Den snille stemor?

[Kittie]

Jeg visste at min forlovede hadde et barn fra før, men at det skulle ha slik innvirkning på meg og mitt liv var jeg ikke forberedt på...Jeg visste IKKE hva jeg gikk til!

Annenhver helg kommer hans datter på 8 år, og :o da står vi på hodet. Alt må være gøy til enhver tid..og jeg må være med! Jeg føler meg av og til som en hushjelp, ettersom vi ikke har andre barn i hus er jeg ikke vant til roting, grising, 24t med tegnfilmer, utallige serveringer. Faren ser ikke tingene slik som jeg, trolig fordi det ikke er han som må rydde og vaske. Vi har en liten leilighet og vet ikke hvor jeg skal ta veien når datteren ligger i sofaen og spiser sine måltider..fordi hun MÅ se tv samtidig. Dette er rutiner de to hadde innarbeidet lenge før jeg flyttet inn, og føler det dermed vanskelig å blande meg inn for mye. Min samboer er redd for at datteren skal kjede seg og ikke ha lyst å være hos ham, derfor er "alt" lov hos oss. Jeg blir helt oppgitt av og til, og til tider kvir jeg meg når barnehelgen nærmer seg. Han er også "redd" eksen, så det meste rundt datteren foregår etter hennes vilje. Jeg biter tenna sammen og gjør gode miner til slett spill, men inni meg er det opprør. Jeg elsker min samboer over alt, og jeg er glad i hans lille jente og hun er veldig knyttet til meg, men MÅ det er være sånn som dette? Han er forøvring vanskelig når det gjelder å få barn med meg...livredd for å få et til helgebarn!

Jeg blir vedlig glad for andres synspunkter og erfaringer.... :cry:

[minniepus]

Jeg har ingen erfaring med helgebarn, men synes ikke det så ut som oppskriften på et langvarig forhold.

Vil du holde ut i lengden? Bør du?

Og hva når hun blir tenåring, når alt er lov hos pappa.

Han skal vel være far, ikke lekeplass.

[Gjest salma]

Heisann!

Hvis du søker etter gamle innlegg, vil du se at dette er et svært godt debattert område. Råder deg til å gjøre det, kanskje finner du noen gode tips? Mange i samme situasjon som deg her inne, skjønner du

Når det gjelder problemet ditt, skjønner jeg ærlig talt ikke helt hvorfor samboeren din ikke er med og vasker og rydder. Det er jo tross alt 1. to som bor der og han er en av dem og 2. det er hans datter som roter.

Skal du ha ansvar for henne, må det også følge med nødvendig myndighet, mener nå jeg. Det kan ikke forventes at du skal være en ren hushjelp. Enten tar han alt ansvaret, og all myndigheten selv, ellers må du også få bestemme så mye at det står i forhold til det du bidrar med. Mener nå jeg, da..

Uansett; lykke til!

[Fakse]

Dersom de har godt etablerte vaner på å ligge på sofaen mens de spiser, og på å rote i hele leiligheta, så må han da ha godt etablerte vaner på å rydde opp etter henne etterpå... I motsatt fall får du sørge for at han får det, det er ikke ditt ansvar!

[Gjest Anonymous]

Hvem ryddet og vasket leiligheten før du kom inn i bildet? :oops:

Går ut i fra at det var HAN?

Så hvorfor er det ikke slik NÅ?

Er du ansatt som hushjelp? :-?

De helgene hans datter er der, er det en selvfølge at HAN tar seg av det meste rundt henne... Lager maten, setter grenser, rydder og vasker etter henne. Det var jo slik før. Og hun har allerede en mor. Vær en venn.

Så fint at du tross alt har et godt forhold til henne. Det betyr nok en del for henne. Og sikkert for deg også,,,,,

Men ENTEN bør du ta en ORDENTLIG prat med han om dette, ELLER du "skygger banen" de helgene du vet at hun kommer. Kan hende far og datter ville sette pris på å få være litt alene også....Jeg snakker litt ut i fra min egen situasjon. Min sønn er hos sin far, og hans nye kone annenhver helg.

