Dere bloggere

[Gjest Miley]

Dere som blogger om livet deres, oppturer og nedturer. Legger ut om psykiske diagnoser, barnefedre som har forlatt dere, kjærester som er psykopater mens dere krydrer bloggen med bilder av dere selv og barna, tenker dere noen ganger på at barna kan komme over denne bloggen?

Det må være utrolig fælt å finne en blogg der moren/faren din har skrevet om at den andre forelderen bare forlot barna, at den personen ikke bryr seg, at den personen nekter betale bidrag. Det må være grusomt å lese om sin egen families svake sider på internett, med en haug kommentarer til som bygger opp under hvor fæl din andre forelder er. Lese om foreldres diagnoser og selvskading, om krangler, om uvennskap og annet dritt.

Tenker dere i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hvilken blogg du har vært innom..... for jeg var der nettopp selv! Og tenkte litt det samme som deg.

[Zzyzx]

For meg er det uforståelig at folk velger å blottlegge både seg selv og sin familie ( og gudene må vite hvem andre) på nett. Informasjonen forsvinner aldri! Og det går ikke bare ut over en selv, men også folk som ikke har valgt å brette seg selv ut på nett. Det er rett og slett idioti.

Jeg har en facebook-konto, men jeg legger ikke ut informasjon jeg ikke kan stå for i etterkant. Det gjør jeg heller ikke på forum, selv om jeg er sånn noenlunde anonym der. Man vet aldri hva som kan komme tilbake og bite en i ræva på et senere tidspunkt.

Jeg har faktisk fått en jobb pga liten mengde personlig informasjon på nettet, de innrømte at de googlet meg og syntes at resultatet var meget positivt for min del.

[venus_]

For meg er det uforståelig at folk velger å blottlegge både seg selv og sin familie ( og gudene må vite hvem andre) på nett. Informasjonen forsvinner aldri! Og det går ikke bare ut over en selv, men også folk som ikke har valgt å brette seg selv ut på nett. Det er rett og slett idioti.

Det går an å slette en blogg.

Endret 29. juni 2009 av venus_

[Gjest virvelvind]

Alt man legger ut blir lagret i et bibliotek.

[Gjest Gjest]

Jeg syns også dette er rart. Så en blogg hvor det var lagt ut bilder av barna og det ene barnet hadde ikke klær. Det syntes jeg var rimelig drøyt.

[¤flicka¤]

Det går an å slette en blogg.

Joda, men hvem vet hvem som f.eks. har lagret det du har skrevet og bildene du har lagt ut innen den tid? Når noe først kommer på nett er det nesten umulig å kontrollere hvem som får tak i det.

[Sunshine]

Det går an å slette en blogg.

Joda du kan slette den, men det er ikke umulig å finne tilbake til det som stod der hvis man vil det.

Det finnes en egen nettside som fungerer som en reise tilbake i fortiden. Der ligger mange år gamle bruddstykker av nettsider lagret som opphaveren tror er borte for alltid.

[yoga]

Jeg blir enormt skremt av hvor mye informasjon om seg og sitt velger å offentliggjøre i sine blogger.

Selv om det ikke betyr noe for dem her og nå, er jo dette informasjon som kommer til å følge dem over lang-lang tid. Også persionala og bilder blir jo liggende på nettet, i "et bibliotek" som ble skrevet over eller ikke minst i folks minne. Spesielt tenker jeg på personer som skriver om tøffe tider, og hvor fælt de har det nå.

Nei, er nok veldig skeptisk til dette bloggfenomenet!

[Jade]

Private ting legger jeg ikke engang ut på "såkalte" lukkede nettsamfunn. Man vet aldri når noe skjer og ting blir lagt åpent for hvem som helst! Private ting deler jeg med venner og familie som jeg stoler på - face to face!

Jeg tror mange bloggere ikke tenker over at det er andre enn de 12 leserne de tror de har (mamma, pappa, venninne 1, venninne 2, tante, osv) som kan se hva som står i bloggen! Og ting lagres. Ikke bare på bloggen. Men på archive.org, i søkemotorene (for ikke å snakke om cachefunksjonene deres!) + at det er nettroboter som går rundt og dupliserer innhold på nettsider. Jeg har selv søkt på tekst som er på min hjemmeside, og funnet sider jeg ikke kjenner til, med tekstinnholdet mitt gjengitt.

Dette går ikke bare utover en selv (ting kan brukes mot en i jobbsøking, barnevernsaker, foreldreomsorgfordeling, osv) men også de man blogger om. Ungene deres, mannen/eksen, venninner, foreldre, svigerforeldre osv osv osv. Dette gjelder forsåvidt skriverier i forumer også, hvor det er mulig å kjenne igjen personer det skrives om. Ikke nødvendigvis i den ene posten, men i sammenheng med andre poster fra samme medlem.

TENK!! Hvem kan lese hva jeg skriver? Og hvem kan lese det om 10 år? Svaret er hvem som helst!

