Hva er det med folk?

[Gjest Gjest]

Jeg tryna på sykkel tidligere i dag, og må innrømme at jeg blir litt sjokkert over folks oppførsel. Det skjedde på torget i byen der jeg bor og det var en del mennesker rundt meg da det skjedde. Blant annet satt det en mann med en guttunge på 8-10 år på en benk rett ved. Det gikk jo greit med meg, men jeg synes det er litt merkelig at ingen spurte hvordan det gikk eller noe. Tvert imot satt mannen og guttungen og flirte av meg da jeg kravlet meg opp og fikk samlet sammen sakene mine som selvsagt hadde falt ut av sykkelkurven da jeg tryna.

[Gjest Gjest_Siri_*]

Forstår godt at du ble sint, det hadde jeg også blitt. Tror jeg hadde kommet til å kommentert det med et "takk for hjelpen"...

Utrolig at en far (hvis han var det) gir slike signaler til sin sønn. Det er ikke slik vi går fram for å oppdra ungene våre til å bli hensynsfulle og hjelpsomme.

Tror ikke det du opplevde er representativt for hvordan folk er. De fleste vil hjelpe i en sånn situasjon - i alle fall spørre hvordan det gikk! Jeg falt skikkelig på isen i vinter, og da var det en fyr som heiste meg på bena fortere enn jeg rakk å blunke... Tror til og med han kostet av meg snø samtidig!

Vi får håpe de som unnlot å hjelpe deg sitter igjen med dårlig samvittighet...

[Gjest Gjest]

Jeg tryna på sykkel tidligere i dag, og må innrømme at jeg blir litt sjokkert over folks oppførsel. Det skjedde på torget i byen der jeg bor og det var en del mennesker rundt meg da det skjedde. Blant annet satt det en mann med en guttunge på 8-10 år på en benk rett ved. Det gikk jo greit med meg, men jeg synes det er litt merkelig at ingen spurte hvordan det gikk eller noe. Tvert imot satt mannen og guttungen og flirte av meg da jeg kravlet meg opp og fikk samlet sammen sakene mine som selvsagt hadde falt ut av sykkelkurven da jeg tryna.

Ja, hvordan har verden egentlig blitt. Har på følelsen at det er en haug med selvsentrerte , empatiløse apekatter.

Jeg jobber innen akuttmedisin, og har sett mye rart når det gjelder enkelte menneskers hjelpsomhet.

Har opplevd at folket først blir intresert når politi og redningsvesen kommer til stedet. Og da har den minst hjelpsomme mest å fortelle...

Men det finnes unntak, mennesker som gjør alt for å hjelpe.

Og her har jeg også hatt en opplevelse selv, en situasjon hvor en dame snublet i en "avis snor" ogn jeg løp bort for å sjekke hvordan det gikk. Det hun svarte med var at jeg kunne stikke til "h....." og slutte å bry meg..så hvis vi alle hadde vært litt mere takknemlige og litt mere oppofrende for våre medmennesker, så hadde verden blitt et bedre sted..

[Gjest Blondie65]

Jeg har opplevd begge deler, men mest at folk har villet hjelpe.

Den gangen jeg hadde det absolutt verst med svimmelhet og oppkast der jeg holdt på å besvime midt på åpen gate fikk jeg ingen hjelp og det var vel den gangen det hadde hjulpet skikkelig med en vennlig sjel som kunne ha funnet en serviett/papir og litt vann fra bensinstasjonen like ved. Men neida - jeg var jo sikkert full eller ruset må vite, jeg hørte de nok der de huffet seg videre.

Sist jeg falt på sykkel kom en vennlig herre løpende - han kom etter meg og så det hele og stoppet ved siden av meg. Jeg hadde kommet meg opp selv, men han forsikret seg om at alt var bra. Det er sånn det bør være.

[Lyra]

Jeg har opplevd noe lignende, sklei på noen glatte steiner da jeg var og bada, havna mellom en stor stein og berget. Så lå jeg der og kava da, sleit veldig med å komme meg opp, hadde med meg tre småsøsken i 9-13 årsalderen som hjalp som best de kunne. Slo meg kraftig og var oppskrubbet og blodig både her og der. Og hele seansen ble observert av en far som var der sammen med sine to sønner, han satt 2 meter fra meg og leet ikke et øyelokk engang.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Godt å vite at det finnes mennesker der ute som har omtanke for sine medmennesker! Det var ikke det at jeg hadde behov for ambulanse eller noe sånt, jeg har bare fått noen skrubbsår og blåmerker, men at ikke en eneste person forsøkte å hjelpe eller spurte hvordan det gikk overrasket meg.

[generalen]

Spørs litt hvordan jeg faller/tryner.. Om jeg reiser meg rett opp igjen og jeg helt åpenbart greier meg selv, vil jeg helst ikke at noen ser meg en gang, det hadde vært ekstra flaut om noen kom bort og tok meg på skulderen med en "går det bra med deg, stakkars?".

Er ellers enig i at folk er lite behjelpelige i situasjoner det trengs, har opplevd det bl.a. i ulykker og utforkjøringer, men har heldigvis en del positive erfaringer også!

[Gjest Gjest]

Jeg prøver å hjelpe hvis jeg kan.

En gang var jeg like i nærheten av ei dame som snublet og falt så lang hun var. Jeg gikk rett bort og spurte hvordan det gikk og tilbød min hjelp. Men hun bare reiste seg opp og gikk videre med taktfaste skritt som om ingenting skulle ha skjedd. Hun var rød som en tomat og sikkert dritflau. Vondt fikk hun sikkert også, hun falt jo på brostein.

Hun takket ikke for at jeg tilbød meg å hjelpe, hun sa faktisk ingenting, så det kan gå andre veien også. Den utsatte som trenger hjelp kan også være den uhøflige part.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg tryner, så føles det dobbelt så ille om folk springer for å hjelpe meg.

Det kommer selvfølgelig an på graden av tryning, men stort sett håper jeg at ingen så hva som skjedde.

[SuperNova]

Dette er off topic, men jeg kom på noe som skjedde for et par år siden: Jeg gikk forbi Jacobs kirke, som er fast tilholdssted for gamle alkoholikere. Der så jeg en eldre kar som lå delvis i veibanen, og jeg ble redd for at kunne bli påkjørt. Så jeg snakket høyt og myndig til han, så han skulle høre meg gjennom rusen: - Går det bra med deg, eller? Svaret kom med svak, men bestemt stemme: - Hva faen tror du? Jeg ligger for helvete midt i veien!

Den fortjente jeg forsåvidt. Jeg kniste for meg selv, og mannen klarte for egen maskin å krabbe inn på fortauet.

[Nadir]

Jeg er ikke overrasket. Det er bare utlendinger som hjelper meg i slike situasjoner. Trist.