Men konen og min sønn har ikke noe godt forhold fordi hun er sjalu på han. Og han på sin side trenger alene-tid med sin far. For hun er ALLTID til stede.

Til og med når de går ut insisterer hun på å være med, selv om både far og sønn argumenterer vennlig med at de gjerne vil tilbringe litt tid alene sammen. Dette for å opprettholde og styrke båndene de to i mellom......

Har en mistanke om at hun ser min sønn som en trussel. OG DET ER SVÆRT SÅRENDE. Og jeg mener det er LAVT av henne å vise sjalusi mot et barn!!!!!!!!!!!

Det jeg vet (fordi jeg har en åpen kommunikasjon med min sønn, og hans far) er at HAN lager maten, rydder og vasker når sønnen min er der.

Ordner opp etter HAN altså. Men han liker faktisk å lage mat, og å vaske, litt spesiell,,,,,,(those were the days)

Men finn heller på noe annet de helgene hun er der i en periode, eller ta en grundig samtale med samboeren din om denne saken. FOR dette sliter jo på deg. Og du er vel ikke ansatt der som hushjelp heller...

Barn har kanskje litt lett for å bli bortskjemte hos faren når de er der så sjelden, for faren ønsker gjerne å gjøre mest mulig ut av de dagene han har til rådighet i måneden!!!!!!!

Og det er en positiv ting at barna har god kontakt med den av foreldrene de ikke bor sammen med........ikke sant....?

Håper dere vil lykkes....sammen!

[Ulrikke]

Min samboer har tre barn fra før, og har foreløpig "vanlig" samvær med dem.

Jeg har også til tider følt meg litt "til overs" eller "i veien" når ungene har vært her. Dette til tross for at vi kjøpte oss hus sammen, og ingen har flyttet inn hos den andre - vi startet med andre ord på scratch da vi flyttet sammen. Dette er helt klart en fordel.

Sambo tar den aller største jobben med ungene sine. Dvs at han lager det meste av maten, rydder opp, leker/underholder osv. MEN: han kan godt si til ungene at de må vente, for han holder på med noe. Han har ingen problemer med å be dem finne på noe selv, eller å se på at de kjeder seg. Så klart han gjerne vil at de skal trives hos oss, men ikke på en sånn måte at det blir julaften, Tusenfryd og 17.mai på en gang hver helg de er her - og gjett om jeg er glad for det. Han har heldigvis klare grenser, og ungene er greie (eldste er 8).

Ungene og jeg har fått et flott forhold, og ikke noe er bedre enn det. De hører like mye på meg som på faren, og faren hører heldigvis på meg hvis det er noe jeg synes burde være annerledes.

Det er ikke lett å være stemor, men det må være enda vanskeligere hvis hverdagen skal snus på hodet hver gang barna kommer. Jeg kan bare råde deg til å ta en alvorlig prat med samboeren din. Hvis han vet hvor glad du er i datteren hans, så burde han høre på deg med interesse!

Lykke til! Jeg vet at det ikke er lett, men så vanskelig som det er hos deg, burde det ikke være!

[Kittie]

Hei Ulrikke! Og takk for svar...jeg har tenkt på at å kjøpe et sted å bo sammen, burde gjøre ting noe lettere for meg. Kanskje jeg da ville fått mer innflytelse. En dyd at nødvendighet må da være loftstue, kjellerstue, hvor tegnefilmer kan sees uten at det ljomer i hele huset! Jeg blir nemlig sprø av de teite lydene....Litt av problemet hos oss er at min stedatter ikke har noen å leke med i nabolaget, dermed har hun lett for å kjede seg. Og da må det aktiviseres, og både far og datter syntes det best når jeg er med. burde sikkert vært glad for akkurat det (og det er jeg også), men av og til blir det litt slitsomt. Føler at alt som vedrører datteren er hårsårt og jeg må vokte mine ord, misforståelser kan lett oppstå! :-? Jeg er nå blitt en ivrig forkjemper for "overnattingsbesøk", alle er velkommen til oss, det er så mye kjekkere når hun har noen å være sammen med...

