette skjedde en annen dag..jeg spør ofte om vi skal gå turer sammen. utad ser det ut som et off og ork for han, men det hender han blir med om jeg maser tilstrekkelig (synes ikke det er riktig å mase på kjæresten sin for å gjøre noe sammen) han svare i 98 prosent av tilfellene nei og setter seg for å spille..... En dag forsøkte jeg noe annet, jeg sa at jeg ville gå tur..han svarer bare likegyldig "javel". jeg hintet men han tok det ikke... Det ender med at jeg går tur alene, fordi jeg ikke gidder mase..han blir sur og sier at jeg kunne sagt fra da..Jeg blir sur og sier at han noen gang kunne tilbudt seg!

6: i helgene er det guttekvelder...Da går oftest kveldene med på å dra ut med gutta ig være ute til 4 5 om natten . ikke direkte på byen, men ut...

7: han viser jo aldri intr for å gjøre noe sammen meg.

8: han sender aldri søte sms eller noe.... idag sendte jeg feks en sms etter at jeg ble sur på tlf fordi han ikke kom rett hjem "elsker deg, beklager..min skyld" svarte han? NEI! jeg vet at han satt på toget og kunne svart! lar det gå 40 min, og enda intet svar..da skriver jeg "vet at du satt på toget og hadde anledning til å svare, men ok" inget svar da heller.

9: her hjemme ringer tlf hans hele tiden., venna ringer 24/7...han har med seg mobilen overalt! (greit det har jeg og, men min ringer ikke så mye) Når han er ute, g jeg ringer, får jeg aldri tak i han! Da er ikke telefonen i håndene hele tiden nei!

10: også er det penger...greit han står for hovedutgiftene her og pengene løper fort. MEN han har god inntekt! Men er god på å bruke for mye også. kjøper seg dyre merkeklær, dyre smykker og har dyr bil! Der går pengene... Det skal sies at spør jeg så får jeg penger, sliter jeg så betaler han mine regninger. Og det er han som spanderer hvis vi en sjelden gang går ut. MEN, jeg får ingen ferie...Jeg kan betale min egen billett, men han har ikke råd..... en annen ting som skjedde her var følgende: solgte den ene pcn hans på finn, og det var jeg som stod for annonsen og salget. For denne fikk vi 3000 kroner og en vin. vinflasken tok jeg, pengene fikk han. Han er så ærbødig og sier at vi finner på noe koselig med disse pengene sammen.... jeg, blir kjempe glad. helgen kommer, jeg foreslår diverse ting, båttur osv..ikke intr... Det ender med at han tar seg en tur til bogstadveien og shopper opp pengene på dyre klær og forsvinner ut på kvelden med familie..Det var det koselig vi skulle finne på sammen ja.....

11: Han sier at jeg krever for mye oppmerksomhet! Det jeg krever er en kjæreste som sender noe søte sms, som faktisk av egen vilje vil være sammen med meg...Jeg blir så trist når jeg ser kjærestepar ute på gaten kysser og ser glade ut..for er jeg så glad? nei... jeg føler meg som et gammel utslitt ektepar!

12: det er mange ganger jeg tar meg selv i å tenke at jeg fortjener noe bedre..Greit jeg er sikkert en vanskelig person som krever litt oppmerksomhet og dulling fra kjæresten min, men jeg syens dette er ganske normalt å kunne kreve....men så klarer jeg ikke helt å gå fra han, for det hender jo at han glimter til engang og da er han verdens skjønneste.. forrige helg, han hadde vært borte to dager i jobbsammenheng...kom hjem og var verdens skjønneste, sa at han hadde savnet meg. Han forsøkte seg under middagen om vi helle rkunne se på en skrekkfilm mens vi spiste istedenfor å sitte ute i kveldssolen...morgen etter var alt det samme gamle og vi kranglet om filleting.

13: sex har vi sjeldent. Det er digg når det først er i gang, men jeg blir rett og slett ikke tent....

Finnes det en sånn kjæreste der ute eller er det bare jeg som er for storkreven? jeg savner den gamle tiden hvor man flørtet og ikke kunne unnvære hverandre for et minutt engang..Han kan tydeligvis unnvære meg maaange minutter nå, og jeg føler jeg er mer hushjelp enn noe annet... i skrivende stund ligger jeg i sengen, og han sitter å spiller, og jeg siterer min kamerat som istad sa: hadde jeg bodd sammen med en vakker jente så hadde jeg aldri spilt og sett så mye på tv som jeg gjør idag......

ja, synes du er noe kravstor . Du vil,du vil,du vil. Kansje han er lei av dette?

dere mangler komunikasjon. Dere liker ikke hverandrs venner........du har latt deg forsørge i åresvis, og du sutrer over hans pengeforbruk? Han tjener jo pengene selv.

