Vil at sønnen min skal flytte til meg

[rørehue]

Jeg har en sønn på 11 år, med min eksmann.

Vi ble skilt for 3 år siden. Det første året bodde sønnen vår en uke hos hver.

Så flyttet jeg ett stykke unna, til min nye samboer, ca 45 min med bil, og siden vi da bare hadde en bitteliten leilighet, ble sønnen min da boende hos sin far, og var hos oss i helger osv.

Nå har vi fått oss ett stort hus. Jeg har veldig lyst til å få sønnen min til å flytte til oss, da må han bytte skole osv, han skal opp i 6 klasse nå.

Hva er egentlig sjansen for at jeg får gjennomslag for dette?

Tenker på at han må bytte miljø, skole, venner osv.

Blir det sett på som det beste for gutten å fortsette å bo der han bor nå? Faren er gift på nytt, (med henne han var utro med da vi var gift, og som var grunnen til skilsmissen).

Har jeg overhodet noen sjanse?

[Gjest Gjest]

Hva ønsker sønnen din?

[Amalie_85]

Hva ønsker sønnen din?

Dette tenkte jeg og på. Hva tenker din sønn om å flytte?

Og hvor godt sammarbeid har du og barnefar? For da kan du jo ta det opp med han først, slik at dere sammen kan kanskje finne en måte å spørre sønnen deres på om han vil flytte eller ikke. Syns hvertfall ikke du skal prøve å kjempe til deg sønnen deres uten å høre hva han har å si selv. Og å spørre direkte kan og være litt komplisert for barn, for de vil jo ikke såre hverken far eller mor.

[Gjest Blondie65]

Hva ønsker sønnen din?

Ja det lurer jeg også på.

Hvilken rett har du egentlig til å prioritere og prioritere bort sønnen din pga ditt nye liv på denne måten?

[Gjest Gjest_hei_*]

Dette bør da være helt og holdent barnets avgjørelse. Selv om han fremdeles kan "tvinges" ettersom han ikke har fylt 12 år, er det hans liv som berøres i aller størst grad. Stabilitet, venner o.l. er viktigere enn at han skal flytte til deg bare fordi du nå har plass til ham.

Jeg har selv tatt samme avgjørelse som deg, dvs. latt pappa få hovedomsorgen. Selv flyttet jeg pga. utdannelse, og ønsker selvsagt at barna mine kan bo sammen med meg igjen en dag. Men det får være når de selv ønsker det. Frem til det er jeg glad for at de har stabilitet i livet sitt.

[rørehue]

Sønnen min ønsker å flytte til meg. Men han er bare 11 og kan dessverre ikke bestemme dette selv.

Og å bli enig om noe med faren nytter ikke, han er håpløs å snakke med dessverre.

Er ikke snakk om min rett til å prioritere han han bort eller ikke når d passer meg, ting har blitt som de har blitt nå pga forskjellige ting, som jeg ikke akkuratt tenker utdype så veldig her.

Gutten vil bo hos oss, vi vil ha han her, men jeg vet også at faren vil ikke at han skal flytte. Jeg hadde da ikke prøvd å tvinge ungen til å flytte om han ikke ville d selv.

Så d jeg egentlig lurte på er om noen her kanskje har vært borte i lignende saker, og hvordan d i tilfelle gikk?

[Gjest Blondie65]

Barnets ønske blir lagt stor vekt på av retten. Og det er dit du må. Men du bør kanskje vente til han er fylt 12.

[rørehue]

Ja det er kanskje best, men d er helt år til det

[Gjest Blondie65]

Ja det er kanskje best, men d er helt år til det

Hva betyr et år? Ingenting det går fort. Det betyr at det blir lettere for deg å få han til deg fordi han i et helt år har ønsket dette og at han er over 12.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Om gutten selv vil, og er innforstått med alle endringene i livet hans en flytting vil medføre, SKAL hans mening veie tungt. Til neste år er det han selv som bestemmer hvor han vil bo, innenfor rimelighetens grenser.

Ring familievern og snakk med dem, kanskje kan dere ta et møte der for å diskutere saken, og pappaen kan informeres om at han plikter å rette seg etter guttens ønske.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Det finnes ingen 12 års grense på dette, barnet kan på ingen måte bestemme hvor han skal bo. Tidligere skulle barn få si sin mening og bli hørt fra de var 12 år, nå er denne grensen på 7 år. Barnets mening skal vektlegges sterkere jo eldre de blir.

Hvis far ikke vil la barnet flytte, så er eneste måte å gå rettens vei og her kan barnet få uttale seg. Utfallet vil avgjøres på grunnlag av mange ting, det skal gjøres et helhetssyn av situasjonen. Men jo mer moden og innsiktsfull i egen situasjon barnet er jo mer vil dets ønske bli vektlagt.

[Gjest Blondie65]

Det finnes ingen 12 års grense på dette, barnet kan på ingen måte bestemme hvor han skal bo. Tidligere skulle barn få si sin mening og bli hørt fra de var 12 år, nå er denne grensen på 7 år. Barnets mening skal vektlegges sterkere jo eldre de blir.

Hvis far ikke vil la barnet flytte, så er eneste måte å gå rettens vei og her kan barnet få uttale seg. Utfallet vil avgjøres på grunnlag av mange ting, det skal gjøres et helhetssyn av situasjonen. Men jo mer moden og innsiktsfull i egen situasjon barnet er jo mer vil dets ønske bli vektlagt.

