Ikke råd til å slå opp

[Gjest Gjest_Ann_*]

Jeg har tenkt en del i det siste, og jeg tror faktisk at jeg hadde vært singel nå, om jeg hadde hatt råd til å slå opp med samboeren min! Og det er jo egentlig ganske sykt..

Vi har vært sammen i to og et halvt år, og bodd sammen et år og 8 mnd..

Det første året var jeg helt overbevist om at jeg ikke kunne finne noen bedre enn han. Han var oppmerksom, kunne ikke fortelle meg nok hvor glad han var i meg, og hadde så mye overskudd til å være sammen med meg, og jeg tenkte; "dette er virkelig nor flott!"

Men nå er han bare sliten når han kommer hjem fra de tingene han driver med (jobb og dømming) at han nesten ikke ser på meg i løpet av kvelden. TVen og PCen får sitt.. Jeg tar meg selv i å bli like skuffet hver gang det begynner å nærme seg leggetid og vi enda ikke har hatt noe særlig form for samtale. Jeg føler meg som en dum unge som igjen har gledet meg til han skal komme hjem fra jobb. Jeh har sagt at jeg syns han er flink og står på å jobber og sånn, men at jeg syns det går utover forhpødet vårt at han er så sliten hele tiden. Han sier at det er mas og surving på jobben, og når han kommer hjem er det faen meg det samme her også!

For ca et år siden begynte vi å snakke så vidt om at vi kanskje kunne få barn sammen om et par år, da passet det så bra inn i planene våre. Men etter det har ting begynt å plage meg mer og mer. Vet et "uhell" ble jeg gravid i desember, og nå skal vi få baby i september. Jeg tenkte at vi er jo så glad i hverandre, og de praktiske tingene ligger godt til rette, at dette får gå. Jeg var virkelig innstillt på å få barn med han, og jeg klarte ikke tanken på abort da jeg skjønte at jeg skulle bli mamma. Og alenemamma vil jeg ikke bli.

Men jeg føler meg så alene i forholdet vårt, at jeg like gjerne kunne vært singel. Han klarer å såre meg hele tiden, og for meg virker han likegyldig til det meste her hjemme og meg. Han leve i sin egen boble.

Jeg har en kroninsk sykdom og jobber mellom 30 og 50% for ikke å bli sykere enn jeg trenger å være. Og med et barn blir det ikke akkurat aktuelt å jobbe noe mer! Dvs at om jeg slår opp med samboeren min må jeg flytte ut av leiligheten som han eier, og kaste bort penger på husleie, og leve svært enkelt for å kunne overleve. Nå har vi det fint og bekymringsløst økonomisk, og slik som det har blitt tror jeg det er den eneste grunnen til at jeg ikke har slått opp med han. -Jeg vil ikke ende opp som fattig og usosial alenemamma.

Hva tenker dere om dette?

[Gjest eline]

Situasjonen du er i er ingen hverken god eller lett situasjon.

Regner med du har snakket med han om dette som plager deg? Uansett er det kanskje på tide med en ny samtale ? Det virker jo som du har endel følelser igjen i forholdet?

Lykke til

[Gjest Gjest_Ann_*]

Jeg har snakket mye om dette, i flere mnd faktisk. Men jeg går alltid ut av samtalen med en følelse av at jeg ikke har fått svar på noenting, og han virker helt uberørt. Jeg blir skikkelig forvirra!

Jeg har følelser igjen, som kommer og går egentlig. Men jeg har det ikke bra i forholdet.

[Pupsilure]

Å lese boken; menn er fra mars, kvinner er fra venus, har fått meg til å forstå mannen min mye bedre. Anbefaler at du leser den. Menn og kvinner kan være svært så forskjellige, og det virker som dere har veldig dårlig kommunikasjon.

Skjønner at det må være en fortvilende situasjon for deg

[Gjest eline]

Jeg har snakket mye om dette, i flere mnd faktisk. Men jeg går alltid ut av samtalen med en følelse av at jeg ikke har fått svar på noenting, og han virker helt uberørt. Jeg blir skikkelig forvirra!

Jeg har følelser igjen, som kommer og går egentlig. Men jeg har det ikke bra i forholdet.