[Zzyzx]

Det går an å slette en blogg.

Det betyr ingenting. Hvis du tror at du kan slette det for alltid på den måten, så må du realitetsorientere deg selv litt. Se svarene over mitt.

Visste du f.eks. at det du skriver vil være søkbart på google i omtrent en evighet selv om du har slettet det?

[Gjest Gjest]

Amen! Folk er generelt vanvittig tankeløse, og det er ikke bare seg selv de utleverer på den måten, men andre også. Og så alle de som vilkårlig setter tunge psykiatriske diagnoser på andre og skriver om det på nett! "Kjæresten og jeg kranglet i dag igjen, han bare MÅÅÅ være psykopat!" Veldig morsomt når man allerede har identifisert seg selv så grundig at det er en smal sak å finne ut også hvem "psykopatkjæresten" er. Jeg tror faktisk det er veldig mange som ikke skjønner rekkevidden av det de slenger ut av seg, og det skremmer meg.

[Gjest Tigress]

Samstundes er det ingen vits i å vere altfor hysterisk heller. Eg skriv blogg, men brukar sjeldan namnet til sambuaren eller mitt eige for den saks skuld. Søkjer ein på namnet mitt kjem bloggen opp.

Eg er varsam med å ikkje leggje ut informasjon om at eg skal reise bort, som oftast skriv eg om reiser først når eg er heime igjen. Å skrive om diagnosar er ikkje meg i det heile, så sant vi ikkje snakkar om reint fysiske skader, som skrubbsår eller vondt i eit kne. Ein arbeidsgivar som har problem med slikt vil eg uansett ikkje arbeide for. Det same gjeld det eg skriv om samfunnsproblem eller om livsfilosofi - om arbeidsgivaren min ikkje toler at eg ytrer meg, så er det faktisk dei som har eit problem. Ein må sjølvsagt passe på at ein ikkje bryt reglane i arbeidsforholdet.

Å leggje ut festbilete, å drive sjikane eller å dele intime detaljar er heilt utelukka.

[Aurela]

Samstundes er det ingen vits i å vere altfor hysterisk heller. Eg skriv blogg, men brukar sjeldan namnet til sambuaren eller mitt eige for den saks skuld. Søkjer ein på namnet mitt kjem bloggen opp.

Eg er varsam med å ikkje leggje ut informasjon om at eg skal reise bort, som oftast skriv eg om reiser først når eg er heime igjen. Å skrive om diagnosar er ikkje meg i det heile, så sant vi ikkje snakkar om reint fysiske skader, som skrubbsår eller vondt i eit kne. Ein arbeidsgivar som har problem med slikt vil eg uansett ikkje arbeide for. Det same gjeld det eg skriv om samfunnsproblem eller om livsfilosofi - om arbeidsgivaren min ikkje toler at eg ytrer meg, så er det faktisk dei som har eit problem. Ein må sjølvsagt passe på at ein ikkje bryt reglane i arbeidsforholdet.

Å leggje ut festbilete, å drive sjikane eller å dele intime detaljar er heilt utelukka.

En gang er nok mer enn nok til at du blir kjent igjen, man må ikke undervurdere folk rundt seg!

Det er forøverig bra at du venter med å skrive om ferier før etterpå da

[Gjest Gjest]

Samstundes er det ingen vits i å vere altfor hysterisk heller. Eg skriv blogg, men brukar sjeldan namnet til sambuaren eller mitt eige for den saks skuld. Søkjer ein på namnet mitt kjem bloggen opp.

Eg er varsam med å ikkje leggje ut informasjon om at eg skal reise bort, som oftast skriv eg om reiser først når eg er heime igjen. Å skrive om diagnosar er ikkje meg i det heile, så sant vi ikkje snakkar om reint fysiske skader, som skrubbsår eller vondt i eit kne. Ein arbeidsgivar som har problem med slikt vil eg uansett ikkje arbeide for. Det same gjeld det eg skriv om samfunnsproblem eller om livsfilosofi - om arbeidsgivaren min ikkje toler at eg ytrer meg, så er det faktisk dei som har eit problem. Ein må sjølvsagt passe på at ein ikkje bryt reglane i arbeidsforholdet.

Å leggje ut festbilete, å drive sjikane eller å dele intime detaljar er heilt utelukka.

Nå virker det jo som du er ganske forsiktig med hva du legger ut. Og å blogge om aktuelle spørsmål er jo ikke negativt på noen måte.

Men det er mange som har blogger hvor de utleverer alt og alle, og er veldig personlige.

[Gjest Gjest_Naomi_*]

Man trenger ikke gå lengre enn til dagbøkene her på KG før man finner mødre som legger ut om barnas narkomaniavhengighet diagnoser og problemer, sine egne depresjoner og den stakkars sønnens sørgelige liv osv. Et annet sted har brukeren lagt ut bilde av seg. Hun skriver om ting hun gjør i hverdagen, og vips så gjenkjenner en nabo henne. Bare dumme folk gjør sånt. De tenker ikke.