Skaff deg et liv...

Hva som veier for og i mot? Kjærlighet. Dere har sjelden sex...tenning mangler?

[Gjest Gjest]

Jeg vet at ingen fremmede mennesker som ikke kjenner saken kan gi meg et endelig svar på mitt liv og mine valg..Men vært fint med andres synspunkter.

Jeg er så i tvil om hva jeg vil med livet mitt, om den personen jeg er sammen med idag er den rette for meg. Nettopp av den enkle grunn at jeg føler jeg ikke får alt jeg egentlig fortjener og kunne fått...Men det er sikkert sider ved meg også som ikke er de beste, så derfor skal jeg så ærlig som mulig ramse opp litt argumenter.

1: vi har vært sammen i ti år, bodd sammen i 3. vi har opplevd mye på disse årene, som har gitt oss styrke til å gå videre. Mye motgang men vi har kommet oss gjennom det sammen.

2: vi har hatt motgang i form av at ingen syntes noe om at vi fant sammen av personlige grunner, vi har jobbet på for å motbevise dette..

3: Han er eier av huset vi bor i og står for hovedutgiftene. Dette har han gjort hele veien fordi jeg har prioritert utdannelse og han kom fort i jobb. Så jeg har bodd rimelig "gratis" alle disse årene.

4: han har en stor forkjærlighet for spill og data. hvilket betyr at han bruker MYE tid foran disse skjermene. i mye tid legger jeg at han kommer rett hjem fra jobb og setter seg foran skjermen så fort han er innenfor døren. Her kan han sitte til laaaangt på natt. Ofte må jeg gå alene og legge meg og han kommer i 2 tiden. Dette er ofte et tema det krangles hett om. Hvis jeg ikke blir sur eller viser at jeg ikke liker dette, så blir han sittende. jeg må regelrett dra han vekk derfra for å få litt oppmerksomhet. hver eneste søndag er spilledag med gutta, kan bare glemme å planlegge noe da...

5: vi finner aldri på noe sammen.jeg kan nok ha noe av skylda for dette. Av den grunn at vi ikke har felles venner. Jeg tolererer ikke vennene hans og omvendt. de siste dagene har jeg spurt om vi skal dra å bade på kveldstid osv, men det er ikke intr. Følgende skjedde idag: han ringer og sier at han er på vei hjem. jeg svarer med at det er fint og spør om han har spist. han svarer nei, jeg sier jeg kan hente han og vi kan handle litt mat sammen. han sier at jeg må vente en time for han skal møte en venn. Greit, jeg blir sur fordi jeg allerede er sulten og ikke klarer vente...Det legges på. Han kommer hjem fra jobb, jeg har sittet hjemme idag og kjedet meg og håpet på at han ville finne på noe (dum som jeg er håper jeg på dette hver gang og lærer aldri) Jeg spør om vi skal dra å bade, han svarer nei...så setter jeg meg ut og han forsvinner opp foran pc spillene sine. Jeg blir forbannet, drar ut og bader alene og han sier at jeg må skjerpe meg ...

dette skjedde en annen dag..jeg spør ofte om vi skal gå turer sammen. utad ser det ut som et off og ork for han, men det hender han blir med om jeg maser tilstrekkelig (synes ikke det er riktig å mase på kjæresten sin for å gjøre noe sammen) han svare i 98 prosent av tilfellene nei og setter seg for å spille..... En dag forsøkte jeg noe annet, jeg sa at jeg ville gå tur..han svarer bare likegyldig "javel". jeg hintet men han tok det ikke... Det ender med at jeg går tur alene, fordi jeg ikke gidder mase..han blir sur og sier at jeg kunne sagt fra da..Jeg blir sur og sier at han noen gang kunne tilbudt seg!

6: i helgene er det guttekvelder...Da går oftest kveldene med på å dra ut med gutta ig være ute til 4 5 om natten . ikke direkte på byen, men ut...

7: han viser jo aldri intr for å gjøre noe sammen meg.

8: han sender aldri søte sms eller noe.... idag sendte jeg feks en sms etter at jeg ble sur på tlf fordi han ikke kom rett hjem "elsker deg, beklager..min skyld" svarte han? NEI! jeg vet at han satt på toget og kunne svart! lar det gå 40 min, og enda intet svar..da skriver jeg "vet at du satt på toget og hadde anledning til å svare, men ok" inget svar da heller.