Mulig han ikke har skjønt alvoret? Mange mennesker skjønner ikke alvoret før man liksom står der med koffertene og sier at man flytter ut

Hvis du virkelig vil gå fra ham,forhør deg med nav og evt. sosialkontoret der du bor om støtte. Lykke til

[Gjest Gjest_Ann_*]

Kanskje jeg faktisk skal prøve det?

Det jeg aller helst vil er at forholdet skal fungere og gjøre meg lykkelig, men da må noe skje. Føler meg veldig alene om det meste. Også det å ha problemer med forholdet.

[Kamille86]

Å lese boken; menn er fra mars, kvinner er fra venus, har fått meg til å forstå mannen min mye bedre. Anbefaler at du leser den. Menn og kvinner kan være svært så forskjellige, og det virker som dere har veldig dårlig kommunikasjon.

Skjønner at det må være en fortvilende situasjon for deg

Signerer denne!!

[Gjest Gjest]

kjære trådstarter.

her tenker to ting.

kronisk utmattelses syndrom eller depresjoner?

min samboer var akkuratt slik du beskrev din samboer.

han virket likegyldig mot alt. dessuten kjente jeg at han hadde blitt tung til sinns.

vi er på to forskjellige kommunikasjons planeter, så jeg fikk aldri noe ut av samtalene mine med han.. eller, du kan kalle han en vegg.. han sa ikke stort, og det ble stort sett "nei.." "vet ikke" - svar fra han..

jeg måtte bestille legetime for han. for det gjorde han ikke selv. stoltheten veier mer enn noe annet.

jeg måtte også bli med han, for jeg viste at han bare kom til å sitte der.

vi fant ut av at han slet med depresjoner og han hadde også magesår. mange bekymrende og negative tanker som forårsaket dette magesåret.

men det er også arvelig belastet, så noe skyld skal også det ha.

han hadde aldri kommet seg til lege og fått hjelp hadde jeg ikke ringt og blitt med. han er og forblir et stabeist av en mann.

samboeren min var også så oppmerksom, possitiv og så søt det første året.

etter det så be han så tung..

han kom hjem fra jobb, så ikke på meg, sa nesten ingenting og la seg tidlig. virket ikke som han hadde noe livsgnist lenger.

jeg var faktisk så lei at jeg kasta han ut. jeg trodde han ga blaffen i meg og samlivet vårt. rett og slett likegyldig til alt annet enn pc spillingen. har skjønt d i ettertid at dette med overdreven pc spilling er å rømme fra en selv og virkeligheten man lever i. noe som føles bedre. han ville aldri finne på noe lenger, annet enn dataen sin etter jobb.

da var jeg lei tilslutt og kasta han ut. men så gikk det opp for meg. jeg tror jammen gutten har depresjoner. og jammen hadde jeg rett. jeg er så utrolig glad for at dette var depresjoner, og at det ikke var meg han var mindre glad i.

det er ikke dermed sagt at forelskelsen har gitt seg og han tar deg nå for gitt.. men at forelskelsen løftet han opp FRA depresjonene, og nå er det tilbake på samme spor.

det er ihvertfall slik jeg tenker med min samboer. magesåret kom etter mange års negative tanker og depresjoner.

nå er han mye bedre, og han har blitt så sprudlende igjen. og det kan ikke sammenlignes. nå gleder han seg til fremtiden med barn og hus, noe han ikke klarte å snakke om før. tenk hvis jeg ikke hadde funnet ut at han slet med seg selv.

jeg er så glad for at han fikk hjelp og at jeg så det.

[Gjest Gjest]

p.s han vil nok aldri innrømme at han har det. det gjorde ikke samboeren min før legen hans sa " ja!! du har depresjoner! " han ble sånn "åh? har jeg!"

han var så langt nede at han ikke klarte å være såpass selvreflektert å se seg selv i sin oppførsel.

jeg sier ikke at han har det, langt der i fra. men jeg ser de samme tegnene..

ta å googl det litt

[Gjest brutal_mann]

Og skru av tv og gå og legg dere klokken 2000!

[I Grosny]

Og skru av tv og gå og legg dere klokken 2000!

Dette er det mest geniale innlegget jeg har lest på lenge! TVbruk og søvnmangel er noe som slitere veldig hardt på mange mennesker. Nok søvn og kos i senga er lykkebærende.