Kittie

[Gjest Anonymous]

:D Jeg syns det virker som om du er en flott stemor jeg! Fortsett sånn!

[Gjest Anonymous]

Lille venn, du er ikke alene

Jeg er selv stemor med helgebarn, og vet hvordan du har det.

Jeg fant tidlig min rolle i det hele; stelle i stand oppdekninger med alskens godt, være med på toalettet, lese godnatthistorier, tegne og modellere sammen med den lille prinsessen (som var 2 år da vi møttes). osv. osv. Mange, inkludert meg selv, går i den fella at de ser på ungen som en inngangsport til mannens hjerte, og legger derfor lista høyt når det gjelder oppmerksomhet og hjelpsomhet. Det høres kanskje kynisk ut, men er det ikke sånn?

Hos er det blitt en selvfølge at det er jeg som skal ta meg mest av henne (jeg er jo tross alt kvinnen i huset!), men etter som jeg har blitt mer klar over tingenes tilstand sier jeg også mer i fra. Vi har nå vært samboere i 3 år, så jeg føler meg også tryggere på situasjonen.

Jeg føler at det faktum at jeg tar en stor del av ansvaret for hennes velbefinnende (slik som du gjør) gir meg en soleklar medbestemmelsesrett ang. rutiner og oppførsel i hjemmet vårt. Uavhengig av hvem som bodde i der først, og tidligere "vaner" hos pappan og barnet.

Min samboer setter også tydelig pris på at jeg engasjerer meg i barneoppdragelsen. Og jeg hadde rett og slett ikke orket å ha en "gjest" i huset annenhver helg. Hos oss behandler vi jenta som om hun skulle vært vårt felles barn, og som om hun bodde hos oss permanent. Det blir litt feil dersom barna føler at de skal på "ferie" hver gang de skal til pappan. Det er ikke slik livet og hverdagen er, og det vet de. Det gjør heller at de får et noe kunstig forhold til faren sin.

Var jeg deg ville jeg ta en prat med mannfolket, og spørre i hvilken grad og på hvilken måte han ønsker at du skal delta i det hele. Så kommer du med ønsker om hvordan du gjerne vil ha det. Du sier ikke hvor lenge dere har vært sammen, men det høres ut som du er redd for å tråkke ham på tærne. Snakk med ham om det, så unngår du misnøye

Og forresten, lykke til

[La Guapa]

Hei,

Dette er som å lese om meg selv for en tid tilbake.

Min tilkommende har en pike på 7 år.

Hennes far har vært svært opptatt av at det skulle foregå noe KONSTANT når hun var hos oss.

Hun er hos oss annenhver uke i ca 5-6 dager.

Hun "tok over hjemmet" når hun var hos oss og jeg ble til luft.

Med det mener jeg ikke bare at jeg følte meg som femte hjul på vogna, men at våre felles husregler ble fullstendig neglisjert.

Fordi han vill at oppholdet skulle oppfattes som ytterst behagelig ble alle hennes måltider inntatt på sofaen (med søl som jeg måtte tørke opp).

Klærne hennes ble alltid sluppet rett ned hvor hun sto.Sko fulle av sand slengt rundt i gangen og på badet.

Rot-rot-rot på rommet hennes som hun aldri måtte rydde etter seg.

Sutring og skriketokter ble "belønnet" med snop.

Rett etter jobb måtte jeg pent finne meg i å handle inn hennes yndlingsretter, preparere dem og deretter bli med på diverse aktiviteter ute på kveldstid.