9: her hjemme ringer tlf hans hele tiden., venna ringer 24/7...han har med seg mobilen overalt! (greit det har jeg og, men min ringer ikke så mye) Når han er ute, g jeg ringer, får jeg aldri tak i han! Da er ikke telefonen i håndene hele tiden nei!

10: også er det penger...greit han står for hovedutgiftene her og pengene løper fort. MEN han har god inntekt! Men er god på å bruke for mye også. kjøper seg dyre merkeklær, dyre smykker og har dyr bil! Der går pengene... Det skal sies at spør jeg så får jeg penger, sliter jeg så betaler han mine regninger. Og det er han som spanderer hvis vi en sjelden gang går ut. MEN, jeg får ingen ferie...Jeg kan betale min egen billett, men han har ikke råd..... en annen ting som skjedde her var følgende: solgte den ene pcn hans på finn, og det var jeg som stod for annonsen og salget. For denne fikk vi 3000 kroner og en vin. vinflasken tok jeg, pengene fikk han. Han er så ærbødig og sier at vi finner på noe koselig med disse pengene sammen.... jeg, blir kjempe glad. helgen kommer, jeg foreslår diverse ting, båttur osv..ikke intr... Det ender med at han tar seg en tur til bogstadveien og shopper opp pengene på dyre klær og forsvinner ut på kvelden med familie..Det var det koselig vi skulle finne på sammen ja.....

11: Han sier at jeg krever for mye oppmerksomhet! Det jeg krever er en kjæreste som sender noe søte sms, som faktisk av egen vilje vil være sammen med meg...Jeg blir så trist når jeg ser kjærestepar ute på gaten kysser og ser glade ut..for er jeg så glad? nei... jeg føler meg som et gammel utslitt ektepar!

12: det er mange ganger jeg tar meg selv i å tenke at jeg fortjener noe bedre..Greit jeg er sikkert en vanskelig person som krever litt oppmerksomhet og dulling fra kjæresten min, men jeg syens dette er ganske normalt å kunne kreve....men så klarer jeg ikke helt å gå fra han, for det hender jo at han glimter til engang og da er han verdens skjønneste.. forrige helg, han hadde vært borte to dager i jobbsammenheng...kom hjem og var verdens skjønneste, sa at han hadde savnet meg. Han forsøkte seg under middagen om vi helle rkunne se på en skrekkfilm mens vi spiste istedenfor å sitte ute i kveldssolen...morgen etter var alt det samme gamle og vi kranglet om filleting.

13: sex har vi sjeldent. Det er digg når det først er i gang, men jeg blir rett og slett ikke tent....

Finnes det en sånn kjæreste der ute eller er det bare jeg som er for storkreven? jeg savner den gamle tiden hvor man flørtet og ikke kunne unnvære hverandre for et minutt engang..Han kan tydeligvis unnvære meg maaange minutter nå, og jeg føler jeg er mer hushjelp enn noe annet... i skrivende stund ligger jeg i sengen, og han sitter å spiller, og jeg siterer min kamerat som istad sa: hadde jeg bodd sammen med en vakker jente så hadde jeg aldri spilt og sett så mye på tv som jeg gjør idag......

jeg tenker at du du må ta en samtale med han..

du har sagt at dere ble et par til tross for motsettende grunner.

kanskje det er en smule hold i disse grunnene?

(bare for å nyansere det litt)

men jeg heller vel mer mot den possitive siden..

jeg tenker at når man er forelsket så er alt rosenrødt. vi oppfører oss eksemplarisk og vi er så romantiske og oppmerksomme.

ting kan ikke bli bedre!

dette er egentlig litt skummelt, fordi det kan sette en feil standar.

vi sitter nå lang tid etterpå og mimrer over hvor søt og oppmerksom og alle de fine meldingene man får.

nå er det helt stilt på den fronten, middagen blir forventa på bordet, og en ryddig bolig er å forlange- men ikke verdt å gjøres noe for.

vi sitter å irriterer oss over at de ikke annstrenger seg lenger, ikke oppmerksomme lenger, og kanskje et kyss når de kommer fra jobb, og når nattaen kommer.

i starten klinte vi fillene av oss!

og sex? hva er det? jajoooo.. stemmer det! godt erre! når man først er i gang!

jeg har sååå mange forhold bak meg, og vet hvordan det er i starten og hvor irritert og "kjeftenede" jeg kan bliutover i forholdet. nettopp fordi jeg føler aat de har blitt såå sløve på så mange gode egenskaper de viste i starten.

du vil bli like snytt igjen ved neste type du treffer, fordi de skal alltid gjøre et godt inntrykk og storm forelskelsen får ut det beste av oss.

choose your fights!