Men det er faktisk rettspraksis på at hvis barnet har et ønske om å flytte til den andre forelderen eller ønsker endret samværsordning så blir dette tillagt stor vekt. Dette også i tilfeller der det er opplagt at barnet har blitt manipulert, lokket med penger etc for å ramme den andre forelderen. Slik manipulasjon er vanskelig å bevise og da står man igjen med barnets ønske som er å flytte.

Familievernkontoret er et nødvendig stopp før rettssak fordi man må mekle først.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Ja opptil 3-4 obligatoriske timer på familivernkontor må gjennomføres for å få en ærklæring som gjør at du kan gå rettens vei.

Men jeg kan ikke tro at noe familievernkontor vil fortelle far at han plikter å følge barnets ønske, det mandatet har de ikke så vidt meg bekjent.

Familievernkontoret kan ikke bruke rettspraksis som mal, de kan aldri vite hele guttens situasjon. Så vidt jeg vet så skal familieverkontoret være upartisk og prøve å bringe partene til en felles løsning, å ta den enes parti vil ofte føre til større konflikt.

En rettsak vil (forhåpentligvis) få frem alle sider av saken, og der kan en avgjørelse taes.

[Gjest Blondie65]

Ja opptil 3-4 obligatoriske timer på familivernkontor må gjennomføres for å få en ærklæring som gjør at du kan gå rettens vei.

Men jeg kan ikke tro at noe familievernkontor vil fortelle far at han plikter å følge barnets ønske, det mandatet har de ikke så vidt meg bekjent.

Familievernkontoret kan ikke bruke rettspraksis som mal, de kan aldri vite hele guttens situasjon. Så vidt jeg vet så skal familieverkontoret være upartisk og prøve å bringe partene til en felles løsning, å ta den enes parti vil ofte føre til større konflikt.

En rettsak vil (forhåpentligvis) få frem alle sider av saken, og der kan en avgjørelse taes.

Familievernkontoret skal bare mekle - dersom partene ikke blir enige må de gå til retten. Familievernkontoret forholder seg ikke til rettspraksis fordi de ikke kan dømme - dersom partene ikke blir enige må de i retten.

Familievernkontoret har ikke anledning til å fortelle noe som helst til foreldrene om hva de plikter utover å lytte til barnet i forhold til hva barneloven sier.

Jeg har ikke sagt noe sted at familevernkontoret forholder seg til rettspraksis - jeg har sagt at dersom partene ikke blir enige så må de i retten for å avgjøre dette og i retten blir barnets ønske tillagt stor vekt.

[Gjest Gjest]

Hva er egentlig sjansen for at jeg får gjennomslag for dette?

Tenker på at han må bytte miljø, skole, venner osv.

Blir det sett på som det beste for gutten å fortsette å bo der han bor nå? Faren er gift på nytt, (med henne han var utro med da vi var gift, og som var grunnen til skilsmissen).

Har jeg overhodet noen sjanse?

At faren var utro vil jeg anta ikke tillegges særlig vekt uansett hvilken instans man snakker med. Og gutten kan ikke bestemme selv før han blir 18 - men når han er 12 skal hans mening tillegges stor vekt.

Han må være klar over hva han begir seg ut på, og kanskje ville det være greit å vente til ungdomsskolen, ikke vet jeg:) Jeg vet jo heller ikke om han vil flytte til deg fordi han savner deg, har det mindre bra hos faren sin, eller om han bare vil tekkes deg litt - trøste deg liksom:) Kan hende han mener det helt oppriktig også - for alt det jeg vet.

Men dere som foreldre må også kunne se på hva som er best for han! Vil han f det mye bedre hos deg enn hos faren? Og hvorfor det?

[Gjest Gjest]

Gutten kan bestemme hvilken forelder han vil bo hos når han blir 15 år.

Han skal bli hørt når han er 7 år og når han har blitt 12 så skal det legges stor vekt på hva han har å si.

Det er klart at du har en sjangse. Alle har en sjangse men det kommer ann på årsakene til at han vil flytte samt dine motiver. Uten at du sier hvorfor han vil flytte så blir det vanskelig å si noe mer.

Ønsker ham lykke til.

[boomerang]

Gutten kan bestemme hvilken forelder han vil bo hos når han blir 15 år.

Han skal bli hørt når han er 7 år og når han har blitt 12 så skal det legges stor vekt på hva han har å si.

Nå er ikke jeg vel bevandret i lovverket, men hvor står det at barnet selv kan bestemme hvor han eller hun skal bo ved fylte 15 år? Det eneste jeg finner i barnelova er:

Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå er ikke jeg vel bevandret i lovverket, men hvor står det at barnet selv kan bestemme hvor han eller hun skal bo ved fylte 15 år? Det eneste jeg finner i barnelova er:

Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Hei igjen.

Jeg var brennsikker på at jeg leste det et eller annet sted da jeg selv søkte på lignende informasjon.

Må bare beklage dersom dette ikke stemmer. Har prøvd å få dette bekreftet men kan ikke finne det selv.

Beklager igjen.

[Gjest Gjest]

Meg igjen her.

Var ikke denne linken litt interessant?

http://www.lnu.no/barnifokus/12aar_spm.html

[Rosalie]

Meg igjen her.

Var ikke denne linken litt interessant?

http://www.lnu.no/barnifokus/12aar_spm.html

Og den plakaten der var i høyeste grad veldig misvisende.