[Gjest Gjest_Ann_*]

Jeg tror ikke han har depresjoner eller er syk på noen måte i det hele tatt. Og jeg vet litt om emnet. Og faktisk har jeg kronisk utmattelsessyndrom:P Men fungerer ganske bra, har gjort de siste tre årene :-D

Jepp, jeg er helt enig det med tven. Egentlig ville jeg ikke at vi skulle ha tv heller, men der fikk jeg ikke helt viljen min. Jeg foreslår stort sett hver kveld at han også kan komme og legge seg når jeg legger meg. Da kan vi snakke litt sammen og kose litt før vi sovner. Men han vil alltid sitte oppe "litt til" og se på tv eller spille..

[Gjest Smaragd]

Jeg tror ikke han har depresjoner eller er syk på noen måte i det hele tatt. Og jeg vet litt om emnet. Og faktisk har jeg kronisk utmattelsessyndrom:P Men fungerer ganske bra, har gjort de siste tre årene :-D

Jepp, jeg er helt enig det med tven. Egentlig ville jeg ikke at vi skulle ha tv heller, men der fikk jeg ikke helt viljen min. Jeg foreslår stort sett hver kveld at han også kan komme og legge seg når jeg legger meg. Da kan vi snakke litt sammen og kose litt før vi sovner. Men han vil alltid sitte oppe "litt til" og se på tv eller spille..

Er du alltid hjemme når han er hjemme?

Jeg mener - får han "hjemme alene" tid?

Dett var en faktor til at jeg og eksen min gikk i fra hverandre, vi hadde ikke våre egne liv lenger, bare "oss".

Jeg var aldri alene hjemme og fikk gjøre ting JEG ville, og se de programmene på TV som JEG ville se.

Alle trenger vi litt tid for oss selv, til å bare tenke på seg selv!

Med samboeren min nå, er jeg blitt flink å ha aktiviteter i ukene. jeg er på kor og på trening to av dagene, sånn at han har alenetid hjemme.

Jeg har sagt til han at jeg vil ha det samme, så han har en dag i uken der han jobber til rundt åtte-ni, så jeg får "min" tid hjemme

Tro det eller ei folkens, men dette er en viktig ting å gjøre! Man er fortsatt to personer, selv om man ellers gjør alt sammen

[Gjest Gjest_Ann_*]

Er du alltid hjemme når han er hjemme?

Jeg mener - får han "hjemme alene" tid?

Dett var en faktor til at jeg og eksen min gikk i fra hverandre, vi hadde ikke våre egne liv lenger, bare "oss".

Jeg var aldri alene hjemme og fikk gjøre ting JEG ville, og se de programmene på TV som JEG ville se.

Alle trenger vi litt tid for oss selv, til å bare tenke på seg selv!

Med samboeren min nå, er jeg blitt flink å ha aktiviteter i ukene. jeg er på kor og på trening to av dagene, sånn at han har alenetid hjemme.

Jeg har sagt til han at jeg vil ha det samme, så han har en dag i uken der han jobber til rundt åtte-ni, så jeg får "min" tid hjemme

Tro det eller ei folkens, men dette er en viktig ting å gjøre! Man er fortsatt to personer, selv om man ellers gjør alt sammen

Jepp, var en periode, helt til for et år siden at jeg alltid var hjemme når han var det. Det klarte han å si ifra selv, at de få gangene han var alene hjemme så digga han det. Men jeg begynte i en jobb som faktisk stort sett har helt omvendte arbeidstider enn han, så nå er virkelig ikke et problem lenger..

[Gjest Gjest]

Synd at du føler at forholdet ikke er helt ok. Med graviditet så burde det ikke vært sånn. Om forholdet er liv laga vet du kun selv. Kanskje ikke i dag, men senere. Jeg hadde kjempet videre. Når barnet er født så blir hele deres tilværelse snudd på hode. Se hvordan det påvirker dere som par og hvordan han er som far. Kanskje mannen er rimelig vettaskremt for det ansvaret han vet kommer? Uansett så har dere en vei å gå når det gjelder kommunikasjon.

Jeg valgte selv å bryte et forhold som ikke var ok. Som en skrev her så våknet ikke mannen da jeg nærmest sto med kofferten. Jeg trodde han skulle skjønne hva han mistet, men det var visst helt ok.

Man har alltid råd til å bryte et forhold. Jeg sto med to små da jeg valgte. Tøffe tak selvfølgelig, men det gikk. Du kan dersom du virkelig vil, men da må du være villig til å leve stramt. Lenge. Ditt valg.