-velg dine kamper. tar du for mange kamper og kranglinger går det tvers igjennom. for for mye "næging" klarer de ikke å ta til seg. for det blir for mye. de går rett i selvforsvar. den som betyr ALLER MEST for deg, tar du opp- og gjentar og gjentar inntill han skjønner hvor viktig det er for deg.

fortell han hva DU ønsker av han.

si feks at den tingen du irrterer deg mest over i livet ditt akkuratt nå er at han bort prioriterer deg. Ta den kampen!

ikke kjeft eller døm.

snakk ut fra deg selv " jeg syntes... jeg tenker... jeg tror.. jeg er redd for..."

så lenge du snakker ut fra ditt ståsted så kan ikke han bli sur for dette.

vi blir ofte sure av " du er.. din dust... du gidder aldri..."

da går de rett i selvforsvar.

og be han komme med et forslag på hvordan han kan bli bedre.

ved at kommer med eget forslag, binder han seg mer opp, enn at du kommer med det.

"hva kan vi gjøre i sammen? hvordan kan vi bli flinkere til å tilbringe mer tid samen? kan vi ha dager (hvilke)som du legger bort mobilen, slår den av og tilbringer kvalitetstod med kjæresten?!"

ettersom han blir bedre på dette. kan du ta neste kamp som irriterer deg.

men husk at vi vil alltid misslike egenskaper den andre parten har.

det er jo derfor vi tar den andre i ekteskapets " for better and for worse.."

men det er de egenskapene vi setter mest pris på som vi må kjempe for.

mange ting jeg irrterer meg grønn for, men jeg har fått kjempet meg igjennom de viktigste. så jeg har akseptert de andre tingene.. så han har nå de viktigste egenskapene som jeg har søkt etter hos tidligere ekser.

for jeg vet at det finnes så mye rart av mannfolk der ute, og vet at irritasjoner rammer oss alle med de vi bor med- før eller siden.

men magefølelsene er viktig å følge- kjemi og om dette er en potensiell ektemann?

har aldri hatt det med noen av mine ekser, inntill jeg traff han jeg er med i dag.

og jeg tror det er viktig å avklare en del ting også- helt fra starten av.

felles ståsted og enighet:

om man vil ha barn- i nærmeste fremtid? eller om maaaange år/ikke ønske om det?

bolig utsikter?- hvor man ønsker å bo, og hvordan?

finne felles interesser- båt, bilturer/reise, gåurer, hytteturer, festing, filmkvelder osv.

økonomi- hvordan sikre at begge har det økonomisk "godt" og at det ikke oppstår store lønnsforskjeller slik at det oppstår konflikter og ekskludering av aktiviteter.

hvordan inngå en felles økonomi eller någelunde lik fordeling.

hva vil man bruke pengene til, noe til en felles pott- ikke bare seg og sitt?

det er alltid endel skjær i sjøen i et forhold. det er virkelig ingen dans på roser

men det er viktig at man vet at man elsker hverandre. da har man en solid platform og grunnlag til å bygge alt man vil på

lykke til! jeg tror dere kan klare det. du må bare få opp øynene hans for sin egostiske væremåte

hilsen en som har vært der- og er der.. men må ta de når de tar helt av noen ganger

[guttemann]

Og om ikke TS finner en mann med mer penger så blir hun værende i dette komplett meningsløse forholdet.

Det virker jo ikke som om det er forholdet som er i vektskålen på en ene siden her nei, heller det behagelige livet hun lever mens det varer.

[Gjest Gjest_jente_21_*]

Heisann! Har det litt på samme måte. Har også en kjæreste som bruker enormt mye tid forran pcen sin, med spilling osv. Jeg savner også ofte søte meldinger, masse kosing osv. Men på den andre siden så forstår jeg litt dem også, må de kose med oss heletiden? Kan de virkelig ikke få lovt til å spille en hel dag uten mas?

Jeg synes dere skal lage en plan. Hva med å ha det slik at F.eks Torsdagen og Lørdagen skal han ikke spille, og dere skal finne på noe sammen.

Hva liker han å gjøre utendørs? Gå tur, båttur, piknik?

Det er nemlig ofte slik at menn slutter å sende søte meldinger i et forhold etter en stund fordi han har fått dama i agnet på en måte. Om du gjør deg mer intressant med å f.eks finne på andre ting i ny og ne, så tror jeg han kommer til å "prøve å få deg tilbake".

Men tilbake til det første tipset. Om han ikke kutter ned på spillingen osv så får du true med å gjøre ta et ultimatum.