Sent på kveld skulle jeg bade henne, sitte på dolokket og holde henne med selskap mens hun badet OG lese på sengen, samt. gå inn til henne ørti ganger hvis hun ikke ville sove.

Jeg ble sendt på sofaen et par ganger også fordi hun ville sove i sengen sammen med pappaen og kom inn midt på natten.

Pappen hennes ble alltid FLY FORBANNA hvis jeg irettesatte henne på noen måte.

Tilslutt satte jeg ned foten og sa at dette fant jeg meg ikke i!!

Det er også MITT hjem.

Vi kjøpte leiligheten sammen.

Hun har det ikke slik hjemme hos moren sin, som vi har svært god kontakt med.

Der er det klare regler om å rydde og å sitte ved bordet under måltidene.

Samt. at sutring konstant ikke blir belønnet men dempet.

Hvorfor skal det være sirkus hver gang hun er hos oss?

Jeg fortalte rett ut at jeg gruer meg til de ukene hun kommer rett og slett fordi det sliter meg ut!

Jeg forlangte å få ha innflytelse når hun er hos oss og påberopte meg retten til å sette grenser i mitt eget hjem.

"du kommer aldri til å finne en kvinne så lenge du har dette forholdet til jenta di" sa jeg.

Og jeg gjorde det også klart at hun HAR en mamma og jeg har verken et ønske eller forestilling om å overta hennes rolle.

Derfor må han aktivt delta i å ta praktisk ansvar når hun bor hos oss!

Jeg passer selvfølgelig på å skryte av alle de flotte kvalitetene han har som far (for det har han).

Så JA, jeg kjenner problemstillingen din og jeg ringer fortsatt et par venninner av dattera og inviterer dem med på hyttetur hver gang vi skal dit.Det er mye morsommere for henne og DEILIG for oss (meg).

Slik får vi faktisk tid til å snakke om litt voksne ting også og litt kvalitetstid sammen som kjærester.

Jeg må legge til at mannen min er skiftarbeider og er borte stort sett hele den uka han ikke har datteren sin.Så jeg har avfunnet meg med å dele ham.Det var jeg nødt til.

Derfor er det svært viktig at ting fungerer og både hun og jeg får vår tid med gubben.

Jeg forstår også disse fedrene som er redde for at barna skal synes det er kjedelig hos far.De savner dem så fryktelig den tiden de ikke har dem.Det prøver jeg alltid å huske på når det røyner på som verst!

La Guapa :D

[Gjest Anonymous]

Hos er det blitt en selvfølge at det er jeg som skal ta meg mest av henne (jeg er jo tross alt kvinnen i huset!),

attte du sa?

hva i alle dager er logikken der..

kjønn har da ingenting med ansvar for barn å gjøre..

om man er foreldre eller ei derimot..!!

ellers hørtes det ut som om dere har en bra ordning..

reagerte bare VELDIG på den ene setningen!

[La Guapa]

:D Tror det var ironisk ment!

Det har lett for å bli slik at kvinnen i huset blir satt til alt det praktiske rundt særkullsbarn på besøk...

Hvorfor, ja det kan du spørre deg om.

Vi har ikke kommet særlig langt i ferden bort fra det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Man får nok som kvinne høre at en er uinteressert i sine stebarn om en ikke steller med dem.

I tillegg forventes det at du som stemor påstår at en elsker dem som sine egne (og trykker dem inn til sitt bryst fra dag en)

Som stefar får en mere tid på seg til å akseptere situasjonen, tror jeg.

Men som KVINNE forventes det at du blir ellevill og glad over oppgaven med å oppdra en annen kvinnes avkom.

Kvinnediskriminerende- JA uten tvil.

Legger vi kvinner opp til at det skal fortsette å være sånn: Ja -uten tvil!

Bare se hvordan vi reagerer om en kvinne sier at hun ikke ønsker seg barn!!!

La Guapa :D

[La Guapa]

:-? Posta to ganger,gitt